miniatyr|Mørkeblått: EU-land med euro. Lyseblått: EU-land uten euro. Stabilitets- og vekstpakten er en samling regler vedtatt av EU. Pakten legger begrensninger på eurolandenes handlefrihet i finans- og skattepolitikken. Medlemmene av Den økonomiske og monetære union er etter pakten forpliktet til å unngå budsjettunderskudd og statsgjeld over en viss størrelse i forhold til BNP.
Historie Stabilitets- og vekstpakten ble vedtatt i Amsterdam i 1997, med hjemmel i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. Pakten er del av regelverket til Den økonomiske og monetære union.
Allerede Maastricht-traktaten fra 1992 inneholdt krav til medlemsstatene om å unngå underskudd på mer enn 3 % av bruttonasjonalprodukt (BNP), og offentlig gjeld til 60 % av BNP. Stabilitets- og vekstpakten er også etter 1997 endret flere ganger.
Kravene til økonomisk politikk Pakten inneholder to hovedkrav til medlemmene:
Landets budsjettunderskudd kan ikke overstige 3% av landets BNP. Landets offentlige gjeld kan ikke overstige 60% av landets BNP.
Reglenes formål er å sikre budsjettdisiplin og forebygge inflasjon. De svarer til konvergenskriteriene for å innføre euroen. Pakten er del av regelverket til Den økonomiske og monetære union.
Kritikk Det er reist kritikk mot stabilitets- og vekstpakten, blant annet ved å hevde at landene som følge av taket på budsjettunderskuddet, vil ha vanskeligere for å bekjempe arbeidsledighet med bevilgninger over statsbudsjettet.
Referanser
Kategori:Den europeiske union Kategori:1997 i Europa