thumb|Predikanten Hywel Harris praktiserer «helbredelse ved bønn» under et møte i en metodistkirke i Llandrindod Wells i 1950. Evnen til å kurere syke på medisinsk uforklarlig vis, anses av mange kirkesamfunn, særlig innenfor karismatisk kristendom, som en nådegave fra Gud. Helbredelse ved bønn er det å gjøre syke mennesker friske ved å be om hjelp fra en guddom, eller det å bli frisk etter en slik bønn. I kristendommen tolkes denne typen helbredelse forskjellig i ulike kirkesamfunn. Praksisen med offentlig håndpåleggelse er særlig utbredt innenfor karismatisk kristendom der en anser at visse helbredere kan oppnå medisinske mirakler som bønnesvar fra Gud.Arne Helge Teigen 2013: Sykdom og helbredelse Forbønn for syke er imidlertid vanlig i alle kirkesamfunn, for eksempel som del av gudstjenesten i Den norske kirken.Ordning for hovedgudstjeneste 35 Fra Den norske kirkes gudstjenestebok 2011 (PDF)
Vitenskapelige undersøkelser har ikke påvist noen klinisk effekt.Erik Tunstad i forskning.no 2003: Helbredelse ved bønn virker ikkeFrode Emil Frøyland & John David Johannessen: Helbredelse ved kristen bønn – Skjer det og kan det eventuelt dokumenteres (PDF av studieoppgave ved Det medisinske fakultet, UiO 2005)
Helbredelse ved bønn i kristen tradisjon
Det er mange fortellinger om helbredelser i Bibelen.I Det nye testamente er ordet for helbredelse, θεραπεύω, brukt i Matteusevangeliet: 4,24; 8,7 og 16; 10,8; 12,15 og 22; 14,14; 15,30; 17,16 og 18; 19,2; 21,14; Markusevangeliet: 1,34; 3,2 og 10; 6,13 Lukasevangeliet 4,23 og 40; 10,9; 14 Johannesevangeliet 5,10; Apostlenes gjerninger 4,14; 5,16; 8,7; 28,9 Ifølge Det nye testamentet i Bibelen var helbredelse av syke en del av tjenesten til Jesus' og de første kristne.Matt 4,23
I Danmark er det bevart rundt tyve private håndskrevne bønnebøker fra katolisismens siste 50 år (1470-1520) skrevet av adelsdamer og birgittinernonner. Det er gjerne bønner på latin, svensk eller tysk, oversatt til dansk av kvinnene og skrevet på pergament. I innledningene fortelles ofte om mirakuløse helbredelser som har hendt, og tro på bønners magiske krefter. Tro og overtro blandes når en bønn som minner om Kristi tornekrone, menes å fjerne hodepine om man legger hodet skiftevis mot høyre og venstre mens bønnen leses. En fødsel går angivelig lettere om man leser en spesiell bønn over vann som den fødende deretter skal drikke. En særlig fremgangsmåte rundt lesingen av noen bønner vil røpe fremtiden. Skribentene fant trøst og fred i å betrakte Kristi lidelser, som beskrives detaljert og med stor innlevelse. Tilliten til helgeners forbønn og hjelp i alle livets forhold virker nærmest absolutt. Sentralt står jomfru Maria som kalles «meglerske mellom Gud og mennesker» i en bønn.Martin Schwarz Lausten: Danmarks kirkehistorie (s. 96-97), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7
Forsøk på helbredelse av syke personer, utført foran store forsamlinger, er i dag vanligst i karismatiske miljøer. Det kan for eksempel forekomme under møter i grupper som har røtter i pinsebevegelsen. Helbredelsen skal kunne skje gjennom bønner eller håndspåleggelse, på samme måte som i healing ved alternativ behandling. Troen på mirakuløs helbredelse kan også omfatte forestillinger om at sykdommer skyldes demoner og at en kan fjerne plager ved å drive ut onde ånder.
Enkeltpersoners angivelige evne til å gjøre folk friske ved hjelp av tro, blir av mange kristne ansett som en nådegave. Dette skal være spesielle ferdigheter som Gud har gitt til (visse) troende via Den hellige ånd.Om nådegaver og disiplenes oppdrag i Evangeliet etter Markus, kapittel 16 , vers 15-18 Tilheling fra sykdom tolkes da som et under som Gud har utført og gitt som svar på en bønn. Den som påstås å ha fått fått «helbredelsens nådegave», legger hendene på den syke i henvendelsen til Gud, men retter gjerne bønnen om bedring til Jesus, Guds sønn, for eksempel formulert som «i Jesu Kristi navn».
Ubesvarte bønner, det vil si når de syke ikke blir bedre, forklares teologisk på flere måter. Noen skylder på manglende eller svak tro hos pasientene, andre mener at en allmektig og allvitende Gud kan ha gode grunner for ikke å oppfylle ønsker og svare med bedring, men at mennesker ikke har Guds innsikt og kan forstå hans planer.
Karismatikernes helbredelsesmøter kjennetegnes gjerne av følelsesladde taler, medrivende musikk og lovsang som skaper samhørighet og gir psykisk kraft og håp hos den syke. Inntrykkene kan også ha en sterk suggestiv virkning som forsterker opplevelsen. Samlinger der det foregår aktiv helbredelse, inneholder ofte også kollekt og forespørsler om pengegaver. Rike faith healers, troende helbredere, er særlig kjent fra evangelikalsk kristendom og herlighetsteologi i USA. Der kan pastorer framstå som en slags superstjerner i megakirker eller som berømte televangelists med egne radio- og TV-sendinger.
Helbredelsespredikanter i Norge Av predikanter i Norge som hevder de kan helbrede, var Aage Samuelsen (1915–1987) blant de første. Han var en underholdningsartist som ble pinsevenn etter en vekkelse i 1944, startet Maran Ata-bevegelsen i 1958 og ble landskjent for sin friske forkynnelse og livlige musikk under en rekke frikirkelige folkemøter. Flere leger kritiserte imidlertid Samuelsen for at han frarådet syke å oppsøke medisinsk hjelp. Mange mente også at han brøt kvakksalverloven,Norsk biografisk leksikon om Aage Samuelsen en lov som gjaldt fram til 2004 da den ble erstattet av loven om alternativ behandling av sykdom.
I nyere tid har blant annet Svein Magne Pedersen blitt kjent for sin omfattende virksomhet basert på forbønn for syke. Han har også fått kritikk for å selge bønnetjenester via telefon siden 1992.Reportasje i vg.no i juni 2018 om «mirakelpredikanter» Også Jan Hanvold har fått kritikk for «skråsikre løfter» om helbredelser, og sammenblanding av frelse og penger, som han har formidlet til syke og ressurssvake gjennom fjernsynsprogrammer på den kristne TV-kanalen Visjon Norge.vg.no 14. desember 2017: Biskop med hard kritikk av betalt helbredelse hos Visjon Norge
Foruten i Maran Ata forekommer bønn for syke i mange frikirkelige menigheter i Norge, for eksempel i forsamlinger tilknyttet De Frie Evangeliske Forsamlinger (De frie venner), Trosbevegelsen og OASE-bevegelsen.
Kontroversene knyttet til helbredelsespredikanter og kvakksalverloven ble aktualisert i filmen Broder Gabrielsen som ble spilt inn i 1966. Aage Samuelsen mente at hovedpersonen i historien var en etterligning av ham, og truet NRK med rettssak for å stanse visning av filmen.
Andre medisinske mirakler i kristendommen Den hellige kilden i Lourdes i Sør-Frankrike skal ha bidratt til mirakuløse helbredelser, Arne Johan Norheim i Tidsskrift for den norske legeforening 2009: «Mirakuløs helbredelse i Lourdes?» og er ett av de viktigste valfartsstedene i den katolske verden med rundt fire millioner pilegrimer hvert år.[Store norske leksikon om religion i Frankrike] Den katolske kirken mener at det i Lourdes i årene 1946-72 forekom 22 tilfeller av mirakuløse helbredelser, det vil si som ikke kunne forklares medisinsk.Kværne, Per; Vogt, Kari; Løkeland-Stai, Espen: «Religion i Frankrike» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. desember 2022 fra
I den katolske kirke anerkjennes helbredende evner hos flere personer, blant andre den italienske fransiskanermunken Padre Pio (1887–1968) som ble saligkåret i 1999.
Kristne advarsler mot mirakuløse helbredelser Mange kristne advarer mot helbredelse og under som bevis på at virksomheten er «av Gud». Aktive helbredere kan ifølge Jesus råd i Matteusevangeliets kapittel 24 like gjerne være tegn på vranglære: «For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill.»Matt 24, 24 Kristne kritikere kan isteden oppfordre til forbønn for den syke der hen er, uten at de belastes med et stort publikum.
Kristne kan også ha ulike tolkninger av oppfordring om håndspåleggelse. Dessuten avviser de fleste læren om besettelser og eksorsisme som ubibelsk og mener at slik helbredelse har ført til store lidelser.
Troens bønn
Ifølge Jakobs brev kapittel 5 kan en bruke «troens bønn» som forbønn, altså en bønn for andre, for å hjelpe de syke. Når det her står at «Herren skal reise ham opp» kan det tolkes som at Gud kan gjøre den syke frisk, men også hjelpe ved å gi ham eller henne styrke til å bære sykdommen.
Helbredelse i alternativ behandling
I alternativ behandling kan en skille mellom healing som er spirituell, det vil si der kreftene sies å komme fra gudommelige makter, og helbredelse ved tro, der healeren i samarbeid med pasienten bygger opp en tro på bedring.Poul Fersling, Finn Stefánsson, Nils Engelbrecht: healing i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 1. august 2018
Se også Healing Sykesalving Helbredelse Bønn
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Alternativ behandling Kategori:Kristen teologi Kategori:Matteusevangeliet Kategori:Markusevangeliet Kategori:Apostlenes gjerninger Kategori:Jakobs brev
en:Faith healing