Formaning (gresk og teologisk parenese) er såkalt "Sterk oppfordring", som går ut på å veilede og refse rundt moralspørsmål og vise vei for han/hun/de formaningen er rettet mot.
Formaning er avledet av det nedertyske vormanen; eg. be inntrengende, og har betydningen en belæring. Ordet anvendes særlig om litterære tekstavsnitt med formanende innhold. I bibelsk tekster uttrykker formaningene den kristnes etikk, og gjenkjennes i stor grad blant Paulus sine 13 brev i Det nye testamente. Brevsjangeren som Paulus bruker består av fire deler, en inngangs-hilsen - et takkeavsnitt - formaninger - og en avslutning.
Formaning forkommer også i verdslig litteratur, hos f.eks de sene epikureerne og i stoisismen. Brevene i Det nye testamente henter sine avsnitt fra samme litterære tradisjon som disse. Formaninger er normalt almengyldige og kan virke banale, men har tydeligvis, som det sees av utbredelsen, hatt en viktig funksjon, som oppmuntring og påminnelse til at leve det rette liv.
Karakterisering
Parænesen karakteriseres ofte ved tre forhold: Ikke situasjonsbestemt: Det vil si en formaning til en adferd, som man derfor altid bør praktisere. "Vær alltid glade." – 1 Thess 5,16 Konvensjonell moral: Det vil si en moral som allerede er kjent og akseptert. "Kjødets gjerninger er velkendte: Utukt, urenhet, utsvevelser..." – Gal 5,19 Kompositorisk tilfeldig: Den formanende teksten synes ikke logisk oppbygd, men bare en rekke henvisninger til et moralsk univers. "Kjærligheten skal være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode." – Rom 12,9
Dyds- og lastekataloger Særlige typer af formaninger er de såkalte dyds- og lastekatalogene, hvor der oppramses en rekke dyder eller laster, som leseren så enten skal bestrebe seg på eller avholde seg fra. I det nye testamente findes de mange steder, som Gal 5,19-23:
Hustavler En anden typer er hustavlene, hvor der gis formaninger til henholdsvis husfaren, hustruen, barna og slavere, som f.eks. i Paulus' brev til kolosserne 3,18-22:
Referanser
Kategori:Etiske konsepter Kategori:Teologi