Edith Kermit Carow Roosevelt (født 6. august 1861, død 30. september 1948) var president Theodore Roosevelts andre ektefelle. Hun fungerte som USAs førstedame i hans presidentperiode fra 1901 til 1909, og var også USAs andredame i 1901. Roosevelt var den første som ansatte en lønnet sosialsekretær på fulltid. I hennes periode som førstedame ble det opprettet en stab av offisielt ansatte personer. Hennes formelle middager og seremonielle prosesjoner gjorde posisjonen som førstedame mer prominent enn tidligere.
Tidlige liv Edith Roosevelt ble født i Norwich i Connecticut som datter av handelsmannen Charles Carow (1825–1883) og Gertrude Elizabeth Tyler (1836–1895). Gertrudes far Daniel Tyler (1799–1882) tjenestegjorde som Unionsgeneral i den amerikanske borgerkrigen.
Edith Roosevelts yngre søster var Emily Tyler Carow (1865–1939). Hun hadde også en bror, Kermit (februar 1860 – august 1860), som døde ett år før hun ble født. Hennes bros fornavn «Kermit», fikk hun som mellomnavn. Det var etternavnet til en grandonkel på farssiden, Robert Kermit.
Edith Roosevelt var i oppveksten kjent som «Edie».
Hun vokste opp i en brownstone-bygning på Union Square i New York City-bydelen Manhattan. I huset ved siden av bodde Theodore «Teddy» Roosevelt (1858–1919). Edith var bestevenninne med hans yngre søster Corinne (1861–1933).
Edith, Corinne, Teddy og Elliot hadde sine tidlige skoleår sammen i Roosevelt-familiens hjem med adressen 28 East 20th Street. Edith Carow gikk deretter på Miss Comstock's finishing school.
Selv om Edith og Teddy kan ha hatt en ungdomsforelskelse, falmet dog forholdet i perioden Teddy studerte ved Harvard University. Mens Teddy gikk på Harvard møtte han Alice Lee. Teddy og Alice giftet seg i 1880. Edith var en av gjestene i bryllupet.
Ekteskap Alice Lee Roosevelt døde 14. februar 1884, to dager etter at hun fødte deres eneste barn, datteren Alice. Teddy og Edith vekket til live sitt forhold i 1885. De giftet seg i St George's Hanover Square Church i London den 2. desember 1886. Teddys forlover var Cecil Spring Rice, som senere tjenestegjorde som britisk ambassadør til USA under den første verdenskrigen og hadde et nært vennskapsforhold til paret så lenge han levde.
Etter hvetebrødsdagene bodde de i Sagamore Hill på Long Island i delstaten New York.
Edith og Theodore Roosevelt hadde et nært forhold, men det var klart at Edith var hans andre kone. Hans første kone, Alice, var en pen dame som døde allerede i en alder av 23 år, så Theodore husket henne på den måten. Mange personer, inkludert hans søstre, var overrasket over forlovelsesutlysningen til Theodore og Edith i New York Times. Theodore viste sin manglende evne til å komme seg videre etter sin første kones død. Han kalte sin første datter «Baby Lee», i stedet for «Alice».
Sammen oppdro paret Alice (Teddys datter fra hans tidligere ekteskap) og deres egne barn: Theodore (1887), Kermit (1889), Ethel (1891), Archibald (1894) og Quentin (1897).
I 1888 ble Theodore oppnevnt til United States Civil Service Commission, hvor han tjenestegjorde inntil 1895. Samtidig som Edith støttet sin mann i hans valg om å akseptere posten, var hun dog redd for at hennes tredje graviditet ville tvinge henne til å oppholde seg i Sagamore Hill. Kermit Roosevelt ble født 10. oktober 1889 og tre måneder senere flyttet Edith til Washington med sine barn. I løpet av denne perioden ble Edith og Henry Adams nære venner.
Theodore stilte ikke som kandidat for borgermester av New York City i 1894, fordi Edith insisterte på at han ikke skulle. Hun foretrakk deres liv i Washington, D.C., og hans jobb som U.S. Civil Service Commissioner.
Da Theodore ble New York Citys politimester i 1895, flyttet de til New York City. I 1897 ble Teddy valgt til posten som viseminister for US Navy og familien flyttet tilbake til Washington.
I 1898 reiste Edith med tog til Tampa i Florida for å si farvel til sin ektemann, som var på vei til å kjempe i Den spansk-amerikanske krigen.
Etter hans retur fra Cuba trosset Edith en karantene for å møte ham i Montauk i New York, hvor hun hjalp veteraner på sykehuset. I oktober 1898, da Roosevelt ble nominert til posten som guvernør, hjalp Edith til med å svare på hans brev, men deltok ikke i valgkampaktiviteter.
Førstdame av New York Edith Roosevelt nøt å være førstedame av New York, guvernøren av delstaten New Yorks kone. Hun moderniserte guvernørens herregård, ble med i en lokal klubb for kvinner og fortsatte å hjelpe til med sin manns korrespondanse. I løpet av hennes periode som førstedame av New York startet Edith en tradisjon som skulle fortsette i det hvite hus, hun holdt en bukett med blomster i hver hånd. Edith fant at å håndhilse på en fremmed var i overkant familiært og foretrakk å bøye hodet som hilsning.
Edith flyttet tilbake til Washington da Theodore Roosevelt vant posten som visepresident i 1900.
Førstedame av USA
Etter attentat på William McKinley den 6. september 1901 og det etterfølgende dødsfallet til president McKinley åtte dager senere, overtok Theodor Roosevelt presidentembetet og Edith ble førstedame.
Med landet i sorg kunne ikke den nye førstedamen avholde sammenkomster i Det hvite hus. I stedet fokuserte hun på å få plass for sin store familie i Det hvite hus. Hun avviklet stillingen husholderske og overså dette arbeidet selv.
Edith Roosevelt gjorde en stor institusjonell endring når hun ansatte Isabelle «Belle» Hagner som den første Social Secretary i tjeneste for førstedamen. Hagners første oppgave ble å planlegge Alice Roosevelts debut i 1902. Edith ble raskt avhengig av Hagner og autoriserte henne til å frigi fotografier av førstefamilien i håp om at man skulle unngå uautoriserte bilder tatt i skjul.
Førstedamen bygget videre på sin lange historie med å underholde besøkende og gjorde førstedamen til nasjonens vertinne. Hun økte antallet sosiale sammenkomster avholdt i Det hvite hus, og var påpasselig med at hennes fester ikke skulle bli overskygget av ministerkonene, samt arbeidet for å gjøre Washington til nasjonens kulturelle senter. De to viktigste sosiale hendelsene i løpet av Edith Roosevelts periode som førstedame var bryllupet til hennes stedatter, Alice Roosevelt, og den sosiale debut for hennes datter, Ethel Roosevelt.
Edith Roosevelt organiserte også for konene til regjeringsmedlemmene og forsøkte å styre den moralske oppførsel til Washington-samfunnet ved hjelp av deres gjestelister.
Hun er antatt å ha utøvd subtil innflytelse over sin ektemann. Hun og Teddy møttes privat hver morgen mellom 8 og 9. Presidentens assistent William Loeb hjalp ofte til med å påvirke Teddy til Ediths tankemåte. Edith Roosevelt leste en rekke aviser hver dag og videreformidlet avisutklipp som hun anså som viktige til sin mann. I en artikkel fra 1933 i Boston Transcript uttalte Isabelle Hagner at lovgivningen som opprettet National Portrait Gallery ble vedtatt på grunn av Edith Roosevelts innflytelse. Historikere tror at hennes viktigste historiske medvirkning var at hun fungerte som et uformelt bindeledd mellom Teddy og den britiske diplomaten Cecil Spring Rice som ga Teddy uoffisiell informasjon om den russisk-japanske krig. Som et resultat av forhandlingene av traktaten som endte den krigen, vant Teddy i 1906 Nobels fredspris.
Teddy og Edith ble den første president og førstedame til å reise utenlands i tjeneste da de reiste til Panama.
En observant assistent beskrev førstedamen som «alltid den milde, godt avlete vertinne, ofte smilende i relasjon til det som hendte rundt henne, dog aldri kritisk ovenfor de uvitende og alltid tolerant overfor de små uoppriktighetene av det politiske livet».
I 1905 kjøpte Edith Pine Knot, en hytte på landsbygden i Virginia, et fristed for Teddy. Når presidenten var i Pine Knot ble han beskyttet av Secret Service uten at han visste om det.
Renoveringen av Det hvite hus
I 1902 ansatte Edith Roosevelt McKim, Mead & White for å skille ad boligen fra kontorene, for å gjøre de offentlige rommene større og mer moderne, for å gjøre om på landskapsarkitekturen og for å pusse opp bygget internt. Kongressen godkjente over en halv million dollar til oppussningen. Den nye vestfløyen huset kontorene mens østfløyen huset førstefamilien og gjester. Vannrør, lys og varme ble oppgradert. Edith Roosevelt plasserte sitt kontor ved siden av Teddys slik at de ofte kunne konferere i løpet av dagen.
Edith Roosevelt tok et historisk syn på Det hvite hus og så at Green Room, Blue Room og East Room var innredet med periodiske antiviteter. McKim ville ha fjernet det meste av de eksisterende møblene hvis ikke hun hadde grepet inn. Det er på grunn av hennes inngripen at de viktorianske møblene som kan sees i Lincoln Bedroom ble beholdt.
En større spisesal stilte krav for nytt porselen så Edith Roosevelt bestilte et Wedgwood-servise med USAs riksvåpen som illustrasjon, for 120 personer. Interessen for hennes eget servise skapte en nysgjerrighet i forhold til servisene til de tidligere førstedamene. Edith Roosevelt ferdigstilte en katalog over servisene tilhørende Det hvite hus som var igangsatt av Caroline Scott Harrison. Hun utvidet samlingen ved å kjøpe deler som manglet til samlingen fra antikkutsalg, og på det tidspunktet hun forlot Det hvite hus var det servisedeler fra 25 regjeringsperioder. Hun opprettet et fremvisningsområde for serviser i første etasje av Det hvite hus. Det hvite hus' porselenssamling som første gang ble utstilt av Edith Roosevelt, er fortsatt utstilt i dag.
På den andre siden fra Det hvite hus' porselen viste Edith Roosevelt frem portretter av tidligere førstedamer. De tidligere spredte portrettene var en suksess for den besøkende befolkningen. Nå kunne gjester til Det hvite hus se på det historiske porselenet og portrettene mens de ventet på å komme inn til mottagelsene.
Edith Roosevelt kontaktet den tidligere Hvite hus-gartneren Henry Pfister for å hjelpe henne med å designe en kolonial have på vestsiden av Det hvite hus. En tilsvarende have ble etter hvert plassert på østsiden av Det hvite hus også.
Renoveringen av Det hvite hus ble fremvist til offentligheten under mottagelsen på første nyttårsdag i 1903.
Det var i Edith Roosevelts periode som førstedame at Det hvite hus ble kjent som Det hvite hus. Tidligere hadde det vært kjent som «Executive Mansion».
Forhold til sine barn
Edith Roosevelt var en hengiven mor. Hun brukte en rekke timer per dag med sine barn og leste daglig for dem. Presidenten og førstedamen tok en aktiv rolle i sine barns utdannelse og korresponderte ofte med deres barns lærere.
Edith Roosevelt lengtet etter flere barn, selv efter fødselen til sitt femte barn, Archie. Hun hadde to spontanaborter som førstedame.
Edith Roosevelt hadde et komplisert forhold til sin stedatter Alice. I senere år uttrykte Alice beundring for sin stemors humor og uttalte at de hadde sammenfallende smak innen litteratur. I hennes biografi, Crowded Hours, skrev Alice om Edith: «At jeg var et barn fra et annet ekteskap var rett og slett fakta og dette gjorde det til en situasjon som måtte bli håndtert, og mor håndterte det med en rettferdighet og sjarme og intelligens som hun hadde en større grad av enn nesten alle jeg kjenner.»
Rasesyn