mini|Mange mennesker er bekymret for de fremtidige konsekvenser av global oppvarming.
Sosiale konsekvenser av global oppvarming (politiske-, økonomiske-, og sosiale forhold) er mange og kan på sikt bli alvorlige for verdens befolkning. Det forventes store forandringer fra år 2050 frem mot 2100, alt etter hvor store begrensninger som blir gjennomført i tiårene før 2050. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at mennesker ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt.
De siste årtiene (2014) har det blitt observert endringer på menneskeskapte systemer på alle kontinenter, selv om endringene for biologiske systemer er tydeligere. Det finnes endringer på menneskelig systemer som kan tilskrives klimaendringer, selv om andre påvirkninger også gjør seg gjeldende i stor grad, som for eksempel forurensing og arealbruksendringer. De fleste påvirkningene har sin årsak i varmere klima og endrede nedbørmønstre. Eksempler på dette er ekstremvær i Afrika som tørke og flom som har hatt betydelig innvirkning på økonomiske sektorer, naturressurser, økosystemer, levebrød og folkehelse. I Nord-Amerika har det vært ekstremvær som orkaner, oversvømmelse og kraftig nedbør som har påvirket flere befolkningen i flere regioner. Ekstreme hetebølger medfører økning i dødelighet og sykelighet som varierer etter alder, bosted og personlig økonomi. En stor del av infrastrukturen i Nord-Amerika er sårbar for ekstreme værforhold, spesielt er vannressurser og infrastruktur for samferdsels spesielt utsatt.
I det 21. århundre forventes det at klimaendringer vil føre til redusert økonomisk vekst, gjøre fattigdomsreduksjon vanskeligere og gi redusert mattrygghet. Klimaforandringer forventes å forverre fattigdom i de fleste utviklingsland, samt skape nye slumområder i land med økende ulikhet, både i industriland og utviklingsland. Trygghet for mennesker vil bli stadig mer truet etter som klimaet endres, men dette vil samvirker med andre årsaker. Klimaendringer vil, sammen med andre påvirkninger, true menneskers sikkerhet på grunn av redusert inntekt, svekket kulturelle verdier og identitet, gi økende migrasjon (klimaflyktninger) og vanskeliggjøre staters mulighet for å trygge sine borgerne. Faktorer som øker sannsynligheten for borgerkrig blir påvirket av klimaendringer. Disse faktorene er sosial urolighet og voldsbruk i nær fortid, lav midlere inntekt, lav økonomisk vekst, økonomisk sjokk, svake politiske institusjoner og konflikt i naboland. Slike faktorer er følsomme for klimaendringer. Spesielt vil klimaendringer kunne påvirke økonomisk utvikling og inntekter i land med lav økonomisk status, spesielt i Afrika der konfliktpotensialet allerede er stort. Graden av risiko er avhengig av hvor store og hurtige fremtidige klimaendringene blir og tilpasningene som gjøres.
Konfidens og sannsynlighet Klimapanelets femte hovedrapport kvantifiserer usikkerhet for å få frem graden av sikkerhet i sentrale funn. Dette er basert på forfatternes vurderinger av den vitenskapelig innsikten.Field, Christopher: Technical summary, Climate Change 2014 side 36. Den samme terminologien brukes i den amerikanske rapporten Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, og flere andre. De to klassifiseringene er:Wuebbles, Donald, m.fl.: Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I side 6. Konfidens for gyldigheten av et funn, basert på type, mengde, kvalitet og konsistens av bevis (for eksempel forståelse, teori, data, modeller, ekspertvurdering) og graden av enighet innenfor det som finnes av litteratur. Konfidens er uttrykt kvalitativt (ikke med tall), slik at lav konfidens betyr mangelfulle bevis eller uenighet mellom eksperter, mens det motsatte betyr sterke bevis og høy konsensus. Begrepet må ikke oppfattes som en sannsynlighet fordi det brukes forskjellig fra tilsvarende statistisk begrep. Kvantifiserte mål for usikkerhet i et funn uttrykt som sannsynlighet (basert på statistisk analyse av observasjoner, modellresultater eller ekspertvurdering).
+ Forholdet mellom bevis og enighet, samt disses forhold til konfidens med ulik farge. Høy enighet Begrenset belegg Høy enighet Middels belegg Høy enighet Robuste belegg Middels enighet Begrenset belegg Middels enighet Middels belegg Middels enighet Robuste belegg Lav enighet Begrenset belegg Lav enighet Middels belegg Lav enighet Robuste belegg
Hvert nøkkelfunn er basert på forfatternes (oppgitt i referanselisten) vurdering av vitenskapelig belegg og faglig enighet. Konfidensgraderingen (konfidensnivå ) gir en kvalitativ sammenfatning av forfatternes vurdering av gyldigheten av et funn, som bestemmes av en vurdering av belegg og enighet. Hvis usikkerheter kan kvantifiseres som sannsynlighet, kan det karakteriseres ved hjelp av språklige uttrykk for sannsynligheten eller en mer presis presentasjon av sannsynlighet.
Følgende betingelser brukes til å beskrive foreliggende vitenskapelig belegg: begrenset, middels eller robust, og for graden av faglig enighet: lav, middels eller høy. Dette er illustrert i tabellen med styrken av belegg stigende fra venstre mot høyre og enighet stigende nedenfra og opp. Konfidensnivå er uttrykt ved hjelp av fem klasser; veldig lav (hvit i tabellen), lav (lys gul i tabellen), medium (gul i tabellen), høy (lys grønn i tabellen) og veldig høy (grønn i tabellen), og satt i parentes i slutten av setningene i rapportene fra Klimapanelet. De fem konfidensklassene er vist med hver sin farge i tabellen. Konfidens øker mot øverste høyre hjørne illustrert med fargestyrken. Generelt er et belegg mest robust når det er flere, konsistente uavhengige funn av høy kvalitet.
Følgende termer har blitt brukt til å indikere den vurderte sannsynligheten i klimapanelets femte hovedrapport og Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, og er gjengitt i denne artikkelen i anførselstegn:
Engelsk term Norsk oversettelse Sannsynlighet for utfallet Virtually certain «så godt som sikkert» 99–100 % sannsynlighet Very likely «svært sannsynlig» 90–100 % sannsynlighet Likely «sannsynlig» 66–100 % sannsynlighet About as likely as not «omtrent like sannsynlig som ikke» 33–66 % sannsynlighet Unlikely «usannsynlig» 0–33 % sannsynlighet Very unlikely «svært usannsynlig» 0–10 % sannsynlighet Exceptionally unlikely «helt usannsynlig» 0–1 % sannsynlighet
Tilleggsbegrep som også brukes: ekstremt sannsynlig: 95–100 %, mer sannsynlig enn usannsynlig >50–100 %, mer usannsynlig enn sannsynlig 0–<50 % og ekstremt usannsynlig 0–5 %.
Denne artikkelen bruker de samme begrepene som er forklart i dette avsnitt.
Endringer av fysiske- og biologiske systemer
mini|Eleve grafer som viser endringer i klimaindikatorene over flere tiår.
mini|Syv av disse indikatorene forventes å øke i en verden under oppvarming, og observasjoner viser at det faktisk skjer. Tre faktorer (sjøis, snødekke og utbredelse av isbreer) forventes å reduseres, noe som også skjer.
En rekke undersøkelser gir bevis for at jordens klimaet har blitt varmere. Dette gjelder for alle kontinenter og havområder.Pachauri: Climate Change 2014 – Synthesis Report side 40. Trendene for global oppvarming er vist i grafene. Noen av grafene viser en positiv trend, for eksempel økende temperatur over land og hav, samt at havnivået stiger. De andre grafene viser en synkende trend, for eksempel redusert snø på den nordlige halvkule og redusert arktisk sjøis. Bevis for den pågående oppvarmingen er også tydelig i levende (biologiske) systemer.Field, Christopher: Technical summary, Climate Change 2014 side 37–50.
Menneskelige aktiviteter har bidratt til en rekke av de observerte klimaendringene. Dette bidraget har i hovedsak vært brenning av fossilt brensel som energikilde, noe som har ført til økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren.Pachauri: Climate Change 2014 – Synthesis Report side 4. For den observerte oppvarmingen gjennom 1900-tallet, er det ingen overbevisende alternativ forklaring til at det skyldes menneskeskapte klimagasser.Wuebbles, Donald m.fl.: Executive summary fra Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I side 10.
Den menneskeskapte oppvarmingen kan føre til store, irreversible, og/eller brå endringer i fysiske systemer.Pachauri: Climate Change 2014 – Synthesis Report side 56. Et eksempel på dette er smelting av innlandsis, som bidrar til stigende havnivå.Pachauri: Climate Change 2014 – Synthesis Report side 74.
Forventede fremtidige endringer i biologiske systemer Betydelige forstyrrelser i biologiske systemer er anslått å øke med fremtidige klimaendringer. Eksempler på forstyrrelser er brann, tørke, skadedyrangrep, invasjon av nye arter, stormer og korallbleking. Stress forårsaket av klimaendringer kommer i tillegg til andre påkjenninger på økologiske systemer, som for eksempel arealbruksendringer, degradering av landjord, jordbruk og forurensning. Dette forventes å gi betydelig skade på, eller fullstendig tap av flere unike økosystemer, samt utryddelse av kritisk truede arter.Van Riper, Charles. (2014) Projecting Climate Effects on Birds and Reptiles of the Southwestern United States. Reston, Va.: U.S. Department of the Interior, U.S. Geological Survey.
Temperaturøkningen og klimaendringene får i neste omgang betydning for verdens befolkning. Endringene påvirker produktiviteten i landbruk, energibruk, helse, vannressurser, infrastruktur, økosystemer, samt en rekke andre vesentlige deler av samfunnet og naturmiljøet.Wuebbles, Donald m.fl.: Executive summary fra Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I side 13. Sannsynligheten for at oppvarming får uforutsette konsekvenser øker med omfanget og varigheten av klimaendringer.Pachauri: Climate Change 2014 – Synthesis Report side 13.
Observerte effekter på menneskeskapte systemer mini|Flomskar på en veg (Pippin Road) i Putnam County, Tennessee, USA. Ekstremvære i Nord-Amerika forårsaker ofte skader på infrastruktur.
Eksempler på påvirkning fra klimarelatert ekstremvær er hetebølger, tørke, flom, sykloner og skogbrann. Disse avdekker en betydelig sårbarhet som mange menneskeskapte systemer har for dagens klimavariabilitet (veldig høy konfidens). Konsekvensene av slike klimarelaterte hendelser er vansker med matproduksjon og vannforsyning, skade på infrastruktur og boområder, innvirkning på sykelighet og dødelighet, og konsekvenser for mental helse og tilfredshet. For land på alle utviklingsnivåer er disse påvirkningene forårsaket av en betydelig mangel på beredskap for dagens klimaendringer innenfor enkelte sektorer.Field, Christopher B. m.fl.: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. side 40.
Noen eksempler på dagens påvirkninger på kontinentene: Afrika – ekstremvær og klimahendelser som tørke og flom har hatt betydelig innvirkning på økonomiske sektorer, naturressurser, økosystemer, levebrød og folkehelse. Det har vært flommer i elevsystemer som har ført til mer eller mindre permanent fraflytning.Field, Christopher B. m.fl.: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. side 42. Europa – ekstremvær har påvirket flere økonomiske sektorer, så vel som påvirket helse og sosiale forhold (høy konfidens).