I katolsk tid var kirken i Norge administrativt inndelt i fem bispeseter, noe som etter reformasjonen i 1537 ble redusert til fire. Bindeleddet prosti (norrønt: prófastdœmi) mellom bispedømme og prestegjeld ble innført mot slutten av høymiddelalderen.
Den eksakte inndelingen i prostier og prestegjeld i katolsk tid er ikke kjent, men den antas å ha forblitt relativt uendret fra senmiddelalderen, gjennom reformasjonen og inntil bydannelsene utover på 1800-tallet. Det bemerkes at det på prostinivå er en antatt inndeling fra 1300-tallet (katolsk inndeling), mens det er en faktisk inndeling basert på Titus Bülches mantall fra 1660-årene (etterreformatorisk inndeling).
Katolsk inndeling 500px|miniatyr|Den nordiske kirkeprovins (1153-1387) Den geistlige inndelingen av Norge ble etablert på slutten av 1100-tallet, da erkebispestolen i Nidaros ble opprettet som Nidaros erkebispedømme (norrønt: Niđaróss erkibyskupsdœmi, latin: provincia Nidrosiensis).
Den eksakte inndelingen i katolske prostier (prófastdœmi) er ikke kjent, og er her forsøkt gjenskapt ved hjelp av ulike samtidige og uvurderlige kilder. I. Dioecesis Nidrosiensis Nidaros erkebispedømme (norrønt: Niðaróss erkibyskupsdœmi) omfattet Frostatingsloven, Hálogaland, Sunnmørafylke under Gulatingsloven og Herjedalen, samt de nordligste av bygdene i Østerdalen: Kvikne, Tolga, Os, Tynset, Folldal og Alvdal, som alle var anneks til Oppdal. Jemtland derimot hørte til Uppsala bispedømme inntil 1570, da det ble underlagt Nidaros bispedømme. Frostatingslo̧g Niðaróss prófastdœmi Naumdœla prófastdœmi Ínn-Þrǿndalǫg prófastdœmi Dalír prófastdœmi (med Kvikne, Tolga, Os, Tynset, Folldal og Alvdal) Norðmœra prófastdœmi (med Fosen) Raumsdœla prófastdœmi
Gulatingslo̧g Sunnmœra prófastdœmi
Hálogaland Finnmǫrk prófastdœmi Trumsar prófastdœmi Lófótar prófastdœmi Sǫlpti prófastdœmi Álastarhaug prófastdœmi
II. Dioecesis Bergensis Bjørgvin bispedømme (norrønt: Bjórgvins byskupsdœmi) omfattet Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke, med unntak av Eidfjord sogn, som var lagt til Stavanger bispedømme, får å lette dennes biskops reise til Haddingjadal, i bytte mot at Sveio sogn ble tillagt Bergen bispedømme.
Hórdafylkí Bjórgvin prófastdœmi Norðrhǫrðaland prófastdœmi Sunnhǫrðaland prófastdœmi Harðangr prófastdœmi (unntatt Eidsfjord sókn)
Sygnafylkí Sygna prófastdœmi
Firðafylkí Norðfirðir prófastdœmi Sunnfirðir prófastdœmi
III. Dioecesis Stauangrensis Stavanger bispedømme (norrønt: Stafangr byskupsdœmi) omfattet Rygjafylke, Egdafylke, Eidfjord sogn i Hordafylke, Haddingjadal og Valdrís. Rygjafylkí Stafangr prófastdœmi Dalír prófastdœmi Jaðarr prófastdœmi Ryfylkí prófastdœmi Karmasund prófastdœmi Egđafylkí Niðarnes prófastdœmi Rábyggjalo̧g prófastdœmi Miðsýsla prófastdœmi Listasýsla prófastdœmi Hórdafylkí Eidsfjord sókn (under Harðangr prófastdœmi) Haddingjadalr Haddingjadal prófastdœmi Valdresfylkí Valdrís prófastdœmi
IV. Dioecesis Amarensis Hamar bispedømme (norrønt: Hamarr byskupsdœmi) omfattet Heina- og Hadafylker, Gudbrandsdalen, Østerdalen, øvre Numedal, Sigdal og Modum i Grønafylke, Tinn, Seljord, Hjartdal, Lardal og Vinje sogn i Øvre Telemark, samt Lilleherreds sogn i Nedre Telemark. Ble etter reformasjonen slått sammen med Oslo bispedømme i 1539. Heiðmǫrk prófastdœmi Eystridalir prófastdœmi Guðbrandsdalir prófastdœmi Haðaland prófastdœmi Numadalr prófastdœmi Þelamarkar prófastdœmi (Nyrðri hlutr)
V. Dioecesis Osloensis Oslo bispedømme (norrønt: Oslóar byskupsdœmi) omfattet Raumafylke, Vingulmark, Ranríki, Vestfold, Grønafylke, samt Mo, Fyresdal, Kviteseid, Nissedal og Tørdal sogn i Øvre Telemark. Osloár prófastdœmi Elfarsýslu prófastdœmi Ranríkis prófastdœmi Sarpsborg prófastdœmi Eiðsberg prófastdœmi Raumaríkis prófastdœmi Sóleyja prófastdœmi Vestfoldár prófastdœmi Gerpinár prófastdœmi Þelamarkar prófastdœmi (Sýðri hlutr)
VI. Dioecesis Farensis Færøyene bispedømme (norrønt: Kirkjubøur byskupsdœmi) omfattet Færøyene. Eget bispedømme til omkring 1558, da det ble prosti underlagt biskopen i Bjørgvin. Siden 1607 underlagt biskopen på Sjælland.
VII. Dioecesis Orcadensis Orknøyene bispedømme (norrønt: Kirkjuvág byskupsdœmi) omfattet Orknøyene og Shetland. Overført til den skotske kirkeprovinsen i St. Andrew i 1472.
VIII. Dioecesis Sodorensis Sodor bispedømme (norrønt: Suðreyjar byskupsdœmi) omfattet Hebridene og Man. Under det store paveskisma omkring år 1400 ble det delt i to, Man tilfalt York erkebispedømme, mens Hebridene fra 1472 ble underlagt den skotske kirkeprovinsen i St. Andrews.
IX. Dioecesis Scalotensis Skalholt bispedømme (norrønt: Skálholt byskupsdœmi) omfattet søndre del av Island. Det forblir også i moderne tid det ene av to bispedømmer på Island.
X. Dioecesis Holensis Holar bispedømme (norrønt: Hólar byskupsdœmi) omfattet nordre del av Island. Det forblir også i moderne tid det ene av to bispedømmer på Island.
XI. Dioecesis Grenelandensis/Gardensis Gardar bispedømme, (norrønt: Garðar byskupsdœmi)'' omfattet de norrøne bosettingene på Grønland. Opphørte engang på 1400-tallet, da skipsfarten mellom Norge og Grønland stoppet.
Etterreformatorisk inndeling
Christiania stift Christiania stiftsprovsti Nedre Borgesyssel provsti Øvre Borgesyssel provsti Nedre Romerike provsti Øvre Romerike provsti Hedemarken provsti Gudbrandsdalen provsti Valdres provsti Hadeland, Ringerike og Hallingdal provsti Bragernes provsti Jarlsberg provsti Laurvig provsti Nedre Telemark og Bamble provsti
Christianssand stift Christianssands stiftsprovsti Øvre Telemark provsti Nedenæs provsti Raabyggelaget provsti Mandal provsti Lister provsti Dalernes provsti Jæren provsti Stavanger provsti Ryfylke provsti Karmsund provsti
Bergen stift Bergens stiftsprovsti Sunnhordland provsti Hardanger provsti Nordhordland provsti Sogn provsti Sunnfjord provsti Nordfjord provsti Sunnmøre provsti
Trondhjems stift Trondhjems stiftsprovsti Romsdal provsti Nordmøre provsti Dalernes provsti Fosen provsti Indherred provsti Namdalen provsti Helgeland provsti Salten provsti Lofoten og Vesteraalen provsti Senja og Troms provsti Vest-Finnmark provsti Øst-Finnmark provsti
Se også Prostier i Norge
Referanser
Kategori:Tidligere prostier