Johan Christian Koren Wiberg (1870–1945) var en norsk maler, forfatter og kulturhistoriker som var særlig kjent for sitt arbeid for Bryggen i Bergen. Han var direktør for Det hanseatiske museum fra 1898 og var opptatt av byggeskikk og tilsyn med byggeplaner.

Han arbeidet blant annet for å dokumentere og bevare Bryggen. I 1900 var trehusbebyggelsen på begge sider av Vågen i stor grad intakt. Wiberg var den første som gjorde arkeologiske undersøkelser av Bryggen.

Bakgrunn og familie Johan Christian Koren Wiberg ble født 10. oktober 1870 i Bergen. Han var sønn av kjøpmannen Johan Wilhelm Wiberg (også kjent som Johan Wiberg Olsen; 1829–1898) og Bolette Marie Køhler, og bror av skuespilleren Lauritz Stub Wiberg. I første ekteskap var han gift med Signe Thomsen, og i andre med skuespillerinnen Mary Giertz (1894–1962).

Wiberg gikk ut av Bergens tekniske skole og utdannet seg til maler ved Kolstøs malerskole og hos Smith-Hald. Deretter gjennomførte han en studiereise til Nederland, Tyskland, Sveits, Italia og Nord-Amerika der han studerte kulturhistorie, arkitektur og kunsthåndverk.

Han døde 22. mars 1945.

Virke

Det hanseatiske Bergen thumb|Schøtstuene bak Bryggen i Bergen

Han studerte de gamle bygårdene på Bryggen og utførte oppmålinger og fotograferinger av en rekke av disse. Hans far hadde i sin tid grunnlagt Det hanseatiske museum, slik at Wiberg var oppvokst på Bryggen og var farens medhjelper. Faren drev nordlandshandel fra Finnegårdens sjøstue, og da den tradisjonelle handelsvirksomheten tok slutt begynte faren å samle gjenstander og løsøre av historisk interesse. Fra 1872 drev faren et lite museum i Finnegården. Dokumenter og gjenstander han samlet inn og oppbevarte i handelsstuen ble grunnlaget for Hanseatisk Museum. I 1899 utga han Det tyske Kontor i Bergen, en beskrivelse av de gamle hanseatiske bygningene med en rekke illustrasjoner.

I 1916 ble Det hanseatiske museum på grunn av økonomiske problemer solgt til Bergen kommune og underlagt Bergen museum. Wiberg ble ansatt som museets direktør og fungerte i denne stillingen i praksis som byantikvar (byantikvar ble opprettet som egen formell funksjon i 1993). I mange år arbeidet han for å gjenreise de bevarte schøtstueene på en passende tomt. Dette arbeidet ble fullendt da Det nyttige Selskab bevilget penger til å få reist bygningene på en tomt ved Mariakirken, hvor de fremdeles står.

Etter farens død i 1898 ble Wiberg leder for Det hanseatiske museet. Han interesserte seg for utgravningene på Bryggen som ble foretatt etter århundreskiftet og utga den viktige boken Bidrag til Bergens Kulturhistorie (1908) og Bergensk Kulturhistorie (1921). Boken fra 1908 ga en bred fremstilling av Bergens arkitekturhistorie fra middelalderen til samtiden; han var kritisk til historismen på 1800-tallet. Fra 1901 ble trebebyggelsen mellom Nikolaikirkeallmenningen og Finnegården revet og erstattet med murbygg («Murbryggen»). I 1932 utga han Hanseaterne og Bergen, som handler om de tyske kjøpmennene i Bergen.

Utgravinger på Bryggen For å få gjennomført utgravingene før rivningstomtene på den sørlige delen av Bryggen ble bebygget, fikk Koren Wiberg i 1908 støtte av kommunen og Fortidsminneforeningen til å gjøre utgravinger i tomten nedenfor den nyanlagte Rosenkrantzgate. Funn fra utgravingen ble gjengitt blant annet i Bidrag til Bergens Kulturhistorie. Utgravingene avdekket det som var den såkalte vinkjelleren som i middelalderen også var rådhus. Koren Wiberg hadde i Lübeck funnet dokumenter (fra 1651) som viste plasseringen av vinkjelleren noe han fikk bekreftet ved utgravingen. Han dokumenterte at den gamle vinkjelleren og rådhuset dannet en sammenhengende bygning på Breida allmenning (omtrent den senere Nikolaikirkealmenning). Denne byplanen med rådhus/vinkjeller plassert mellom torg og kirke var typisk for de nordtyske (hanseatiske) handelsbyene.

Ved utgravingene i den sørlige delen av bryggen fant han dype fundamenter av grove tømmerstokker laftet sammen. Laftingen dannet karverk på opp over 2 meters høyde og omkring 1 meter brede og 2 meter lange. Karverkene ble ferdig satt sammen, senket ned i vannet mellom påler, og deretter fylt med grus og stein. Tømmerstokkene var av furu og i god stand da Koren Wiberg gjorde sin utgravinger. Fundamentene kunne dateres til brannene i 1413 og 1476 eller tidligere. De første sjøhusene ved Vågen var ifølge Koren Wiberg lave og av grovt, laftet tømmer. De hadde spissgavler og svalganger rundt hele bygget. Ifølge Koren Wiberg ble Bryggens fasade malt allerede fra 1500-tallet. Fra 1550 ble det vanlig å bygge steinkjellere i Bergen, trolig for å lagre gods et brannsikkert sted ifølge Koren Wiberg. Hans Nagels bakeri omtalt i 1441 lokaliserte Koren Wiberg til den moderne Øvregaten 17 der det på Koren Wibergs tid også ble drevet bakeri.

Bergens opphav og vekst

Gården «Bjørgvin» kan ha ligget der Øvregaten går. Christian Koren Wiberg så for seg at gården Bjørgvins enkeltbruk lå på rekke, like ovenfor Øvregaten med stier ned til Vågen der det var båtstøer og naust. Ifølge Wiberg ble disse stiene krysset av veien mellom kongsgården Alrekstad og kongsgårdens naust på Holmen. Dette nettet av stier og veier dannet ifølge Wiberg gatenettet for byens fremvekst på og omkring Bryggen, et gatenett som siden har bestått. Andre hypoteser har plassert gården Bjørgvin på Ladegården eller øverst på Vetrlidsallmenningen.

Annet virke Wiberg interesserte seg for kunsthåndverket i Bergen. I 1911 ble Bergens Kunsthåndverksskole opprettet på hans initiativ, og var rektor for skolen i mange år. Han interesserte seg også for teater og skrev skuespillet Clamer Ebehard, som ble oppført ved Den nationale Scene i 1913. Han skrev flere romaner og fortellinger med handling fra fortidens Bergen. Han foreslo i 1908 å opprett et folkemuseum på Bergenhus ved å samle karakteristiske bergenske hus, eksisterende og rekonstruerte, på Koengen.

Utmerkelser og ettertid Koren Wibergs plass er en gate mellom Øvregaten og Wesenbergsmuet, like bak Bryggen og Schøtstuene, til 1953 kalt Øvregatens allmenning. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs orden (1930) og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var æresdoktor ved Hamburg Universitet.

Dokumentene han og faren samlet inn ble senere overført til Bergen byarkiv, der de utgjør det såkalte Nordfararkivene. Han laget modeller av Bergen slik byen antas å ha vært i 1660 og i 1720. Disse er oppbevart på Bergen museum.

Referanser

Litteratur Koren Wiberg, C.; Det tyske Kontor i Bergen: Tegninger med Beskrivelse, Bergen 1899 Koren Wiberg, C.; Bidrag til Bergens kulturhistorie, Bergen 1908 Koren Wiberg, C.; Bergensk kulturhistorie, Bergen 1921

Utenom skriftene om Bryggens historie utga Wiberg flere lokalhistoriske skrifter om Bergen, for eksempel Bergen Håndverk og Industriforening i 75 år (1925) og Det Begenske Dampskibselskab i 75 år (1926).

Sigurd Grieg: «Wiberg, Christian Koren», i

Eksterne lenker

Christian Koren Wiberg i spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen Det hanseatiske museum og Schøtstuene

Kategori:Norske museumsfolk Kategori:Personer fra Bergen kommune