Kletthamranskredet, også omtalt som Kletthammer-skredet, skredulykka i Klevgardene, «snøskrua nedpå Skoga» og annet, var et stort snøskred i Oppdal i 1868. Det skjedde natt til onsdag 12. februar like vest for Lønset, i den bratte nordre dalsiden ned mot elven Driva som har sitt opphav Oppdal i Trøndelag og renner til Sunndal i Møre og Romsdal.nordskred.no 11. februar 2018: Norgeshistoriens verste skredulykke Det var 32 mennesker som omkom i skredet, og av historisk dokumenterte snøskred i Norge har dette snøskredet krevd flest menneskeliv.nordskred.no 11. februar 2018: Dei største skredulykkene i Noreg Flere fjellskred har dog krevd flere menneskeliv, som f.eks. Loenulykkene.
Bakgrunn thumb|Skredet i 1868 gikk i den bratte dalsiden like vest for Lønset. Blant de døde var flere anleggsarbeiderne på Sunndalsvegen (Riksveg 70) som var innlosjert på Klevgardane. Bildet viser hovedveien vestover med avkjøring til Klevgardsvegen og Sunndalsfjella bak.thumb|Ved Klevgardsvegen like vest for Lønset i Oppdal er det satt opp ei minnetavle over norgeshistoriens største dokumenterte snøskredulykke. Natt til 12. februar 1868 omkom 32 mennesker i et skred som traff tre brattlendte gårder i den nordre fjellsiden ned mot elven Driva. Skredet startet på omkring 1200 m.o.h ved Grønslåa og Stekershovden og skal ha vært 1 km bredt. Dybden av snømassene i dalbunnen etter skredet ble anslått til 60 meter. Storfonna som raste ned Gråura (Graaurda) utslettet gårdsbrukene Imangen (Enang, Emang) og Nedre Kletthammer (Klethammer, Kletthåmmår) og husmannsplassen Imangsmorka (Enangsmarken).Markering av Snøraset i Gråura for 150 år siden – Historiekveld på Oppdalsmuseet 2018
Mange av de 32 omkomne var rallare fra Gudbrandsdalen som arbeidet på den nye hovedveien mellom Oppdal og Sunndalsøra. Av de 26 som overlevde skredet, ble flere hardt skadet. På sin vei ned fjellsiden delte snøskredet seg, slik at gården Stekeren (Steker, Stegeren, Stigeren) som lå mellom de andre og var hovedbase for veiarbeidet, ble spart. Skredet har navn etter en av Kletthamrangardane (Kletthammergårdene), også kalt Klevgardane (Kleivgardan, Klevgårdene), beliggende like vest for Lønset i Oppdal kommune.
De omkomne ble gravlagt ved Lønset kirke i fire omganger, de siste åtte 10. april samme år. Over fellesgraven som ligger sentralt på kirkegården står en to meter høy minnestøtte der navnene på ofrene er meislet inn.Aura avis 2006: Tragedien i Kleivgardan (Omtale av skredulykka og intervju med etterkommere av de omkomne)
Avisreportasje 1868 thumb|På kirkegården utafor Lønset kirke er det reist en minnestein over de omkomne på Klevgårdene i skredet 1868.
thumb|«Aar 1868, nat 11-12 Febr. ødelagdes ved Sneskred 1 part af Kletthammer garden Emang og pladsen Emangsmorken hvorved 32 Mennesker omkom. 11 af Opdal; De øvrige udenbygds Veiarbeidere med deres Slægtninge: 1 af Øier, 11 af Vaage, 8 af Dovre og 1 av Lesje, hvilke er jorede i en stor Grav paa den gamle Sognekirkes Tomt.»
Kletthamranskredet vakte stor oppmerksomhet som det verste av en rekke dødelige snøskred i 1868, og er godt dokumentert med samtidige beskrivelser. Få dager etter skredet publiserte Trondhjems Adresse følgende reportasje som ble gjentatt i flere aviser, deriblant i Den Norske Rigstidende 21. februar 1868: thumb|Kart over Oppdal 1888. Kletthamran og andre gårder sees i det trange hoveddalføret for elva Driva vest for Lønset som fortsetter som Sunndalen i retning mot Sunndalsøra (litt over og til venstre for midten av kartet).
left|thumb|700px|Ved Klevgardsvegen ved Lønset er det satt opp ei minnetavle over de omkomne i skredkatastrofen i det bratte dalføret i 1868. Minnesmerket sees til høyre i bildet, tavla merka Kletthammer til venstre viser kart over Kløvstigen.
Ulykkesvinteren og redselsåret 1868 Den snørike vinteren 1868 ble norgeshistoriens verste snøskredår med flere enn 150 omkomne i tilsammen 11 snøskred.digitaltmuseum.no om Rasene i Sunndalen I Sogn og Fjordane omkom 59 mennesker, derav 39 mennesker i tre forskjellige snøras i Stryn samme dag, 6. februar.alkunne.no om Ulukkesvinteren 1868 i Stryn I alt ble åtte av Norges fylker rammet av snøskred i løpet av februar måned. Også fisket og avlingene ble uvanlig dårlige dette året, som derfor fikk betegnelsen «redselsåret 1868».
Ifølge liste over ras i Norge tok snøskred menneskeliv disse stedene vinteren 1868: Otthjellen i Sunndal, 7 døde Hallanger i Ulvik, 1 døde Sunndal i Stryn, 12 døde Lervollen i Sunndal, 2 døde Grøvdalsbakken i Rauma, 8 døde Marså i Stryn, 1 døde Kletthammerskredet i Oppdal, 32 døde Gjørva i Stryn, 11 eller 14 døde Tenden i Stryn, 11 døde Kvitholmen ved Hanøy i Hadsel, 4 døde Austnesfjorden i Vågan, 8 døde
Siden midten av 1800-tallet antas det at omkring 1550 mennesker har omkommet i snøskred i Norge.Jaedicke, Christian. (2014, 3. februar). snøskred. I Store norske leksikon. Hentet 12. april 2019 fra https://snl.no/sn%C3%B8skred
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Snøskred i Norge Kategori:Oppdals historie Kategori:1868 i Norge