Hermann Julius Höfle, også kalt Hans eller Hermann Hoefle, (1911–1962) var en østerriksk bilmekaniker og SS-offiser (Sturmbannführer) som medvirket ved gjennomføringen holocaust under det tredje rike. I januar 1943 telegraferte han til Berlin at var drept under Aksjon Reinhard; britisk etterretning fanget opp telegrammet. Han drev i Salzburg en periode et taxifirma.Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler’s Man in the East. McFarland.
Höfle ble arrestert i 1961 og begikk selvmord før rettssaken.
Bakgrunn Hermann Höfle ble født 19. juni 1911 i Salzburg. Han tok sitt eget liv ved henging i cellen i Wien 26. augustJennings, Christian (2024): The Holocaust Codes. The Untold Story of Decrypting the Final Solution. Bonnier Books. ISBN 9781789467253 eller 21. august 1962.
Han var bilmekaniker av yrke og hadde i Salzburg en periode drevet et taxifirma. Höfle meldte seg inn i det østerrikske nazipartiet i 1930 mens det var ulovlig, og i NSDAP i 1933. Han satt fengslet i Salzburg noen måneder i 1935–1936 på grunn av sin politiske virksomhet. Adolf Eichmann la merke til Höfle og anbefalte ham til Odilo Globocnik. Höfle arbeidet i Sudetenland rett for krigen brøt ut.
Holocaust Etter invasjonen av Sovjetunionen arbeidet Höfle i Mogilev og flyttet deretter til Lublin. I Lublin arbeidet han under Globocnik og var en av Globocniks nære og betrodde medarbeidere. Höfle var en av lederne for massemord på jøder i Generalguvernementet: Han hadde oppsyn med oppbygging av utryddelsesleirene, forberedte tømming av gettoene og utnyttelse av jødenes etterlatte eiendeler. Han spilte en sentral rolle ved deportasjonene fra Mielec, Lublin, Rzeszów, Warszawa og Bialystok. Höfle koordinerte deportasjonene fra Generalguvernementet til utryddelsesleirene. Han hadde også ansvar for mottak av transporter til Bełżec fra Tyskland og Tsjekkoslovakia. I mai 1942 ble polske arbeidere erstattet av deporterte jøder, og Höfle sørget i Lublin for å sortere ut de arbeidsføre, mens resten ble sendt til drapsanlegget i Bełżec. I Lublin arbeidet flere østerrikere blant andre Irmfried Eberl, Franz Reichleitner og Franz Stangl.
Da Globocnik flyttet til Trieste med sin faste stab, ble Höfle værende en periode i Lublin og arbeidet der for Jakob Sporrenberg.Perz (2015) s. 416. Höfle medvirket i Aktion Erntefest («aksjon høstfest») der jøder ble drept 3-4. november 1943, noe som var den største enkeltmassakre i løpet av krigen. Höfles medvirkning til Erntefest ble bekreftet av Jakob Sporrenberg. Höfle tjenestegjorde en kort periode i Sachsenhausen-leiren, og i Nederland og Belgia, før han reiste til Globocnik som da arbeidet i Trieste. I forbindelse med oppstanden i Republikken Slovakia høsten 1944 ble han utnevnt til HSSPF der og medvirket til jakten på de gjenværende jødene i Slovakia.Goldsworthy, T. (2010). Valhalla's Warriors: A History of the Waffen-SS on the Eastern Front 1941-1945. Dog Ear Publishing.Ingrao, C. (2013). The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters. Skyhorse Publishing Inc..
Höfle organiserte deportasjoner fra Warszawagettoen til Treblinka og overleverte i juli 1942 instruks til Adam Czerniaków om at alle gettoens jøder skulle «sendes østover». Jøderådet fikk ansvar for at jøder innfant seg til transport daglig, og føre tilsyn med etterlatte eiendeler. Czerniakow fikk forhandlet seg til utsettelser for yrkesskoleelever og for menn med kone i arbeid. Han prøvde å redde Janusz Korczaks barnehjem, men der var Höfle ubøyelig hvorpå Czerniakow tok sitt eget livet med en cyanidpille. I selvmordsbrevet skrev han: «Jeg er maktesløs. Hjertet mitt skjelver i sorg og medlidenhet. Jeg kan ikke lenger klare dette.»Lucy Dawidowicz: The war against the Jews 1933-45 (s. 363-65),
Aksjon Reinhard Han var underordnet Odilo Globocnik i Aksjon Reinhardt og ansatt som ekspert på deportasjon og utryddelse. Hos Globocnik hadde han tittelen Leiter der Hauptabteilung «Einsatz Reinhardt» beim SS- und Polizeiführer im Distrikt Lublin (leder for avdelingen for Aksjon Reinhardt ved SS- og politisjefens kontor i Lublin-distriktet) eller Referent der Judenangelegenheiten - Sonderaktion Reinhardt (referent for jødesaker - spesialaksjon Reinhardt).Witte, P., & Tyas, S. (2001). A new document on the deportation and murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942. Holocaust and Genocide Studies, 15(3), 468-486. https://doi.org/10.1093/hgs/15.3.468
Höfle fikk ansvar for å finne passelige steder å anlegge utryddelsesleirene for Aksjon Reinhardt etter tre kriterier: (1) Nærhet til jernbanelinje (for å lette transporten), (2) avstand til annen bebyggelse/bosetning (for lettere å holde hemmelig hva som foregikk) og (3) langt øst for å gi ofrene inntrykk av at transport gikk østover til bosetningsområder i den erobrede delen av Sovjeunionen. Leirene skulle samtidig være nær Lublin der hovedkvarteret for Aksjon Reinhardt var. Offisielt handlet det om bosetting av jøder. Höfle tok mot og instruerte nytt personell som skulle arbeide i leirene; personellet kom særlig fra Aktion T4 og det var Hitlers kanselli som sørget for at de ble sendt utryddelselsleirene i Polen. Aksjon Reinhardt var den mest dødelig aksjonen under holocaust med over 1 million drept på 100 dager.Stone, L. (2019). Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide. Science advances, 5(1), eaau7292. DOI: 10.1126/sciadv.aau7292 Amon Göth fra Wien arbeidet i Globocniks stab sammen med Höfle før Göth flyttet til Płaszów.Perz (2015) s. 401. thumb|«Höfle-telegrammet» fra 11. januar 1943 angir totalt «ankommet» tilintetgjørelsesleirene innenfor «Einsatz Reinhart» ved utgangen av 1942.
«Höfle-telegrammet» Han sendte 11. januar 1943 et telegram til HSSPF i Krakow (kryptert ved hjelp av Enigma) og til Adolf Eichmann ved RSHA i Berlin (kryptert med en type symmetrisk kryptering). Britisk etterretning fanget opp telegrammet da det ble sendt med radio fra Lublin til Krakow. Meldingen til Eichmann ble delvis fanget opp og dekryptert av etterretningen. Det ble oversatt fra tysk. Etterretningen i Bletchley Park noterte ordene «Operasjon Reinhard» og «Höfle», men hadde problemer med å forstå hva tallene og bokstavene betydde. Telegrammet ble inkludert i en etterretningsoppsummering 15. januar 1943 og arkivert uten oppfølging.
Først i 2001 oppdaget to britiske historikere betydningen av meldingen. Telegrammet var sendt fra Aksjon Reinhardts hovedkvarter i Lublin, der SS-major Hermann Höfle innrapporterte til Sicherheitsdienst i Krakow hvordan aksjonen utviklet seg. Han oppgir det totale antallet jøder drept i de 4 leirene i løpet av 1942: , fordelt på leirene:Christensen, C. (2025). Review of The Holocaust Codes: The Untold Story of Decrypting the Final Solution by Christian Jennings. Cryptologia, 49(6), 597–600. https://doi.org/10.1080/01611194.2025.2553331
L (for Lublin, dvs. Majdanek) B (dvs. Bełżec) S (dvs. Sobibor) T (dvs. Treblinka) døde
Skal de sammenlagte tallene stemme, ble det drept i Treblinka. Höfles tall, , er en skrivefeil eller feil ved dekrypteringen. Witte og Tyas: Et nytt dokument om Aktion Reinhardt (s. 472)
I de to siste ukene av desember 1942 var mer enn jøder drept i Majdanek pluss Bełżec, Sobibor og Treblinka. Höfle oppgir også tall for hver enkelt leir: L (for Lublin, dvs. Majdanek) døde B (dvs. Bełżec) 0 døde (fordi leiren var stengt) S (dvs. Sobibor) 515 døde (bare én transport på de to ukene) T (dvs. Treblinka) døde
Etter krigen «Höfle-telegrammet» ble i år 2000 funnet i britiske National Archives i Kew, og lite tyder på at britisk etterretning under krigen forsto det egentlige innholdet i telegrammet og lite er kjent om hvordan meldingen ble analysert i Bletchley Park der Government Code and Cypher School holdt til. Historikerne har vanligvis ikke regnet Majdanek som en av utryddelsesleirene under Aksjon Reinhard, mens telegrammet kan tyde på at Globocnik og Höfle tok i bruk Majdanek som utryddelsesleir.
Höfle ble arrestert av britiske okkupasjonsmyndigheter 31. mai 1945 sammen med blant andre Globocnik i Kärnten. Han ble løslatt i 1947. Han rømte til Italia i 1948 etter at Polen krevde ham utlevert og bodde i Italia under falskt navn til 1951. Han arbeidet senere blant annet en kort periode for amerikansk etterretning og ved vannverket i Salzburg.Reich-Ranicki, M. (2020). The Author of Himself: The Life of Marcel Reich-Ranicki. In The Author of Himself. Princeton University Press. Han ble på nytt arrestert i januar 1961 for forbrytelsene begått under krigen særlig deportasjoner av mennesker fra Warszawa til Treblinka. Höfle begikk selvmord i fengselet kort tid før rettssaken.Webb, C. (2017). Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance. Columbia University Press.Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. Oxford University Press, Oxford.
Referanser
Litteratur Perz, B. (2015). The Austrian Connection: SS and Police Leader Odilo Globocnik and His Staff in the Lublin District. Holocaust and Genocide Studies, 29(3), 400-430.
Kategori:Personer fra Salzburg Kategori:SS-offiserer Kategori:SD-personell Kategori:Waffen-SS-personell Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Medvirkende til Holocaust Kategori:Warszawagettoen Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939) Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945) Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig Kategori:Dødsfall under fengselsopphold Kategori:Bilmekanikere