Hans Albert Juel Skar (født 14. mars 1875 i Nord-Rana, død 23. april 1971 på Snåsa) var en lærer, forfatter og lokalhistoriker som levde og virket på Snåsa hele sitt voksne liv.Dødsannonse i Trønderavisa 29.4.1971

Han var født på gården Taperskar i Nord-Rana, av den ugifte piken Olava Christine Enget (1850–1888). Hun ble i 1876 gift med gårdbrukeren Hans Mikkelsen på Taperskar. Hans Skar var utdannet ved Levanger lærerskole fra 1895 til 1899.

Lærer og straffedømt Han kom til Snåsa høsten 1899 og var lærer i bygda fra 1899 til 1925, hele tiden på sentrumsskolen Vinje skole.

Han var den første formannen i Snåsa idrettslag i 1902, og var formann i Snåsa skytterlag i 1905. Han var litt politisk aktiv, og var formann i skolestyret 1921–23.Arnt-Erik Selliaas. «Hans Skar». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2013. Side 6–22 Han var også opptatt av fiske og friluftsliv. Han eide og bodde på plassen Prestmoen fra 1907 til 1925. I disse årene var han gift med Marie Belbo (1879–1952), datter av gårdbruker og ordfører Erik Belbo.Vigsel: Marie Eriksdtr. Belbo; Ministerialbok for Snåsa prestegjeld, Snåsa sokn 1902-1927; Digitalarkivet

I september 1926 ble han arrestert, tiltalt og dømt for seksuell omgang med 15 gutter som han hadde vært lærer for. Etterforskningen viste at saken hadde større omfang, og kan ha omfattet opptil 8-10 gutter fra eldste årskull hvert år gjennom hele hans tid som lærer. Skar ble dømt til 8 års fengsel. Han anket straffeutmålingen og fikk straffen nedsatt til 5 år. Han sonet i Botsfengselet i Oslo fram til januar 1929.

miniatyr|Skar utenfor hytta ved Grønningen i 1937 Skar vendte tilbake til Snåsa våren 1929. Fra 1931 til 1944 drev han Grønningseteren ved fjellsjøen Grønningen øst i Snåsafjellene, og arbeidet blant annet som gjeter. I Arbeiderbladet for 1939 omtales han som «forfatteren Hans Skar som bor alene i en hytte i fjellet». Fra 1936 eide han en heim på jorda til klokkergården Forberg, og fra 1953 til sin død i 1971 bodde han på Gammelheimen på Snåsa. Forfatter Skar skrev tidlig to bøker om Det gamle Snaasen, basert på arkivgransking, eldre skrifter og folkeminne. Bøkene hørte til den tidligste fasen av lokalhistoriske utgivelser i Norge, og ble gjenutgitt av Snåsa historielag i 1982. Faksimileutgave av bøker fra 1906 og 1907. 2 bøker i ett bind.

Diktsamlingen I ensomme stunder (1930) er basert på inntrykk fra tiden i Botsfengselet. Kveldane i hytta (1932) er ei samling noveller. Boka ble gjenutgitt av Snåsa historielag i 2022.Snåsa historielags Facebookside, 19.7.2022

Blant Skars etterlatte papirer finnes tre dagbøker og ett større manuskript. Dagbøkene har titler: I Feriene fra 1900, Vandringer i fjeldet og Fisketurer fra 1929–1930 og Minner fra Grønningssetra fra 1935–39. Manuskriptet Mennesker og hendelser i Snåsa er på 315 sider, og består av 250 korte artikler, datert fra 1923 til 1954. Utdrag fra dagbøkene og manuskriptet er trykt i Kumur, årsskrift for Snåsa historielag.«Været, det evige samtaleemnet». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2013. Side 23–25. Utdrag fra dagboka for årene 1929 og 1930, med innledning av T.E. Bruvoll«Lærer og kirkesanger Gunnerius Larsen». «Lærer Ole Husås». «Størker Jørstad». «Julekvelden 1942». «Aktieselskapet Snåsa dampskipssamlag». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2013. Alle med R. Velde oppført som forfatter.«Minner fra Grønningssetra 1935–1939». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2014. Side 11-33

Forfatterskap Det gamle Snaasen. 1906 Erindringer fra Mo i Ranen til aar 1900. 1907 Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. 1907 «Snåsa folkeskoles saga fra 1800 til 1923». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 1923 . Fortsettelse i flere senere nummer I ensomme stunder. Dikt, 1930.Nevnt i notis i avisa Inntrøndelagen, 24.3.1930; Annonse i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 3.4.1930 Kveldane i hytta. 1932 Fjell-samar. Roman, 1936

Referanser

Kategori:Norske lokalhistorikere Kategori:Personer fra Snåsa kommune