miniatyr|Telharmonium, Thaddeus Cahill 1897 miniatyr|Trautonium, 1928 Elektronisk musikk (electronica eller electronic music på engelsk) er en fellesbetegnelse for musikk som er komponert, eller bearbeidet, ved hjelp av elektronisk utstyr og som «fremføres» gjennom høyttalere. Den elektroniske musikken har røtter tilbake til eksperimenterende kunstmusikk der komponistene ønsket å generere «nye» lyder som akustiske instrumenter ikke kunne lage. Det ble laget en god del elektroniske instrumenter (elektrofoner), men disse ble etter annen verdenskrig erstattet med båndopptakerteknikken. Enkelte komponister tok utgangspunkt i elektronisk genererte lyder og andre tok utgangspunkt i opptak av naturlige lyder og bearbeidet disse i sine komposisjoner (konkret musikk).
Bakgrunn På begynnelsen av 1900-tallet eksperimenterte man med elektronikk og også med elektroniske musikkinstrumentene (elektrofon). Det ble laget noen instrumenter for å demonstrere at man kunne lage musikk med hjelp av elektronikk. De fleste laget kun enkelte toner men eksemplarer som telharmonium laget lyder av orkesterinstrumenter med rimelig presisjon. miniatyr|Alexandra Stepanoff spiller theremin i NBC Radio, 1930 Utviklingen av radiorør førte til elektroniske instrumenter som synthesizere kunne bli mindre, kraftigere og mer praktiske. Dette førte til at instrumenter som Theremin, Ondes Martenot (Martenot-bølger) og trautonium ble kommersielt produsert på begynnelsen av 1930-tallet.
Utviklingen innen tidlig innspillingsteknologi utviklet seg parallell med utviklingen av elektroniske instrumenter. Den første måten å ta opp og reprodusere lyd ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet og grammofonen var begynt å bli vanlig på 1930-tallet. Lydopptaks mulighetene og utstyr som mikrofoner, miksebord utviklet seg til musikkstudioer.
Chamberlin ble funnet opp av Harry Chamberlin mellom 1949 og 1956, da den første modellen ble introdusert. Den endelige modellen har tangenter, under hver tangent er det et magnetisk lydbånd som dras i gang når tangenten trykkes ned. Båndene har ca. 8 sekunder lang spilletid, og når man slipper opp igjen tangenten spoles båndet tilbake til start.
Foregangsmenn og komponister Johanna Beyer Beyer var den første kvinnelige komponisten som skapte verk for elektroniske instrumenter tilbake på 1930-tallet, og hun regnes som en av pionerene innen elektronisk musikk. Hun komponerte nærmere 20 kammerverker, flere pianokonserter, verker for kor og orkester, men er spesielt kjent for hennes perkusjons-komposisjoner.
Pierre Schaeffer og konkret musikk
Franske Pierre Schaeffer lanserte i 1950-årene Musique concrète med utgangspunkt i opptak av naturlige lyder som bearbeides elektronisk og settes inn i musikalske sammenhenger der lyden får en selvstendig verdi. I mer eller mindre bearbeidet form kan musikken vekke helt andre assosiasjoner enn lyden gjorde i utgangspunktet.
Karlheinz Stockhausen miniatyr|Karlheinz Stockhausen Akkurat som Pierre Schaeffer regnes som en foregangsperson for musique concrète, så regnes tyske Karlheinz Stockhausen som en av de ledende figurene innenfor elektronische musik. I motsetning til musique concrète så var ikke elektronische musik resultatet av en manns arbeid, men heller et resultat av interesse og samarbeid i både de musikalske og de teknologiske miljøene i Köln. Stockhausen jobbet i Pierre Schaeffers studio en kort periode i 1952.Stockhausen Edition no. 3 (Electronic Music 1952 – 1960) (2009). Nording, Ingvar. Deretter jobbet han i WDR Kölns studio for elektronisk musikk. Dette studioet sto klart i 1953, og var en del av radiostasjonen Nordwestdeutscher Rundfunk (NWDR). Studioet hadde vært planlagt siden 1950, og radiostasjonen hadde spilt enkelte komposisjoner i 1951, men det tok nesten fire år fra planleggingsstadiet og til studioet sto ferdig.Electronic And Computer Music (2004). Manning, Peter. New York, New York, Oxford University Press, Inc. s:40 Werner Meyer-Eppler, Robert Beyer og Herbert Eimert var de største pådriverne for dette studioet, og fikk snart nevnte Stockhausen og Gottfried Michael Koenig på lag.
Andre komponister Foruten Pierre Schaeffer (1910-1995) i og Karlheinz Stockhausen (1928-2007) var det komponister som amerikanske Charles Ives (1874-1954), australske Percy Grainger (1882-1961), franske Edgard Varèse (1883-1965), greske Dimitrios Levidis (1886-1951), tyske Herbert Eimert (1897-1972) og franske Olivier Messiaen (1908-1992).
Det var også en rekke kvinnelige komponister og ingeniører som var pionerer innen elektronisk musikk. Daphne Oram (1925-2003) som oppfant lyddesignsystemet Oramics i 1957 og var med på å grunnlegge BBC Radiophonic Workshop i 1958. Delia Derbyshire (1937-2001) arbeidet også for BBC Radiophonic Workshop, hun komponerte blant annet kjenningsmelodi for science fiction-serien Doctor Who (1963-1989, 2005- ). Argentinske Beatriz Ferreyra (1937-) har gitt ut over 20 album og komponert internasjonale bestillingsverk for konserter og festivaler. Hun har også tidligere komponert for ballett, film, radio og TV. Wendy Carlos (1939- ) samarbeidet mye med Robert Moog og er kjent for album som Switched-On Bach, som består av Johann Sebastian Bach-tolkninger. Hen har komponerte musikken til filmer som Tron, The Shining og A Clockwork Orange.
I Norden var blant annet danske Else Marie Pade (1924-2016) tidlig ute med verker som En dag på Dyrehavsbakken (1955). I Norge var Gunnar Sønstevold (1912-1991) og Arne Nordheim (1931-2010) blant de første. Nordheim fikk sitt gjennombrudd i 1959 med sangsyklusen Aftonland og fulgte opp med Canzona året etter.
Den elektroniske musikken som ble komponert på denne tiden var ofte musikk av eksperimentell art.
Elektronisk musikk i Japan, USA og Australia Tyskland har alltid vært et av foregangslandene innen elektronisk musikk og utvikling av elektroniske musikkinstrumenter, men også andre land har vært aktive i utviklingen
I 1935 laget man et el-orgel, Yamaha Magna Organ, og det ble stiftet en rekke andre selskaper som laget elektroniske musikkinstrumenter som Sony. Japanske komponister som Toru Takemitsu begynte å utforske mulighetene med elektroniske instrumenter og båndopptakere. Det ble også bygget flere musikkstudio som NHK elektronisk musikkstudio i Tokyo i 1954, som hadde et av verdens ledende elektroniske musikkanlegg.
Også i USA ble det eksperimentert med elektronisk musikk allerede på slutten av 1930-tallet. Blant de som arbeidet med denne musikken var John Cage. Music for Magnetic Tape Project ble startet av medlemmer av New York School (John Cage, Earle Brown, Christian Wolff, David Tudor og Morton Feldman), som varte i tre år til 1954. miniatyr|CSIRAC I 1952 kjøpte Columbia University sin første profesjonelle båndopptaker for innspilling av konserter. Herbert Russcol ble fascinert av hva han kunne få til ved å spille inn musikkinstrumenter og deretter legge dem lag på lag, og på den måten benytte opptageren som et instrument. Han viste frem disse mulighetene på konserter og fremførte eksempler på overdubbing og etterklang. Dette førte til at andre ble interessert. Vladimir Ussachevsky og Otto Luening holdt samme år den første "Tape Music concert" i USA, den inneholdt fløyte improvisasjoner som var manipulert til eksotisk komposisjon som tok fløyten langt under dens naturlige område. miniatyr|RCA Mark II Sound Synthesizer Partituret til Den forbudte planet, av Louis og Bebe Barron, ble i 1956 i sin helhet komponert ved hjelp av spesialbygde elektroniske komponenter og båndopptakere (men ingen synthesizere i moderne betydning av ordet).
RCA Mark II Sound Synthesizer som kom i 1957 og var den første programmerbare elektroniske synthesizeren og flaggskipet hos Columbia-Princeton Electronic Music Center.
CSIRAC var Australias første digitale datamaskin, og den femte datamaskinen i verden som lagret informasjon. Den var i 1950 den første i verden som spilte musikk, den spilte melodier som var populære på den tiden.
Synthesizer
Synthesizeren er vel det instrumentet som har påvirket sjangeren elektronisk musikk mest.
En synthesizer, i daglig tale synth, er et elektronisk musikkinstrument som via analog eller digital lydsyntese som skaper nesten uendelig mange forskjellige lyder. Synthesizeren brukes ofte til å imitere akustiske instrumenter, men kan også lage helt nye lyder eller lydeffekter.
Den lydgenererende delen av en synthesizer består av en eller flere oscillatorer som lager et mer eller mindre komplekst signal og et nettverk av funksjoner som påvirker signalet. Nettverket kan bestå av blant annet filtre, forsterkere og ringmodulatorer som igjen kan styres av konturgeneratorer, langsomme oscillatorer eller av brukeren.
Synthesizer har vanligvis et klaviatur, men kan også styres via andre typer mekaniske enheter som trommeputer, ratt, joysticker og trykkfølsomme overflater.
Forskjellen mellom synthesizer og keyboard, som elektriske orgler og elektriske pianoer, er at keyboard kun har en rekke ferdiglagde lyder med få justerbare parametere. Mens synthesizere kan stort antall parametere, enten i sann tid eller via lagrede programmer.
1960-årene miniatyr|Minimoog Theremin hadde vært i bruk siden 1920-tallet og hadde oppnådde en grad av anerkjennelse gjennom bruken i science-fiction filmmusikk på 1950-tallet som for eksempel Bernard Herrmanns klassiske partitur for The Day the Earth Stood Still (Ultimatum til jorden).
I Storbritannia ble BBC Radiophonic Workshop etablert i 1958, de fikk stor suksess med BBC science-fiction serien Doctor Who. Det kjente tema fra Doctor Who ble skrevet av Ron Grainer i 1963 og arrangert av Delia Derbyshire, miniatyr|Trommemaskin, 1963 På 1960-tallet kom det flere synthesizeren som ikke var så store at de fylte hele rommet. I 1964 designet den amerikanske ingeniøren Robert Moog en synthesizeren sammensatt av separate moduler satt i system. Omtrent samtidig skapte den amerikanske ingeniøren Don Buchla en synthesizer som i stedet for et konvensjonelt tastatur brukte et system med berøringsplater. Moogs keyboard var mer salgbart til musikere, og keyboard ble standardmetoden for å spille på synthesizere. Moog og Buchla unngikk i utgangspunktet å bruke ordet synthesizer på instrumentene deres, da det var assosiert med RCA-synthesizeren. Men på 1970-tallet hadde "synthesizer" blitt standardbegrepet for instrumentene.
Den første modellen til Mellotron kom i 1963 og den er en avart av Chamberlin, og er en tidlig forløper til sampleren. Instrumentet er til dels teknisk vanskelig å spille på, og noen av modellene har sine begrensninger. De mest kjente lydene er kor, fiolin (denne lyden ble tatt direkte fra Chamberlinen), fløyte og cello, men i prinsippet kunne alle lyder fremstilles. BBC benyttet seg blant annet av en Mellotron fx maskin på 1960-tallet som inneholdt lydeffekter som tog, fly, dyrelyder, osv.
På slutten av 1960-tallet begynte en rekke musikere å bruke synthesizer og også trommemaskiner var kommet på markedet.
Band som Beatles og Beach Boys brukte theremin og Mellotron. Beatles «Tomorrow Never Knows» fra 1966 regnes som starten på bruken av elektronisk instrumenter i rock og popmusikk.
1970-årene Helt på begynnelsen av 1970-tallet var det en rekke keyboardister i progressive band som gikk til innkjøp av synthesizer, de fleste Moog. Edgar Froese (Tangerin Dream), Rick Wakeman (Yes), Manfred Mann (Manfred Mann's Earth Band) og Keith Emerson (Emerson, Lake & Palmer) er noen eksempler på det. miniatyr|Steve Porcaro (Toto) med en modular synthesizer Polyfusion 'Damius', 1982 Innen populærmusikken ga Hot Butter ut sin versjon av låten «Popcorn» i 1972. Den hadde Moog synthesizer særegne sound og elektronisk musikkens fengende rytme og ble en stor hit med førsteplass på listene i mange land, blant annet VG-lista i Norge som den toppet i 9 uker.