Sven Moren (født 24. oktober 1871 i Trysil, død 14. desember 1938 i Trysil) var en norsk forfatter og far til dikteren Halldis Moren Vesaas.
Litteraturhistorisk hører Sven Moren hjemme blant folkelivsskildrerne og bondelivsskildrerne som begynte å gjøre seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet. Etter hvert ble Morens forfatterskap preget av framskritt, industri og tiltagende bysivilisasjon, med de motsetningene og konfliktene mellom skogeiere/bønder og skogsarbeidere som dette medførte. Moren ga også ut to barnebøker hvor han brukte sine egne barndomsminner.
I 1909 fikk Moren et reisestipend som brakte ham til Danmark og Tyskland. Året etter reiste han også i Frankrike og Italia og ble kjent med flere norske kunstnere i utlendighet. I 1913-1916 var han formann i Norsk Bokmannslag. Mellom 1915 og 1928 satt han i Det litterære råd i Norsk Forfatterforening. Bokmannslaget tok senere initiativ til å tildele Moren dikterlønn, og i 1936 overtok han dikterlønnen etter Olav Aukrust. han var også leder for Noregs ungdomslag i to forskjellige perioder.
Sven Morens skrifter Vers (1895) Hildring (1897) Sogor (1897) Paa villstraa (1898) Arven (1902) Storskogen (1904) Svartelva (1907) Aust or markom (1909) Den store tømmerdrifta – barnebok (1909) Raudsjøen (1913) Dei morlause gutane i Skardfjellet – barnebok (1915) Vaarflaumen – skuespill (1915) Vårregn (1918) Den gamle skogen (1920) Fela – dikt (1922) Garden og bygda (1924) Grøndalskongen (1925) Vegaskile (1926) Storvinter og trollskap (1928) Styrkeprøve (1929) Steg på vegen – dikt (1931) Riket er ditt (1932) Skuldmennene (1934) Gardguten og spelemannen (1936) Møte og minne (1938)
Priser og utmerkelser (utvalg) 1926 – Melsom-prisen
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske forfattere av folkelivsskildringer Kategori:Personer fra Trysil kommune Kategori:Nynorskforkjempere Kategori:Norske lyrikere