Klostergata 8A er et hus i Klostergata i Moss. Bygningen var en slakterbolig, og tidligere en del av adressen Klostergata 8. Huset er vernet etter Plan- og bygningsloven og ble trolig bygget rundt 1930-tallet. Dette bekreftes av den funksjonalistiske arkitekturen. På branntaksten fra 1942, viser det seg at i 1934 var det brann på eiendommen Klostergata nr. 8. På den nedbrente bygningens tomt ble det oppført et 4. etasjes betongbygg - dagens Klostergata 8A.. Nabobygget (som delte adresse) har stått der siden 1850. Huset hadde samme adresse som Klostergata 8, før bygningene ble utskilt i 1960Arkivverket, Østfold fylke, "Moss Grunnboksblad" (1935-1993).
Historie om Klostergata Klostergata var en del av riksvei 1 fra Oslo mot Svinesund fram til 1957. På grunn av riksveien var gaten et viktig handelsområde for reisende og kjøpmenn, men før de fikk komme inn i gaten måtte de innom et konsumpsjonshus for å betale konsumpsjonsskatt. Konsumpsjonshuset ble beslaglagt i 1928 https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf.
Etter 1882 skiftet gaten navn fra "Radet" til "Klostergaden". Noen år senere ble navnet på gaten fornorsket til "Klostergaten", og i 1907 fikk gaten modernisert navnet til "Klostergata"Vogt, Jørgen Herman (1946) Fra småbylivet i mos. s. 167–69. Vogt, Jørgen Herman (1970). Moss som den var. s. 96–97.. På samme tid hadde industrialiseringen begynt å ta form i Norge. Befolkningsveksten førte til en ressurskrise, som gjorde at folk flyttet fra gård til byen for å skaffe seg jobb. Dette kalles for urbanisering. Klasseskillene ble enda tydeligere, og en kunne lett se forskjellen mellom en fabrikkeier og industriarbeider. I tillegg dukket det opp flere håndverkere på grunn av handelspolitikken som Stortinget vedtok i 1850. Dette gjorde at hvem som helst kunne bli håndverker. Behovet for håndverkere var stort, nettopp fordi arbeidsplassene trengte folk som kunne reparere maskiner i tillegg til at skadene etter brannen var store. Klostergaten ble kalt for en håndverksgate, fordi det bodde så mange håndverkere der. Noen av håndverkene i byen var blant annet slaktermester G.A Pedersen og Martinius Andresen. I tillegg var Cellulosen, Peterson et populært arbeidssted for cellulosearbeiderne i gatenhttps://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf.
Fram til bybrannen i 1881https://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf var det et stort antall gårder i Klostergaten. Det var en bybrann i 1858 også, men den var ikke like destruktiv. En av konsekvensene av bybrannen var innføringen av murtvanghttps://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf, hvor folk ble tvunget til å bygge hus i mur dersom det skulle oppstå en brann igjen. De nye murhusene ble kalt "herskapshus" og var både effektive og eksklusive. Det var fortsatt akseptabelt å bygge trehus utenfor murtvangsområdet, men disse husene var ikke like effektive og eksklusivehttps://www.mosshistorielag.no/images/Strandsitteren/pdf/ss2018nr1.pdf.
Byggestil Klostergata 8A er en funksjonalistisk bygning. Dette er en tydelig funkis-stil, den fremtredende terrakotta-fargen er typisk for tiden, med et forenklet formspråk. Vinduene er horisontale med vindusbånd, og i tillegg har bygningen større funksjonelle vinduer på grunnetasjen. Funksjonen til disse vinduene kan ha vært vindusutstilte varer for salg. På denne tiden var funksjon hovedfokuset, og funkis-stilen er ment til å gjøre livet lettere for damer som husmor, ting skulle være lette og funksjonelle.
Utenfor murtvangsområdet var det lov å bygge enkle trehus, noe som Klostergata 8A bærer preg av.
Beboere Siden Klostergata 8 og 8A delte adresse i mange år, er det ikke mulig å skille hvem som bodde i hvilken bygning. Det var mange som bodde på denne tomten. Begge husene på tomten hadde flere leiligheter, og derfor mange beboere samtidig. Den første eieren av huset var Martinius Andresen (f. 1840, Moss). Han var én av byens to slaktere, og senere også slaktermester. Ifølge Folketellingene i 1885 og 1910 eide Andresen huset i hvert fall mellom årene 1885 og 1910. Han solgte eiendommen videre til G.A. Pedersen i 1911 for kr. 14 000,-. Den nye eieren var også slakter, og drev en slakterforretning i Kongens gate 33A.
Da han døde i 1953, tok hans kone Johanne Pedersen over huset. Et skjøte fra 23. desember 1959 viser at enken solgte det videre til Gudrun Vadla som bodde i Skoggata 14 for 80 000,-Arkivverket, Østfold fylke, "Moss Grunnboksblad (1935-1993)" .
Andre beboere i Klostergata 8:
Maren Andreasdatter (f.1847) var tjenestepike Bertran Julius Johansen (f. 1853) var skomaker Josefine Amalie Hansdatter (f. 1856) var vaskekone Harald Andresen (f. 23.01.1876) var betjener i Colonial-butikken Caroline Olsen (f. 30.08.1858) var husbestyrerinne
Referanser
Kategori:Klostergata (Moss) Kategori:Kulturminner i Moss Kategori:Byggverk i Moss