Romolo Murri (1870–1944) var en katolsk teolog som ble tilordnet den katolske modernismen i Italia; han var også publisist og politiker. I februar 1893 ble han presteviet. Etter at han mange år etter var blitt ekskommunisert giftet han seg med en norsk kunstnerinne i 1912 og levde de følgende 30 år som frilans journalist og forfatter.
Liv og virke Bakgrunn Han studerte teologi ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma i 1893, og var student under Antonio Labriola, som han fikk sosialistiske impulser fra. Prest I februar 1893 ble han presteviet; han feiret sin førsste messe i Loreto.
Den modernistiske bevegelse Murri tilhørte en modenistiske bevegelse som etterstrebet en endret relasjon mellom stat og kirke, og en gjenoppliving av kristne verdier i samfunnslivet. Denne moderne innretning førte til konflikt med de kirkelige læremyndigheter, for han krevde ikke bare forbedrede forbindelser fra statlig side, men også en demokratisk reform av kirken. Han krevde et kirkelig hierarki som tillot uavhengige lekfolksbevegelser (som Azione Cattolica) som av eget tiltak og selvstendig arbeidet innen den samfunnsmessige sekrtor, på en annen måte og med andre oppgaver enn presteskapet. I kardinal Antonio Agliardi, som var blitt nuntius i Østerrike, fant han en talsmann for det kristelige demokrati; kardinalen støttet også opp om de sosialistiske partier i Østerrike og Tyskland.
Katolisisme og sosialisme Han gikk inn for katolisismens og sosialismens kompatibilitet, vel å merke basert på gjensidighet i så måte. Murri anså at sosialismen meget vel var forenlig med katolsk verdisyn, men da ved at sosialismen brøt med det den måtte ha av ateistiske tendenser. En utjevning av sosiale forhold var noe som meget vel kunne harmonere med «Den katolske aksjon».
Publisist og politiker Murri erkjente tidlig at hann tanker om et kristelig demokrati måtte gjøres alment kjent dersom det skulle føre til noe. Han grunnla tidsskriftene Vita Nuova og Cultura Sociale og forklarte i mange artikler i dem hvordan man kunne oppnå dette demokratiske gjennombrudd.
Den 2. juli 1904 besluttet pave Pius X oppløsningen av «Opera dei congressi», hvis lederskap da nettopp var blitt overtatt av Murri. Dette fikk så til følge at Murri i 1905 grunnla Italias første konfesjonelle parti, «Lega democratica nazionale». Kirken forbød presteskapet å slutte seg til dette, under trussel av suspenderingsstraff og at prestekandidater som gjorde så skulle forbys presteordinasjon.
Suspensjon og ekskommunikasjon I encyklikaen Pieni l’animo (1906) hadde pave Pius X fordømt tilhengene av modernismen og krevd at de innstilte all sin virksomhet, særlig hva gjaldt presteskapet og folk i presteseminarene. Den 15. april 1907 ble Murri suspendert – han var da i og for seg villig til visse ettergifter, men ville ikke distansere seg fullstendig fra sine standpunkter. Deretter fulgte hans ekskommunikasjon den 19. mars 1909.
Politiker og parlamentsmedlem I 1909 ble han innvalgt som medlem av det italienske parlament, og sluttet seg der til «venstrefraksjonen». Han var en flittig publisist og arbeidet med stor iherdighet for en forsoning mellom kirken og den moderne stat; han krevde også en utvidelse av den demokratiske stil også innen kirken.
Gift med norsk kunstnerinne Til en nesten fullstendig politisk isolasjon han stod i, ble det i 1912 lagt en gest av meget sterk symbolsk betydning, ved det at den illustrerte at avstanden mellom Murri og den katolske kirke nå virket avgrunnsdyp. Den ekskommuliserte presten Romolo Murri giftet seg nemlig den 24. april 1912 i en borgerlig seremoni i Roma med norske kunstnerinnen Ragnhild Lund (1871-1961), som var datter av politikeren John Theodor Lund,www.geni.com: Ragnild Murri (Lund), lest 2023-08-30 tidligere borgermester i Bergen og Lagtingspresident på Stortinget og sittende medlem av Den Norske Nobelkomite. De fikk en sønn sammen.
Han var kommentator for avisen Il Resto del Carlino. I 1943 forsonet han seg med kirken og ble rehabilitert av paven; det skjedde uten at pave Pius XII avkrevde ham noen avstandtagen fra hans tidligere sosiale og politiske standpunkter.
Verker i utvalg Conservatori cattolici e Democratici cristiani, 1900, L'organizzazione di classe e le unioni professionali, 1901, Battaglie d'oggi, 1901-1904 Sintesi Sociali, 1906, La politica clericale e la democrazia, Cesaro, Ascoli Piceno, 1908 Dalla Democrazia Cristiana al Partito Popolare Italiano, 1920 Il messaggio cristiano e la storia, (1943) La Spagna e il Vaticano (Milano, Fratelli Treves, 1911) Profili di guerra, Milano: Istituto Editoriale Italiano, 1917 Dalla Democrazia Cristiana al Partito Popolare Italiano, 1920 La conquista ideale dello Stato, Milano: Imperia, 1923 Fede e fascismo, Roma, 1924 La crisi spirituale contemporanea. Origini - Orientamenti, 1932 Cavour, Roma: Formiggini, 1936 L'idea universale di Roma, Milano: Bompiani, 1937 Il messaggio cristiano e la storia, 1943
Referanser
Litteratur Maurilio Guasco: Romolo Murri e il modernismo. Edizione cinque lune, Rom 1968. Maurilio Guasco: Romolo Murri. Tra la "Cultura sociale" e "il domani d'Italia". Edizione Studium, Rom 1988, ISBN 88-382-3576-7.
Kategori:Italienske katolske prester Kategori:Italienske katolske teologer Kategori:Italienske politikere Kategori:Italienske forfattere Kategori:Personer fra provinsen Fermo