Trygdeskandalen, også kalt NAV-skandalen, ble kjent i 2019 og gikk ut på at NAV over mange år hadde praktisert folketrygdlovens krav til opphold i Norge for mottakere av sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger i strid med trygdeforordningen og øvrig EØS-rett.NOU 2020: 9 Blindsonen pkt. 3 3 Sammendrag (norsk og engelsk)
Det antas (per januar 2020) at feilpraktiseringen førte til at minst 80 personer ble uriktig dømt for trygdesvindel, og at minst trygdemottakere urettmessig hadde fått krav om tilbakebetaling. Dette skyldtes at Stortinget, domstolene og forvaltningen hadde tolket EØS-regelverket feil. Høyesterett dom avsagt i storkammer 2. juli 2021: HR-2021-1453-S.
Saken gjaldt personer som hadde mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger mens de oppholdt seg i andre land i EØS-området. NAV stilte krav om at mottakere av disse ytelsene måtte søke for å kunne beholde arbeidspenger, sykepenger og pleiepenger under kortvarige i andre EØS-land. Praktiseringen av dette vilkåret var før 2012 i strid med EØS-avtalen som slår fast at det er fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i EØS. Etter 2012 ble søknadskravet praktisert i strid med EUs trygdeforordning.
Høyesterett la i 2021 til grunn at for arbeidsavklaringspenger var kravet om opphold i Norge i folketrygdloven § 11-3 første ledd jf. tredje ledd i strid med EØS-retten. Etter at EUs nye trygdeforordning, forordning 883/2004, ble en del av EØS-avtalen 1. juni 2012, var kravet om opphold i Norge i strid med artiklene 7 og 21 i denne forordningen. Før denne forordningen trådte i kraft var kravet om opphold i strid med EØS-avtalen artikkel 36 om fri bevegelighet for tjenester.Domstol.no: «Nav-saken» - Frifinnelse i gjenopptatt straffesak om trygdebedrageri (HR-2021-1453-)
I november 2019 nedsatte Regjeringen et granskningsutvalg under ledelse av jusprofessor Finn Arnesen. 4. august 2020 la granskingsutvalget frem sin sluttrapport kalt «Blindsonen».NOU 2020: 9 Blindsonen. Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området Rapporten viste at det hadde skjedd en systemisk svikt ved behandlingen av regler og enkeltsaker.
I juni 2020 ble trygdekoordineringsutvalget nedsatt. Dette lovutvalget skulle vurdere forholdet mellom norske trygdelovgivningen og internasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering. I sin rapport avgitt i juli 2021NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene. Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser foreslo utvalget at det skulle tas inn såkalte folkerettsmarkører i folketrygdloven, kontantstøtteloven og barnetrygdloven, som skal minne brukere av lovene på at også bilaterale og multilaterale trygdeavtaler stiller krav til anvendelsen av nasjonal trygdelovgivning.NOU 2021: 8 pkt. 16.5, side 298. Dette ble lovfestet i flere pensjons-, helse-, og trygdelover i 2022.Lovforslaget ble lagt frem i Prop. 71 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering. Loven: Lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering). Endringene trådte i kraft 25. november 2022.
Offentliggjøringen av saken
Trygdeskandalen ble gjort kjent 28. oktober 2019 på en pressekonferanse med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch.NTB: Hauglie varslet at hun ville iverksette en ekstern gjennomgang for å granske hvordan EØS-regler kan ha blitt praktisert feil siden 2012, da den nye trygdeforordningen ble gjort til en del av norsk rett.Arbeids- og sosialdepartementet: EEA-Lex: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger.
Trygderetten kunngjorde at alle saker som kunne berøre artikkel 21 i trygdeforordningen (forordning nr. 883/2004) ville bli gjennomgått.
Trygdeforordningen har som utgangspunkt at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat.
Andre trygdeytelser
23. februar 2023 ble det kjent at NAV måtte endre sin praktisering av reglene om barnetrygd, kontantstøtte og stønad til enslige forsørgere på grunnlag av en avgjørelse i EFTA-domstolen. NAV hadde praktisert regelverket feilaktig siden 1994.
I 2023 kom Høyesterett til EØS-retten ikke er til hinder for at det stilles et nasjonalt oppholdskrav for utbetaling av dagpenger fra folketrygden.Kjetil Kolsrud i Rett24 17. februar 2023: Høyesterett enig med EFTA-domstolen: Ingen «NAV-skandale» knyttet til ledighetstrygdHøyesteretts dom: HR-2023-301-A Høyesteretts domfellelse er blitt kritisert av flere.Se Martin Hennig: Folketrygdlovens oppholdskrav. EØS-rettens og EMKs rammer for straffbar eksport av dagpenger, i Tidsskrift for strafferett 2025, samt henvisningene i fotnote 7.
Avganger
Kjersti Monland trakk seg i desember 2019 som ytelsesdirektør i NAV som følge av Nav-saken. Sigrun Vågeng gikk av som arbeids- og velferdsdirektør i august 2020, to måneder før åremålet hennes løp ut.NRK.no: Sigrun Vågeng sluttar som Nav-sjef i august (31. januar 2020)
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie gikk av i januar 2020. Avgangen skjedde tre måneder etter at NAV-saken ble kjent, men det ble sagt at Hauglie gikk av uavhengig dette.Dagbladet.no: Derfor gikk Hauglie, ikke Høie (25. januar 2020)
Setteriksadvokat
Da Jørn Maurud tiltrådte som ny riksadvokat 1. november 2019 erklærte han seg inhabil på grunn av sitt samboerskap med tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som var ansvarlig statsråd da trygdeforordningen som NAV skal ha tolket og praktisert feil trådte i kraft i juni 2012. Maurud opplyste at hans ugildhet innebar at også de øvrige ansatte ved Riksadvokatembetet var inhabile, jf. straffeprosessloven § 60 annet ledd, og la til grunn at Justis- og beredskapsdepartementet ville oppnevne en setteriksadvokat.
Henry John Mæland ble 8. november 2019 utnevnt til setteriksadvokat i saken. Det midlertidige riksadvokatembedet fikk kontorsted i Bergen, tilknyttet Hordaland politidistrikt, og en egen stab.vg.no (14. november 2019) Setteriksadvokaten til VG: Utelukker ikke at han vil se på saker før 2012
Stortingets behandling
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite avholdt 9. og 10. januar 2020 en høring om arbeids- og sosialministerens redegjørelse om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21.
Stortinget avslo i april 2022 å be om innsyn i 2014-rapporten Eksport av velferdsytelser.Innst. 205 S (2021–2022) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om representantforslag om å overlevere rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 til Stortinget, slik at Stortinget kan vurdere hva som skal gjøres for å sikre at Nav-skandalens ofre får nødvendig informasjon til å vurdere krav om oppreisningserstatning og full informasjon om hvordan Nav-skandalen kunne skje
I november 2022 besluttet kontroll- og konstitusjonskomiteen å sende brev med spørsmål vedrørende innsyn i den interdepartementale rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.Vedr. innsyn i den interdepartementale rapporten «Eksport av trygdeytelser» fra 2014
I april 2026 vedtok Stortinget å be regjeringen gjøre rapporten «Eksport av velferdsytelser» tilgjengelig i sin helhet for Stortinget og for Klagenemnda.NTB: Flertall for å offentliggjøre hemmelig rapport knyttet til trygdeskandalen (21.04.2026) Saksopplysninger: Representantforslag om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen, Dokument 8:132 S (2025–2026), Innst. 213 S (2025–2026) Rapporten ble deretter lagt ut på Regjeringens nettsider.Publisering av den interdepartementale utredningen "Eksport av velferdsytelser» (23.04.2026)
Granskingsutvalg
Oppnevning 8. november Kongen i statsråd oppnevnte 8. november 2019 et granskningsutvalg for denne saken. Professor i europarett ved universitetet i Oslo, Finn Arnesen, ble oppnevnt som utvalgets leder. Som medlemmer av utvalget ble advokat Karin Fløistad, professor Jens Edvin Skoghøy, avdelingsdirektør Hanne Merete Jendal, advokat Kristin Bugge Midthjell, Per Sanderud og brukerombud Barbro Wærnes oppnevnt. Utvalget fikk 1. juni 2020 som frist for sin utredning. En egen lov sikrer at enhver uten hinder av taushetsplikt kan gi granskingsutvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid.Lov om informasjonstilgang mv. for NAV-granskingsutvalget
Jens Edvin Skoghøy ble fritatt for vervet fordi han hadde søkt stilling som dommer i Høyesterett. Etter Skoghøys fratreden ble Asbjørn Strandbakken oppnevnt som medlem i utvalget med virkning fra 1. mars 2020.
Delrapport
Granskingsutvalget avla 4. mars 2020 en delrapport i saken.Delutredning: Trygd, oppholdskrav og reiser i EØS-området. Utvalget ga der uttrykk for at det støttet hovedkonklusjonen fra høsten 2019, om at EØS-retten gir rett til såkalt sykepengeeksport. Staten har rett til å kreve søknad før man reiser, men søknad kan ikke avslås uten et EØS-rettslig holdbart grunnlag. Utvalget ga uttrykk for at måten det norske søknadsregimet hadde vært praktisert på ikke i tilstrekkelig grad hadde tatt hensyn til de grunnleggende rettigheter i EØS-retten.
I delutredningen konkluderte granskningsutvalget enstemmig med at det etter 1. juni 2012, da EUs trygdeforordning (forordning 883/2004) ble gjennomført i norsk rett, hadde vært i strid med trygdeforordningen artikkel 21 å nekte utbetaling av blant annet arbeidsavklaringspenger utelukkende med den begrunnelse at mottaker befinner seg i en annen EØS-stat.Dom av Høyesterett i storkammer: HR-2021-1453-S avsnitt 22. Advokatbladet: - Flere NAV-dommer kan bli stående. - Det kan ikke utelukkes at en del av NAV-dommene er innenfor det EØS-retten tillater, sier granskningsutvalgsleder Finn Arnesen. Utvalget mener at saker helt tilbake til 1994 må vurderes. (4. mars 2020)
Utvalget konkluderte videre enstemmig i delutredningen med at også praksis før 2012 måtte gjennomgås. Et mindretall la til grunn at det siden 1. januar 1994 hadde vært i strid med reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS-avtalen å nekte denne typen ytelser utelukkende på grunn av opphold i en annen EØS-stat. De øvrige tok ikke stilling til spørsmålet.
Utvalget var ikke enig i Karl Arne Utgårds syn om at arbeidsavklaringspenger frem til 2018 overhodet ikke falt inn under trygdeforordningen.
Sluttrapport
Granskingsutvalget fremla 4. august 2020 sluttrapporten NOU 2020: 9 Blindsonen. Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen bekreftet at rapporten viste systemsvikt ved behandling av trygdereglene.
Rapporten «Eksport av velferdsytelser»
I sin sluttrapport omtaler granskingsutvalget rapporten «Eksport av velferdsytelser. En gjennomgang av problemstillinger knyttet til eksport av velferdsytelser», som ble utarbeidet av en inter-departemental arbeidsgruppe i 2014.
Etter at den til da hemmeligholdte 2014-rapporten ble gjort kjent gjennom granskingsutvalgets NOU som ble publisert 8. november 2020, ble deler av rapporten offentliggjort av Aftenposten to dager senere.Her er den hemmelige Nav-rapporten. Kunne stanset trygdeskandalen i 2014, mener juseksperter.
Hvis Solberg-regjeringen hadde offentliggjort den hemmelige rapporten, kunne trygdeskandalen etter 2014 vært unngått. Det mener professorene Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl. (10. november 2020) PDF: https://mm.aftenposten.no/2022/11/pdf/B001_Eksport_av_trygdeytelser__2014-rapporten__med_vedlegg_-_sladdet.pdf
Det ble sagt at rapporten fra den interdepartementale arbeidsgruppen viste at norske myndigheter skulle ha vist om NAVs feilpraktiseringer av EØS-regelverket i lang tid.VG.no: Hemmelig rapport fra 2014: Eksportforbud av trygd var ulovlig.