Proaktive innbyggertjenester er offentlige digitale tjenester som er rettet mot befolkningen i Norge. De ble innført i 2000.
Formål Det statlige og kommunale tjenestetilbudet overfor innbyggere og næringdrivende har gjennomgått en omstilling fra manuell saksbehandling til en som er basert på informasjonsteknologi, som regjeringen har betegnet som «digital proaktiv tjeneste». I forbindelse med digitalisering i offentlig sektor i Norge mot 2020-tallet skal det utvikles nye metoder for å tilby offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.. Dette skal effektivisere tidsbruk og gjøre det enklere for innbyggere, slik at opplysninger som offentlig sektor allerede har lagret, blir brukt som informasjon for å beregne når bedrifter og innbyggere har behov for tjenesten. Tilbudet genereres automatisk og mottas digitalt av tjenestemottaker som bekrefter eller avslår det.
Eksempel på proaktiv innbyggertjeneste Som eksempel på en proaktiv innbyggertjeneste, vil tilbud om barnehageplass komme automatisk når barnet nærmer seg barnehagealder. Om det er oppnådd tilstrekkelig deling av informasjon på tvers av faglige enheter i stat, og/eller kommune, vil det være unødvendig å oppgi andre opplysninger enn bekreftelse på plass, eventuelt valg av barnehage og oppstartstidspunkt.
Deling av data Deling av data sørger for at tilgjengelige opplysninger om bruker allerede er mottatt og ikke behøver å bli oppgitt på nytt. Direktoratet for forvaltning og IKT utarbeidet i 2018 en konseptutredning for deling av offentlige data. Krav som settes er ivaretagelse av informasjonssikkerhet, herunder konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, og oppfyllelse av gjeldende personvernlovgivning.
Referanser
Eksterne lenker
Difi (PDF) Kommunal og moderniseringsdepartementet: Én digital offentlig sektor - Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 KS: Digitaliseringssrategi 2017 - 2020 Difi-rapport Rambøll: IT i praksis
Kategori:Offentlig forvaltning