Vitenskapsåret 1530 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1530. miniatyr|Tittelsiden av «Artzney Buchlein»
Oppdagelsesreiser august − Sébastien Cabots ekspedisjon vendte tilbake til Spania etter et mislykket forsøk på å finne den vestlige ruten til Catahy.
Astronomi Gemma Frisius fikk publisert verket «De Principiis astronomiae et cosmographiae» (Om astronomiens prinsipper og kosmografi). Paris.
Geologi Georgius Agricola fikk publisert «Bermannus, sive de re metallica dialogus» (Bermannus, eller om metallene), hans første utredning om metallurgi.
Matematikk Omtrentlig år – Jyeṣṭhadeva, meblem av Kerala-skolen for astronomi og matematikk i India, skrev «Yuktibhāṣā»(Rasjonale), den tidligste kjente teksten med matematisk bevisførsel.
Botanikk Otto Brunfels fikk publisert første del av den illustrerte botaniske katalogen «Herbarium vivae icones», med egen observasjoner og med navn fra tysk dagligtale.. Strasbourg.
Medisin Paracelsus fikk publisert pamfletten «Paragranum», et oppgjør med Galens teorier og beskrivelsen av de fire søylene som medisinen hviler på: Filosofien, astronomien, alkymien og dydigheten. Nürnberg. Sykdomsbetegnelsen syfilis ble første gang brukt, av Girolamo Fracastoro i eposet «Syphilis sive morbus gallicus». Venezia. Den første boken om odontologi, «Artzney Buchlein: wider allerlei kranckeyten und gebrechen der tzeen» (Liten bok om legedom mot alle sykdommer og skader på tennene), ble publisert. Tyskland.
Fødsler 14. august − Giovanni Battista Benedetti (død 1590), italiensk matematiker. 30. september – Girolamo Mercuriale (død 1606), italiensk lege. Ukjent dato – Giulio Cesare Aranzio (død 1589), italiensk lege. Conrad Dasypodius (død 1600), sveitsisk matematiker.
Dødsfall Omtrentlig år − Jacopo Berengario da Carpi (født om lag 1460), italiensk lege.
Referanser