For tidligere Asker kommune, frem til 2020, se Asker (bygd).
Asker er en kommune i Akershus fylke, etablert 1. januar 2020. Asker kommune tilhører Akershus valgdistrikt, Oslo bispedømme, Oslo politidistrikt og Borgarting lagmansrett (lagsogn Vestre Viken). Kommunen ligger i Osloregionen.
Kommunen består av bygdene Asker, Hurum og Røyken, som frem til 2020 var selvstendige kommuner. Den politiske fellesnemnda som ledet sammenslåingen omtalte den nye kommunen som «Nye Asker kommune». Den søndre delen av Asker kommune består av halvøya og landskapet Hurumlandet. Asker passerte innbyggere 18. september 2024 og er med det Norges 8. største kommune i folketall.
Asker grenser til Bærum i nordøst og Lier i vest. Over Oslofjorden grenser Asker til kommunene Nesodden, Frogn og Vestby, over Breiangen til Moss, Horten og Holmestrand og over Drammensfjorden til Drammen. Gjennom Oslofjordtunnelen har kommunen direkte veiforbindelse til Frogn.
Etableringen av nye Asker kommune Asker kommune består av tre større bygder som frem til 2020 var egne kommuner:
Disse tre kommunene har igjen røtter i gamle prestegjeld, rundt tre middelalderkirker:
Gamle Asker kommune tilhørte frem til 2020 Akershus fylke og utgjør den nordre firedelen av den nye kommunen, mens Røyken og Hurum tilhørte Buskerud og utgjør de sørlige tre firedelene. Hele den sammenslåtte kommunen ligger innenfor det som frem til 1919 var Akershus stiftamt.
Sammenslåingen av kommunene Hurum, Røyken og Asker til nye Asker kommune ble enstemmig vedtatt av Stortinget 8. juni 2017, etter at kommunestyrene i hver av de tre kommunene i juni 2016 hadde besluttet å søke om å få slå seg sammen. Kommunesammenslåingen trådde i kraft 1. januar 2020.
Bakgrunn Sammenslåingen var del av kommunereformen i Norge, som ble satt i gang av Erna Solbergs regjering i juni 2014 under ledelse av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Motivasjonen for kommunesammenslåingen var nok noe ulik i de tre kommunene. I sin høringsuttalelse, gjengitt i stortingsproposisjonen, uttalte Fylkesmannen i Oslo og Akershus at sammenslåingen bedre ville sikre tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for å kunne levere gode og likeverdige tjenester, spesielt for Hurum og til en viss grad for Røyken. Videre vurderte Fylkesmannen at sammenslåingen ville gjøre gamle Asker kommune bedre rustet til å håndtere befolkningsveksten når det gjelder helhetlig samfunnsutvikling, transport og arealplanlegging.
Oppslutning i befolkningen En innbyggerundersøkelse gjennomført høsten 2018, altså etter at sammenslåingen var endelig vedtatt, viste at forventningene til den nye kommunen var overveiende positive i alle de tre kommunene. Mest positive var innbyggerne i Slemmestad og på Sætre ved Indre Oslofjord, som er områder med vel så sterk tilhørighet til Oslo som til Drammen. Også i tettstedet Røyken og i Heggedal var forventningene over snittet positive. Minst entusiasme til sammenslåingen var det på Dikemark, Holmen og Nesøya, som er deler av gamle Asker kommune som ligger nær grensen til henholdsvis Lier og Bærum. Men ingen av områdene i den nye kommunen utmerket seg med spesielt stor motstand mot den forestående kommunesammenslåingen.
Geografi Administrativ inndeling
Asker kommune er inndelt i 23 delområder, som igjen er inndelt i 120 grunnkretser.
Tettsteder thumb|300px|Senterstrukturen i Asker kommune, fra kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt av kommunestyret den 9. juni 2020. Bebyggelsen de nordlige delene av Asker kommune regnes av Statistisk sentralbyrå til tettstedet Oslo. Dette fordi de gamle tettstedene i dette området med tiden har blitt forbundet av nyere boligstrøk, og dermed har vokst sammen. Lokalt forholder folk seg likevel til disse tettstedene, som har karakter og bebyggelse som skiller seg fra de omliggende boligstrøkene.
Kommunen har også en rekke mindre tettsteder sørover i kommunen. Mange av disse ligger langs kysten, og har ofte utspring i gamle strandsteder. Flere av dem, både ved kysten og i innlandet, har utgangspunkt i verks- eller industrivirksomhet. Noen har vokst frem i tilknytning til kirkesteder, togstasjoner og viktige veikryss inne i landet.
Til tross for beliggenheten sentralt i Oslofjorden, utviklet ingen av strandstedene seg til kjøpstad eller by. Kun et av dem, Holmsbu på vestsiden av Hurumlandet, fikk status som ladested. Befolkningen i bygdene som nå ligger i Asker kommune hadde sine viktigste markeder over fjordene, i kjøpstedene Oslo, Drøbak, Son, Moss, Holmestrand og Bragernes/Drammen. Tettstedene i dagens Asker var derfor knyttet til nærmeste fjord, enten Indre Oslofjord, Drøbaksundet, Ytre Oslofjord eller Drammensfjorden.
Asker sentrum Holmen Dikemark Vollen Heggedal Slemmestad Bødalen Nærsnes Åros Sætre Storsand Filtvet Tofte Holmsbu Verket Klokkarstua Hyggen Røyken / Midtbygda Spikkestad
Landskap
I Asker består landskapet for en stor del av skog, samtidig som det nærmere kysten mot Indre Oslofjord i nordøst og mot Drammensfjorden i sørvest går over i et slettelandskap og områder med dyrket jord i dalstrekningene. Landskapets geologi er også vekslende og bærer tydelige spor etter istidene.
Lengst nordvest i kommunen ligger Vestmarka, som ligger på et platå på 300-400 moh. På den sørlige kanten av dette platået ligger en åsrygg med rekke topper, med Bergsåsen (458,8 moh) og Furuåsen (ca 458 moh) som er Askers høyeste punkter. I forlengelsen av denne åsryggen, mot nordøst, ligger Skaugumsåsen (349 moh).
På motsatt side av Asker sentrum fra Skaugumsåsen ligger Vardåsen, som er ganske nøyaktig like høy. Disse to toppene rager over det lavere landskapet langs vestsiden av Indre Oslofjord. Sør for Vardåsen ligger Askerbørskogen, som er en østgående hengedal som munner ut i åssiden over Heggedal. Mellom Askerbørskogen og Røyken ligger Kjekstadmarka, med Brennåsen (361 moh) som høyeste punkt. Sør for Røyken ligger Villingstadmarka, med Villingstadåsen (357 moh) som høyeste punkt.
Hurumlandet utgjør den søndre delen av kommunen. Østsiden av Hurumlandet har et stort høyereliggende utmarksområde, Hurummarka, som ligger på rundt 200-300 moh. Hurumlandets høyeste punkt er Stikkvannskollen (361 moh). På Hurumlandets sørvestlige del ligger lavereliggende jordbruksområder, med åser mellom. Den høyeste av disse er Knivsfjellet (307 moh) ved Drammensfjorden, mellom Holmsbu og Klokkarstua. Den sørligste er Haraldsfjellet (208 moh), som ligger ut mot Breiangen sør for Kana.
Kystlinje
Askers kystlinje er på 196,8 km, hvorav 124,3 km går langs fastland og 72,5 km langs øyer. Kystlinjen langs fastlandet er fordelt på tre om lag jevnstore deler mot Indre Oslofjord, Ytre Oslofjord og Drammensfjorden. Den starter ved grensen til Bærum i nordøst, og strekker seg rundt Hurumlandet til grensen til Lier.
De fleste av øyene i kommunen ligger i Indre Oslofjord, hvorav flere er bebygd: Nesøya Brønnøya Konglungen Bjerkøya Killingholmen/Torvøya
Kommunen har også en rekke øyer, holmer og skjær som er populære utfartsmål, blant disse er: Langåra Ramtonholmen Gråøya Tofteholmen Ramvikholmen Mølen
Vassdrag og vann
Asker har syv større vassdrag: Vassdrag: Nedbørsfelt: Utløp: Økologisk tilstand: Kjemisk tilstand: Åroselva 113,9 km² Indre Oslofjord ved Åros Moderat Dårlig Askerelva 37,2 km² Indre Oslofjord ved Blakstad Moderat Dårlig Sageneelva 34,8 km² Ytre Oslofjord ved Sagene Moderat Dårlig Sætreelva 19,6 km² Indre Oslofjord ved Sætre God Udefinert Neselva 18,7 km² Indre Oslofjord ved Holmen Dårlig God Tofteelva 18,0 km² Ytre Oslofjord ved Tofte Moderat Udefinert Ekraelva (anslag) 13,4 km² Ytre Oslofjord ved Filtvet Moderat Udefinert
Helt nordvest i kommunen ligger også en mindre del av nedbørsområdet til Liervassdraget, som har utløp til Drammensfjorden. I tillegg har Asker kommune en lang rekke små vassdrag med nedbørsfelt på under 10 km², hvorav 23 er registrert som gytebekker for laks eller sjøørret. Av disse små vassdragene er nok Bøbekken i Slemmestad blant de mest kjente.
Alle de syv større vassdragene, unntatt Neselva, inneholder vann og/eller tjern. Størst av disse er Sandungen vest på Hurumlandet, som tilhører Sageneelva. Semsvannet, som ligger to kilometer nord for Asker sentrum, er nok blant de mest kjente. Dette vannet er også gamle Asker kommunes tusenårssted.
De ti største vannene i Asker er: Vann: Areal: Høyde: Vassdrag: Sted: Sandungen 2,11 km² 146 moh Sageneelva På Hurumlandet, nord for Klokkarstua Rødbyvannet 1,20 km² 118 moh Sageneelva På Hurumlandet, sør for Klokkarstua Dikemarkvannene 0,96 km² 181 moh Årosvassdraget Ved Dikemark, vest for Asker sentrum Langvann 0,90 km² 177 moh Tofteelva På Hurumlandet, i Hurummarka nord for Tofte Semsvannet 0,75 km² 145 moh Askerelva Ved Vestmarka, nord for Asker sentrum Mørkvannet 0,67 km² 119 moh Sætreelva På Hurumlandet, sørvest for Sætre Store Sandungen 0,64 km² 319 moh Liervassdraget I Vestmarka, helt nord i Asker kommune Gjellumvannet 0,43 km² 98 moh Årosvassdraget Like nord for Heggedal Setervannet 0,37 km² 150 moh Årosvassdraget På Hurumlandet, vest for Åros Bjørvann 0,33 km² 124 moh Sætreelva På Hurumlandet, vest for Sætre
Verneområder
Asker kommune har til sammen 69 verneområder, fordelt på 41 naturreservater, 11 biotopvernområder (herunder plante- og dyrevernområder), 15 naturminner og to landskapsvernområder. Kommunen har ingen nasjonalparker.
Minst 49 av verneområdene er direkte knyttet til kommunens kystlinje, som er under sterkt press fra utbygging og ferdsel. Bevaring av sårbar strandvegetasjon som kalktørrenger, kalkfuruskog og kystnær edelløvskog er temaer som går igjen i flere av disse verneforskriftene. Andre er opprettet for bevare oppholds- og hekkeplasser for sjøfugl.
Minst 20 av verneområdene er opprettet helt eller delvis for å bevare verneverdig geologi. 19 av disse inneholder sedimentære formasjoner i Oslofeltet. Det siste, Tofteholmen, er en rest etter tilførselsrøret til en vulkan.
Kulturminner miniatyr|Asker kommune: Automatisk fredede, fjernede og uavklarte kulturminner fordelt på datering.
Automatisk fredede kulturminner Per januar 2021 inneholder Riksantikvarens database Askeladden 3325 registrerte kulturminner i Asker kommune. Av disse har til sammen 2716 status som «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Av disse er nærmere én fjerdedel ikke datert nærmere enn til «førreformatorisk tid» (altså eldre enn 1537), eller oppgitt med «uviss» datering.
Lokaliteter fra steinalderen utgjør omtrent 10 % av de registrerte kulturminnene. Det store flertallet, 239 lokaliteter, er ikke datert nærmere enn til «steinalder». 36 lokaliteter er datert til eldre steinalder, og 13 lokaliteter er datert til yngre steinalder. De viktigste funnkategoriene som er registrert fra steinalderen er «aktivitetsområder», «boplasser» eller «bosetningsspor». Det finnes også noen få forekomster av fangstgroper og bogasteller, og i Hurum finnes det megalittgraver og hellekistegraver fra yngre steinalder på henholdsvis Rødtangen og Verket.
Funnene fra bronsealderen er færre; bare 15 lokaliteter er med sikkerhet datert til denne perioden. Kun i Hurum er det gjort funn av bronsegjenstander fra perioden. De fleste gravrøysene som med noenlunde sikkerhet kan dateres til bronsealderen finnes også i Hurum, særlig langs kysten, samt på enkelte høye fjell og koller i innlandet. miniatyr|Kart over registrerte gravhauger og gravrøyser i Hurum, Røyken og Asker.Datagrunnlag: Riksantikvaren.