thumb|right|Både komma og punktum (uttalt punkt) kan brukes som desimalskilletegn. thumb|Tre måter å gruppere tallet «titusen» med tusenskilletegn:1) Mellomrom, internasjonalt anbefalt tusenskille.2) Punktum (uttalt punkt), tradisjonelt tusenskille brukt av de fleste europeiske land.3) Komma, tradisjonelt tusenskille brukt i de fleste engelskspråklige land. Et desimalskille, desimaltegn eller desimalskilletegn er et symbol som brukes til å skille heltall del fra brøkdelen av et tall skrevet på desimalform. De vanligste desimalskillene er punktum og komma, henholdsvis kalt desimalpunkt og desimalkomma. I norsk litteratur er komma det mest vanlige desimaltegnet, mens punktum (uttalt punkt) er vanlig i engelsk litteratur samt innen norsk akademia. Punktum og komma er likestilt ifølge den internasjonale generalkonferansen for mål og vekter (som fastsetter definisjonene i SI-systemet).
Tusenskille, tusentegn eller tusenskilletegn (mer generelt siffergruppeseparator) er et relatert konsept som brukes for å skille store tallgrupper ved å dele opp i grupper av tre desimaler. De vanligste tusenskillene er mellomrom, punktum og komma. Anbefalingen fra den internasjonale generalkonferansen for mål og vekt er å bruke mellomrom som tusenskilletegn. I engelsk litteratur har komma tradisjonelt vært mye brukt som tusenskille, mens både punktum og mellomrom er utbredt som tusenskille i norsk litteratur.
Forvirring kan oppstå når det brukes forskjellige varianter av desimalskille og tusenskille. Tallet kan da i verste fall bli tolket av leseren som et annet tall enn det forfatteren mente. Dette kan kan også gi problemer under databehandling ved at data formateres på en annen måte enn tiltenkt. Det kan også gi problemer ved konvertering mellom ulike SI-prefiks. Et eksempel kan være tallene 10,123 og 10.123, som begge kan tolkes som enten «» («titusen», her med mellomrom som tusenskille) eller «10 hele og 123 tusendeler (10+)», avhengig av hvilke tegn som er ment å brukes som desimal- og tusenskille.
I dagligtale er ofte betydningen av det å si komma eller punkt som en del av et tall underforstått å referere til desimalskille. I noen sammenhenger hvor det kan oppstå misforståelser bruker man istedet ordet desimal for å vise til et desimalskille, som for eksempel i flygekontrolltjenester underlagt ICAO. Innen matematikk kan desimalskilletegnet betraktes som et type radixpunkt som også gjelder for tallsystemer med andre grunntall enn 10.
Historie I middelalderen ble en høy overstrek «¯» brukt for å skille heltallsdelen fra brøkdelen av et tall. For eksempel kunne da 99¯95 vise til 99,95 eller 99.95. En lignende notasjon brukes fremdeles med underlinje og opphøyde desimaler, som for eksempel 9995. Senere ble en kort nedsenket vertikal strek brukt som «separatrix» av arabiske matematikere mellom enhets- og tidelsposisjonen (f.eks. 99ˌ95), mens en L-formet eller vertikal strek () ble brukt som separatrix i England. Når man så skulle overføre dette typografisk var det lettvint å istedenfor bruke eksisterende symboler som kommaet (99,95) eller punktum (99.95).
Første gang det er kjent at desimalskille ble brukt med titallssystemet er i en bok av den arabiske matematikeren Abu ' l-Hasan al-Uqlidisi fra 900-tallet. Dette var igjen avledet fra det desimale hindu-arabiske tallsystemet brukt i indisk matematikk,Reimer, L., and Reimer, W. Mathematicians Are People, Too: Stories from the Lives of Great Mathematicians, Vol. 2. 1995. pp. 22-22. Parsippany, NJ: Pearson ducation, Inc. as Dale Seymor Publications. . og ble popularisert av den persiske matematikeren Al-KhwarizmiKhwarizmi, Abu Jafar Muhammad ibn Musa al- , Oxford Islamic Studies Online da latinske oversettelser av arbeidet hans med det indiske tallsystemet ble kjent i den vestlige verden. Boken hans «The Compendious Book on Calculation by Completion and Balancing» presenterte den første systematiske løsningen av lineære og kvadratiske likninger på arabisk.
Gerbert av Aurillac delte opp tall i kolonner med tre og tre tall ved hjelp av en bue (kalt en «pytagoreisk bue») da han brukte kulerammer med hindu–arabiske tall på 900-tallet. Fibonacci fulgte denne konvensjonen med grupperinger på tre da han skrev tall, som for eksempel i det innflytelsesrike verket Liber abaci (1202). Tabeller med logaritmer skrevet av John Napier i 1614 og 1619 brukte punktum som desimalskilletegn, og punktum ble brukt videre i Henry Briggs sitt innflytelsesrike matematiske arbeid på 1600-tallet.
I Frankrike var punktum allerede brukt i tekst for å gjøre romertall mer lesbare, så komma ble istedet valgt som desimalskille.Enciclopedia Universal Santillana, 1996 by SANTILLANA S.A., Barcelona, Spain. . Comma, def.2: "coma: MAT. Signo utilizado en los números no enteros para separar la parte entera de la parte decimal o fraccionaria; p.ej., 2,123." Mange andre land, som for eksempel Italia, valgte også å bruke komma for å markere desimalskille. Komma har i nyere tid blitt vedtatt som standard av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) for tekniske tegninger til internasjonal bruk. Imidlertid har engelsktalende land tatt i bruk komma for å skille sekvenser av tre sifre, som kan føre til forvirring. I noen land brukes istedet en opphøyd prikk eller strek («upper comma») som tusenskille- eller desimalskilletegn, og da særlig i håndskrift.
I USA ble punktum (.) tatt i bruk som standard desimaltegn. miniatyr|Interpunkt brukt som desimalskilletegn i eldre britisk litteratur, her fra 1839. I det britiske Imperiet var både punktum og interpunkt («·», prikken brukt som gangetegn) tillatt å bruke, men interpunkt ble foretrukket dersom det var mulig (f.eks. 99·95).Reimer, L., and Reimer, W. Mathematicians Are People, Too: Stories from the Lives of Great Mathematicians, Vol. 1. 1990 p. 41. Parsippany, NJ: Pearson Education, Inc. as Dale Seymor Publications. . Interpunkt var imidlertid allerede vanlig andre steder i verden for å indikere multiplikasjon, og SI avviste dermed bruken av interpunkt som desimalskilletegn. Under innføringen av det metriske systemet i Storbritannia på slutten av 1960-tallet og overgangen til en titallsbasert britisk valuta var det en viss debatt om hvorvidt man skulle gå over til komma eller punktum som desimalskille. British Standards Institution, Decimal Currency Board og deler av industrien tok til orde for å bruke punktum. I 1968 ble punktum valgt av det britiske teknologiministeriet.
Da Sør-Afrika innførte det metriske systemet ble komma tatt i bruk som desimalskille, men en rekke sørafrikanske aviser bruker fortsatt punktum, inkludert noen engelskspråklige aviser som The Sunday Times (en av de mest solgte avisene i Sør-Afrika).
De tre mest talte internasjonale planspråkene ido, esperanto og interlingua bruker alle komma som desimalskilletegn. Interlingua har brukt komma som desimalskille siden utgivelsen av Interlingua Grammer i 1951. Esperanto bruker også komma som offisiell desimalskille, mens hardt mellomrom brukes som tusenskille: . Ido sin Kompleta Gramatiko Detaloza di la Linguo Internaciona Ido (Komplett gramatikk for det internasjonale språket Ido) sier at komma skal brukes som desimalskille, mens punktum skal brukes for å skille tusener, millioner, osv. Dermed vil tallet 12 345 678.90123 (i engelsk SI-notasjon) eller 12 345 678,90123 (i fransk SI-notasjon) eller 12,345,678.90123 (etter amerikansk notasjon) bli skrevet som 12.345.678,90123 i Ido. Planspråket Volapük sin rettskriving av Arie de Jong fra 1931 bruker komma (,) som desimalskille og interpunkt (·) som tusenskille, hvilket er noe uvanlig (12·345·678,90123).Gramat Volapüka. Cathair na Mart: Evertype.
I 1958 førte uenighet mellom europeiske og amerikanske delegater over hva som var riktig tegn for desimalskille til at utviklingen av programmeringsspråket ALGOL nesten stoppet opp.Perlis, Alan, The American Side of the Development of ALGOL, ACM SIGPLAN Notices, August 1978. ALGOL endte opp med at det kan brukes ulike desimalskille (både komma og punktum), og skiller seg dermed fra de fleste programmeringsspråk og standarder for dataformater som kun bruker punktum (.) for desimalskille (f.eks. C, Java, Fortran og CSS). høyre|miniatyr|180x180pk|Milepost fra California som markerer 144,44 engelsk mil (144.44 miles). Tidligere viste veiskilt i California avstander i desimaltall med hvor desimalene var i hevet skrift med understrek, hvor for eksempel 37 betydde 3,7 engelske mil. Selv om California siden har gått over til blandede tall med vanlige brøker så brukes fremdeles denne desimalnotasjonen på avstandsmarkører for broer i Californoa, samt for skilt med avstander mellom fylker i California.
Gjeldende standarder I 2003 uttalte den 22. generalkonferansen for mål og vekt at «symbolet for desimalskille skal enten være et punktum eller komma». Videre bekreftet konferansen at «tallene kan deles i grupper på tre for at de skal bli lettere å lese, men hverken punktum eller komma skal noensinne settes inn i mellomrommene mellom tallgrupper», Resolution 10. (f.eks. er akseptert, mens hverken 1.000.000.000 eller 1,000,000,000 er akseptert). Denne bruken har derfor blitt anbefalt av standardiseringsorganisasjoner som National Institute of Standards and Technology.
ISO-8601-standarden fastsetter normative notasjoner basert på SI-konvensjoner, men legger til at komma er foretrukket som desimalskille fremfor punktum.
Tusenskille For enklere lesning av tall med mange sifre kan man dele tallet opp i grupper på tre og tre sifre ved hjelp av et skilletegn som for eksempel komma «,», punktum «.», halvt mellomrom « », vanlig mellomrom « », understrek «_», eller apostrof «'». I noen land brukes bare tusenskille til venstre for desimalskillet, mens i noen land brukes de også for å skille tusendeler i brøkdelen (til høyre for desimalpunktet). Generelt så er en viktig fordel med gruppering at lesbarheten økes slik at man raskt kan vurdere antall sifre ved å telle antall grupper istedenfor å telle ett og ett siffer (for eksempel istedenfor 100000000 for «hundre millioner»).
Siden 2003 har bruk av mellomrom som tusenskille (for eksempel: og for «tyve tusen» og «én million») blitt offisielt fremhevet av SI og ISO gjennom SI/ISO 31-0 standarden, samt av det internasjonale byrå for mål og vekt (BIPM) og International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC),International Bureau of Weights and Measures. "Rules and style conventions for expressing values of quantities": "". AMA Manual of Style utgitt av American Medical Association, og U.S. Metrication Board, med flere.
Størrelsen på grupper skilt av skilletegn varierer med språk og kultur. I europeiske språk blir store tall som regel lest muntlig i grupper på tusen, hvilket passer bra med å skrive tall ved hjelp av tusenskille. I østasiatiske kulturer, særlig Kina, Japan og Korea, blir store tall lest muntlig i grupper av myriader (), men tall skrives likevel som regel med tusenskille for hvert tredje siffer. Det indiske tallsystemet er litt mer komplisert, ved at de tre sifrene mest til høyre (til og med hundrerplassen) grupperes sammen som tre, mens alle nye grupper deretter består av bare to sifre. Én billion vil dermed skrives som 10,00,00,00,00,000 (eller 10 kharab).