thumb|Fransk kart fra 1911 som viser spredningen fra 1902 til 1910. Koleraepidemien i 1899–1923, eller den sjette koleraepidemien, var et større utbrudd av kolera som begynte i India, der den tok livet av mer enn 800.000 mennesker, som så spredte seg til Midtøsten, Nord-Afrika, Øst-Europa og Russland.
Beskrivelse Ifølge Leonard Rogers ble utbruddet spredt med hjemvendede hinduistiske pilegrimer som hadde vært på kumbh mela-valfarten til Haridwar. Den nådde Europa via Punjab, Afghanistan, Persia, og det sørlige Russland.Rogers, L. (1926). The Conditions Influencing the Incidence and Spread of Cholera in India. Proceedings of the Royal Society of Medicine, 19(Sect Epidemiol State Med), 59–93.
Koleraen kom også til Nord-Amerika og ble der det siste større utbruddet av kolera. Det skjedde i 1910–1911 da dampskipet «Moltke» førte med seg smittede til New York City fra Napoli. Helsevesenet isolerte de smittede på Swinburne Island, bygd på 1800-tallet som en karanteneanstalt. Elleve mennesker døde, av dem også en helsearbeider som hadde sitt virke der.
Sykdommen rammet videre på det europeisk/asiatiske kontinent, og gjorde seg sterkt gjeldende under første verdenskrig og i noen tid etterpå.
Referanser
Kategori:Pandemier Kategori:Hendelser i 1890-årene Kategori:Hendelser i 1900-årene Kategori:Hendelser i 1910-årene Kategori:Hendelser i 1920-årene