Trets er en fransk kommune som ligger i departementet Bouches-du-Rhône, i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur.
På provençalsk skrives kommunenavnet Tretz i henhold til den klassiske språknormen, og Tres i henhold til Mistrals norm. Ordet betyr tre (3) på provençalsk, og betydningen gjenspeiles i våpenskjoldets tre blåveisblader.
Geografi
Trets kommune grenser i nord til Puyloubier, i øst til Pourrières, i sør til Nans-les-Pins, Saint-Zacharie, Auriol og La Bouilladisse, og i vest til Peynier og Rousset.miniatyr|Montagne Sainte-Victoire sett fra byen. Trets ligger i sørdelen av den øvre Arcdalen, som strekker seg mellom Sainte Victoire-fjellet og en fjellkjede som inkluderer Regagnas (715 moh), og Mont Olympe (819 moh). Grenden Kirbon ligger ved foten av Mont Olympe. Arc-elven renner gjennom sletten.
Seismisk er Bouches-du-Rhône klassifisert i tre områder:
Lav seismisitet: Camargue og østdelen av departementet. Moderat seismisitet: De fleste kommunene i departementet ligger i området moderat. Gjennomsnittlig seismisitet: Gjelder et bånd som grenser med Vaucluse, fra Aix-en-Provence til Salon.
Trets ligger i området med lav jordskjelvfare.
Samferdsel Departementvei 6 betjener Trets, og Nasjonalvei 7 utgjør kommunegrensen i nord. Det tar en halvtime å kjøre til Aix-en-Provence.
I 2019 ble Trets' nye busstasjonen ferdigstilt. Her finnes det to ladestasjoner for elbil samt sykkel- og bilparkering.
Busser kjører til Aix-en-Provence, Marseille, samt Saint-Maximin, og betjener nabokommunene.
Historie
Steinalderen Området rundt Trets har vært bebodd av mennesker siden neolittisk tid.La Pierre Magique in Les Grandes Enigmes en Archéologie Provence-Alpes-Côte-D'Azur de Xavier Delestre Ed. Mémoires Millénaires (mai 2015) side 90 Det fantes flere bosetninger på naturlige hauger i Arcdalen. Frem mot år 4000 f.Kr. (ifølge de nyeste arkeologiske funnene i Pierre Longue) begynte utviklingen av Chasséen-kulturen i Trets. Særlig på Terres-Longues-feltet, som skriver seg fra denne perioden, fant arkeologer i 2016 hele 4500 biter av obsidian fra denne perioden, noe som utgjør ti ganger flere enn alle obsidian-objekter som til sammen har blitt funnet på de andre øvrige arkeologiske feltene i området.L'or noir des néolithiques à Trets in Le Guide des sites préhistoriques Provence-Alpes-Côte-d'Azur av Bertrand Roussel og Frédéric Boyer. Ed. Mémoires Millénaires (april 2018) side 190
I jernalderen ble det etablert bosetninger på enda flere steder, blant annet ved Baume de Onze Heure og på oppidumet på Mont Olympe. Selv om jernalderbefolkningen i dette området høyst sannsynlig har hatt kontakt med grekerne fra Massalia like siden det 6. århundret f.Kr., finnes det ingen fysiske bevis på at det ble etablert noen gresk koloni i Trets på denne tiden.
Oldtiden og høymiddelalderen I 102 f.Kr, 20 år etter ankomsten av romerne i regionen, stanses kimbrere og germanere av generalen Marius i Arcdalen, mellom Aix-en-Provence og Pourrières.
Gallia Narbonensis ble kolonisert av romerne i det første århundret f.Kr. På denne tiden oppstod den gallo-romerske sivilisasjonen. Flere villae (gårder) ble bygget i Arc-dalen. Denne bosetningen fikk en oppsving som følge av at den romerske hovedfartsåren Via Aurelia, som gikk fra Roma til Luni, ble forlenget til Arles.
Den sene oldtiden og høymiddelalderen etterlot få spor i området. Noen gårder var fortsatt i bruk i perioden 300- til 500-tallet. Johannes Cassianus skal i 412 ha grunnlagt eremittstedet Saint-Jean-du-Puy, der det tidligere fantes et hedensk tempel viet jaktgudinnen Diana.
Middelalderen Byen Trets nevnes for første gang i det 10. århundret. Rundt 950 ga kongen av Burgund-Provence, Conrad III den fredsæle (937–993), krongodset TretsGuérard B., Cartulaire de l'abbaye de Saint-Victor de Marseille, collection des cartulaires de France, t. VIII, Paris, typographie de Ch. Lahure, 1857, charte n° 1041. til Arlulfe (eller Arnulf). Han kan ha vært sønnen til grev Teuteberg (eller Thibert) av Wien, og ha dratt til Provence sammen med Hugues av Arles på begynnelsen av 900-tallet. Etter at Hugues døde i 947 skal Arlulfe ha forsøkt å befeste sin stilling i Provence, og han skal ha klart å få kongen til å skjenke seg Trets, som til da hadde vært en del av kronens eiendom.Mazel Fl., La noblesse et l’Église en Provence, fin -début , Paris, éd. du CTHS, 2002, p. 33-34. Eiendommen omfattet hele den øvre Arc-dalen, fra Sainte Victoire-fjellet til Aurélien-fjellene, Mont Olympe og Régagnas.
Etter å ha slått seg ned i Trets bygget Arlulf de Marseille et fort (castrum) på toppen av en av åsene som omgir byen, og som i dag kalles Saint-Michel-åsen. Etter hvert fikk denne åsen navnet castrum arnulfo (denne betegnelsen finner vi i kilder fra 1001 og 1051).Gérin-Ricard H., Isnard E., Actes concernant les vicomtes de Marseille et leurs descendants, Monaco-Paris, Archives du Palais-A. Picard, 1926, charte n° 23 ; Se også innvielsessteinen av Saint-Michel kapellet, som befinner seg nå i kirken Notre-Dame-de-Nazareth. Noe senere blir den omtalt som "Château Arnoux".Poly J.-P., La Provence et la société féodale (879-1166), Paris, Bordas, 1976, p. 116 et 126 ; Mazel Fl., La noblesse et l’Église en Provence, fin -début , Paris, éd. du CTHS, 2002, p. 37 et 144. Denne festningen ble hovedsetet til makthaverne i Trets. I 1051 ble et nytt kapell på stedet viet til Sankt Mikael. På sletten nede i dalen, der det finnes dyrkbar jord og handelsveier, ligger selve Trets byen rundt soknekirken Notre-Dame-de-Nasareth. Sistnevnte ble kanskje bygd over eller i nærheten av et oldetidsbygg. Klosteret Saint-Victor de Marseille etablerer et kloster vest for byen i 1056, året der den hellige trefoldighets kirke innviesGuérard B., Cartulaire de l'abbaye de Saint-Victor de Marseille, collection des cartulaires de France, t. VIII, Paris, typographie de Ch. Lahure, 1857, charte n° 112.
På slutten av 900-tallet ga grevene av Provence etterkommerne til Arlulf av Marseille tittelen «vicomte de Marseille». Arlulfs etterkommere hersket da over et et gigantisk landområde som omfattet 21 tettsteder mellom Montagne Sainte-Victoire og La Ciotat, i tillegg til Marseille, Toulon og øvrige eiendommer i det østlige Provence. Ikke lenger etter skjenket vicomtene mange landområder til benediktinermunkene i klosteret Saint-Victor de Marseille. Benediktinermunkene ble dermed en av de viktigste makthaverne i regionen, både åndelig, økonomisk og politisk.
På slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet ble en gren av familien etter Arlulfe føydalherrer over Trets. På denne tiden ble de første delene av slottet i Trets bygget; senere skulle det komme en rekke påbygninger. I middelalderen var dette slottet det viktigste militære anlegget i den øvre delen av Arc-dalen.
I begynnelsen av 1200-tallet er Burgondion seigneur av Trets og Ollières. Hans datter, Beatrix, gifter seg med Guillaume Féraud av Glandevès. Et av deres barn er Isnard Feraud av Glandevès, fogd av Marseille i 1343 og så ridderB1942f100v, 27 juillet 1343 og herre av Cuers. Han gifter seg i 1316 med Ermengarde d'Agoult av Ollières. I begynnelsen av 1300-tallet blir Reforciat d'Agoult ko-herre av Trets. Han var gift med Raibaude av CaussolsCortez, les grands officiers, p.116. Datteren deres, Galburge d'Agoult de Sault, gifter seg med Foulques de Pontevès som var herren av Cotignac, Carcès og Bargême.
Damen av Trets og Revest, Sibille, får med Raimond de Montauban Béatrix de la Roche. Sammen med Guillaume Artaud, herren av Saint-André-en-Beauchêne, føder Béatrix Raymond de Montauban som blir fogd av Marseille fra 1352 til 1353. Dragonet og Raymond de Montauban arver av Béatrix. Raymond blir herren av Trets, Montmaur og Revest.
Innbyggerne i Trets danner tidlig et fellesskap. Denne institusjonen, forløperen til den nåværende kommunen, er attestert siden begynnelsen av 1200-tallet, da Burgondion d'Agoult bekreftet visse rettigheter og privilegier til innbyggerne. Familieoverhodene treffes under et årsmøte for å utpeke sine representanter (senere konsuler). I denne perioden grunnlegges kapellet Saint-Martin-de-Vidols av munker fra Johanitterordenen, langs veien til Peynier, vest for byen. En forstad utvikles raskt rundt dette kapellet, og konflikter oppstår mellom benediktinerne fra Treenighetenklosteret, og Johanitterne i Saint-Martin.
På 1300-tallet presses innbygerne av de hyppige krigene til å bygge en mur rundt byen. Den blir gjentatte ganger ombygd. Opprinnelig fantes det 8 tårn og 3 porter. Kun 4 tårn står igjen, samt portene Saint-Jean (også kalt Amont eller Notre-Dame-de-Nazareth) og Pourrières. Clastreporten ble revet på 1800-tallet.
Paven Urban V, tidligere abbed av Saint-Victor, grunnlegger i 1363 et pavelig studium (høyskole) med hensikt til å utdanne jurister til de pavelige institusjonene i Avignon. Hundre studenter begynner på studiumet. To år senere, etter et utbrudd av pest i sør-Provence, flyttes skolen til Manosque.
Trets er da blant de viktigste byene i Provence. Et stort jødisk samfunn bor der også, i strøket carreira judaica, der det sto en synagoge. I denne carreira judaica, finnes også et herskapelig hus fra 1100- eller 1200-tallet. Det sies at denne bygningen er den tidligere synagogen, uten bevis.
Etter døden av dronning Jeanne begynner en arvefølgekrig om Provence. Byene fra Unionen av Aix (1382-1387) støtter Charles de Duras mot Ludvig I av Anjou. Damen av Trets, Huguette de Fors, blir med Anjou-partiet i 1385, etter døden av Ludvig I.
Moderne tid På 1400-tallet ble Arlufles festning forlatt for godt, både av føydalherrer og av undersåttene. Kun en gruppe eremitter ble igjen, for å betjene Saint-Michel-kapellet. Også bosetningen Saint-Martin opphørte å eksistere på denne tiden. Kun byen Trets gjenstod som et levende samfunn.
Keiser Karl V invaderer Provence i 1536. Den franske kongen Frans I kan ikke stoppe invasjonen og beordrer derfor retrett. Han ber også innbyggerne om å destruere avlingene og tømme kornlagrene for å hindre at fienden forsyner seg. Trets nekter å adlyde denne ordren. For å håndheve kongens vilje, skyter feltmarskalken de Bonneval med kanoner mot byvollene. Soldatene går inn det ene huset etter det andre, tilintetgjør avlingene, dreper husdyrene, og tømmer magasinene. Østerrikerne ankommer senere, og antenner et par hus. Plyndringen av Trets omtales på provençalsk som "Bassacagi de Tres".
Trets beleires igjen i 1590 under religionskrigene. Herren av Ampus, som er protestant, omringer byen. Byen befries av herren av Carcès, en katolikker. De to hærene slåss i nabokommunen Peynier natten til den 29. juli 1590.
I midten av 1500-tallet selges baroniet av Trets av de siste etterkommerne av vicomtene av Marseille til Christophe de Foresta som var kongens lege og faren til Jean-Augustin de Foresta, den første presidenten av Provences parlement. Frem til begynnelsen av 1700-tallet er rettighetene på Trets delt mellom flere herrer. Disse ko-herrene tilhører familiene de Foresta, de Covet og de Gaufridy. Ifølge flere historikere,Abbé Robert de Briançon, L’Etat de la Provence ; La Chesnaye des Bois, Dictionnaire de la noblesse ; J. Grosdidier de Matons, Armorial Haut-Alpin. kan familien de Gaufridy være etterkommere av vicomtene av Marseille.
På 1600-tallet gjenoppstår Trets fra ruinene. Garverier og tekstilfabrikker utvikles og lykkes. Christophe Veyrier, skulptør og elev av Pierre Puget, etablerer et marmorbrudd i Saint-Jean-du-Puy. Han lager i carraramarmor altertavlen av kirken Notre-Dame-de-Nazareth.
Den franske revolusjonen