Proaktivitet er i organisasjonsteori forstått som adferd som foregriper endringer man forventer vil skje, og er det motsatte av reaktivitet, som i organisasjonsteori er adferd som svarer på endrede betingelser i etterkant. Innholdet i prinsippet om proaktivitet er relativt ukontroversielt både i organisasjonsteori og i samfunnet forøvrig, men selve ordet proaktivitet (særlig i form av adjektivet proaktiv) har siden begynnelsen av 2000-tallet av mange vært regnet som en av de mest mislikte og latterliggjorte flosklene i ledelsesspråk, ved siden av ord som «fremoverlent».«Flest floskler i finans», Teknisk Ukeblad«Ord/uttrykk vi er grundig lei av », Lektorbladet 1/2012«Disse ordene er forbudt» Ordet proaktiv forekommer hyppig i Språkrådets «svadagenerator».«Svadageneratorer», Språkrådet Dagens Næringsliv beskrev ordet som et eksempel på «store moteord uten innhold» som ble populære i løpet av dot com-boblen i slutten av 1990-årene.«Bullshit-bingo i milliardklassen», Dagens Næringsliv, 24. mars 2009 Ståle Økland kommenterte at «en god leder bruker [...] ikke tullete moteord som 'fremoverlent', 'proaktiv', 'samhandling' og 'disrupsjon'».«10 råd om ledelse i fremtiden», Aftenbladet, 2. mai 2018
Referanser
Kategori:Organisasjonsteori Kategori:Ord og uttrykk