Drapet på George Floyd var en kriminalsak der den 46 år gamle afroamerikanske mannen George Floyd ble drept under en pågripelse på åpen gate i sentrum av Minneapolis i USA den 25. mai 2020. Floyd ble lagt i håndjern og lå med ansiktet presset ned mot bakken, mens Derek Chauvin, en politibetjent fra Minneapolis Police Department, hadde kneet sitt plassert over halsen hans i rundt ni og et halvt minutt, hvorav han virket bevisstløs i 2 minutter og 53 sekunder, noe som førte til hans død. Den da avgåtte politibetjenten Derek Chauvin ble kjent skyldig i drap den 20. april 2021. Tre andre politibetjenter, Thomas K. Lane, Tou Thao og J. Alexander Kueng, var også til stede. Kueng holdt Floyds rygg og Lane holdt beina hans, mens Thao sto passivt til siden og så på. Hendelsen fant sted midt på dagen med mange tilskuere som vitne, og førte til store demonstrasjoner og opptøyer som etterhvert spredte seg over hele USA og flere andre land. Det er de mest omfattende demonstrasjonene og urolighetene siden slutten av 1960-tallet. Emneknaggen #georgefloyd hadde i løpet av to uker etter dødsfallet blitt brukt 2,3 millioner ganger på det sosiale nettverket Instagram, sammenlignet med 2,5 millioner for #metoo siden 2017. På Twitter og Instagram har emneknaggen særlig blitt brukt i USA og Vest-Europa.
Arrestasjonen fant sted Powderhorn, et nabolag sør for sentrum av Minneapolis i delstaten Minnesota, og ble filmet av tilskuere med mobiltelefoner. Den ble utført etter at Floyd angivelig forsøkte å bruke en 20-dollarseddel, som en av de ansatte påsto var forfalsket, i en butikk. Politiet hevdet at Floyd gjorde motstand etter å ha blitt beordret til å forlate kjøretøyet sitt før videoen ble filmet. Overvåkingsopptak fra en restaurant i nærheten støtter kun denne påstanden i det han blir fjernet fra sin bil, og kanskje i det han blir ført inn i politibilen. Floyd falt to ganger mens han ble fulgt av politibetjentene. Videoopptak filmet av tilskuere, som viser den pågrepne Floyd gjentatte ganger si «jeg kan ikke puste» («I can't breathe»), ble spredt på sosiale medier og også gjengitt i tradisjonelle medier.
De fire involverte betjentene ble avskjediget dagen etter. Floyds død førte til store demonstrasjoner og protester i Minneapolis–Saint Paul-området den 26. mai. Demonstrasjonene startet stort sett fredelig, men utviklet seg i løpet av dagen til opptøyer, hvor vinduer på en politistasjon ble knust, to butikker ble satt fyr på og flere andre ble plyndret og ødelagt. Noen demonstranter hadde sammenstøt med politiet, som avfyrte tåregass og gummikuler. Den 29. mai ble Chauvin arrestert og siktet for drap på George Floyd. De tre øvrige politibetjentene ble den 3. juni siktet for medvirking til drap. En foreløpig obduksjon fra rettsmedisineren i Hennepin County fant ingen indikasjoner på at Floyd døde av kvelning, men at en kombinasjon av hardhendt behandling, underliggende helsemessige forhold og eventuelle rusmidler sannsynligvis bidro til hans død. En uavhengig obduksjon etterspurt av Floyds familie og en ny rapport fra rettsmedisineren i Hennepin County den 1. juni konkluderte begge med at Floyds død var et drap.
Bakgrunn I 2019 ble personer drept av politiet i USA (1021 ble drept i 2020) noe som tilsvarer 30 per 10 millioner innbyggere. I Norge er dette tallet nær 2, i Storbritannia 0,5 og Brasil nær 300. Fra 1990 til 2015 ble til sammen 55 personer drept i politiaksjoner i Storbritannia. Blant amerikanske byer har St. Louis relativt flest drepte med 180 per 10 millioner innbyggere, mens Minneapolis har 30 drepte per 10 millioner. Blant storbyen har New York færrest med 13 per 10 millioner.Dagens Perspektiv, 5. juni 2020. Regnet som andel av alle drap (homicide) i landet er andelen drept av politiet i USA 8 %, Storbritannia 0,2 %, Tyskland 1 % og Brasil 4 %.Bonnet, F. (2019). The Upper Limit: How Low-Wage Work Defines Punishment and Welfare. University of California Press, s. 65. Fra 2013 til 2019 ble personer drept av politiet i USA. I samme periode ble 95 politimenn tiltalt i forbindelse med disse sakene, av disse ble 48 dømt.
For én av svarte menn som dør i USA er politiet dødsårsak; dette er 2,5 ganger høyere enn tallet for hvite menn. For dødsfall blant svarte menn i aldersgruppen 20–24 år er politiets bruk av makt årsak til 1,6 % av alle dødsfall, og det er den sjette vanligste dødsårsaken i denne aldersgruppen. Svarte menn i USA har fem ganger så stor sannsynlighet for å bli drept ubevæpnet som hvite. I 1978 var halvparten av personer drept av politiet svarte noe som tilsvarer 8 per 1 million innbyggere, mot 1 per 1 million innbyggere. I 1998 var tallene 4,8 per 1 million svarte innbyggere, og 1,2 per 1 million innbyggere.Brown, J. M. (2001). Policing and homicide, 1976-98: Justifiable homicide by police, police officers murdered by felons. US Department of Justice, Office of Justice Programs, Bureau of Justice Statistics.
Statistikken viser at afroamerikanske borgere per 2020 fortsatt utgjorde en uforholdsmessig høy andel av dødsofre i væpenede politiaksjoner. Mens de utgjorde 31 per én million innbyggere, ble 13 hvite borgere drept per million.
Svarte i USA blir også klart hyppigere utsatt for politivold enn hvite. En analyse viser at ubevæpnede svarte har 3,5 ganger så stor sannsynlighet som hvite å bli drept av politiet. Svarte og «hispanics» blir hyppigere stanset på gaten og undersøkt av politiet. Sett i forhold til folketallet blir langt flere i USA drept av politiet enn i andre vestlige land. Ordensforstyrrelser («disturbances») var den vanligste situasjonen der politiets maktbruk førte til dødsfall (23 % av tilfellene i The Guardians opptelling). I 44 % av tilfellene med dødelig resultat var personen ubevæpnet. Politiet i Minneapolis har brukt fysisk makt mot svarte innbyggere syv ganger så hyppig som mot hvite siden år 2000. Omkring 20 % av byens innbyggere er svarte, mens 60 % av tilfellene der politiet bruker fysisk (spark, kvelertak, slag, tasers og lignende) er mot svarte ifølge politiets egne tall. For hele USA har 3,5 % av de svarte innbyggerne opplevd fysisk maktbruk fra politiet, mot 1,4 % av hvite, ifølge justisdepartementets egen undersøkelse publisert i 2015.
I 1992 var det omfattende demonstrasjoner etter arrestasjonen av Rodney King i Los Angeles endte med at politimennene ble frikjent. 59 personer omkom i urolighetene. I 2014 døde Eric Garner da han ble holdt nede av flere politimenn under en pågripelse (politimennene mistenkte Garner for ulovlig salg av sigaretter). Hendelsen ble filmet av tilskuere Politimennene ble ikke tiltalt, noe som også ble fulgt av store demonstrasjoner. Politimannen Daniel Pantaleo som hindret Garner i puste hadde fra før minst 10 klager mot seg og beholdt jobben etter hendelsen. Spørsmålet om politiets voldsbruk mot svarte personer ble særlig satt på dagsorden etter at 18 år gamle Michael Brown ble skutt av en politimann i Ferguson, Missouri i 2014. Browns død ble fulgt av store demonstrasjoner i Ferguson og andre deler av USA.
Siden 2015 har Minneapolis-politiets bruk av voldelige metoder mot afroamerikanere ved konfrontasjoner vært syv ganger så utbredt som mot hvite borgere. Siden 2012 har politiet i Minneapolis brukt kvelertak («neck restraint») ved pågripelser 428 ganger, hvorav 14 % av disse tilfellene førte til at personen mistet bevisstheten. Av de som ble utsatt for kvelertak var to tredeler svarte personer selv om disse kun utgjør 19 % av byens innbyggere. Metoden ble ofte brukt i situasjoner som begynte med noe bagatellmessig («minor provocation»). Politiets instruks i Minneapolis tillater kvelertak «på en eller begge sider av en persons hals med en arm eller et ben, uten at det blir satt direkte press på luftveier eller luftrør» («one or both sides of a person's neck with an arm or leg, without applying direct pressure to the trachea or airway»). Denne metoden er tatt ut av bruk i mange andre deler av USA fordi metoden er farlig og fordi politifolk ofte misforstår offerets oppførsel. Plasseres kneet eller armen feil kan metoden være dødelig, ifølge Shawn Williams ved St. Cloud State University in Minnesota. I Minneapolis har det siden 2012 vært en nedgang i bruk av metoden. I Norge har ikke politiet hatt tillatelse til å bruke halsgrep etter at Tonny Askevold døde under en pågripelse i 1990.Hansen, Kåre M.; Politiet nektes å ta halsgrep, Aftenposten Morgen 6. juli 1991, side 9
USA har ikke en felles standardisert politiutdanning, og kravene for å bli politibetjent varierer mellom byer og delstater. Den korteste utdanningen er på tre måneder og den lengste er på to år. I Minneapolis er utdanningen på 16 uker etter generell utdanning eller fem års militærtjeneste. Til forskjell fra det som er vanlig i Europa, er politiet i USA hovedsakelig en del de lokale myndighetene. Det er i alt politietater eller politi-lignende etater («law enforcement agencies»); av disse er 65 føderale. Borgermesteren i byene utpeker den tilhørende politimesteren, mens sheriffer som leder politietater i landdistriktene stort sett blir valgt. Politiet i USA har blitt stadig tyngre bevæpnet, blant annet i form av gratis overskuddsutstyr fra den amerikanske hæren. Blant annet har politiet fått overført mer grovkalibrede automatvåpen, panserede beltevogner og granatkastere. President Obama strammet inn praksisen og tillot ikke at vanlig politi fikk bajonetter og granatkastere, en beslutning president Trump reverserte. Politiet har satset på oppbygging av «SWAT»-styrker. Ifølge American Civil Liberties Union er opp til 71 % av SWAT-utrykningene rettet mørkhudete innbyggere (people of color) og lite mindretall av operasjonen gjelder hvite personer.Dag og Tid, 5. juni 2020, oppgir 70 % SWAT-operasjoner mot svarte personer. Jonathan Mummolo ved Princeton University påviste ikke redusert vold eller mer sikkerhet for politimenn ved denne militariseringen av politiet. Politi med militær utrustning brukes oftere i deler av byen med overveiende svart befolkning. Ifølge Mummolo fikk befolkningen mindre tillit til politiet som følge av militarisering.
Sommeren 1967 og 1968 oppsto en rekke opptøyer og protester mot politivold og rasediskriminering. Ved presidentvalget i 1968 gikk Richard Nixon og Spiro Agnew til valg på et lov-og-orden-program og lovet å slå ned på opprøret. Hvite velgeres bekymring ga trolig republikanerne en økt oppslutning på 1,5 til 7,5 %, noe som avgjorde valget. President Donald Trump hintet til sommeren 1968 i sin kommentar til opptøyene etter Floyds død.
BBC News påpeker flere grunner som har medvirket til sinnet og demonstrasjonene etter Floyds død; blant annet flere kjente saker de siste årene der svarte amerikanere har blitt drept av politiet, blant annet Eric Garner i juli 2014 som også døde etter kvelertak, samt at svarte oftere blir arrestert enn hvite i blant annet narkotikasaker selv om narkotikabruk er like utbredt blant begge de to. Floyd døde etter at flere profilerte saker de forestående ukene hadde satt rasisme på dagsordenen i USA. I gjennomsnitt er svarte sosialt og økonomisk sett mer vanskeligstilte enn hvite; for eksempel har hvite familier i gjennomsnitt ti ganger så høy formue som svarte. Svarte arbeider oftere i dårlig betalte servicejobber, og de var derfor de første som mistet jobben under koronavirusepidemien i landet. Floyd mistet selv jobben under nedstengingen. President Trump har provosert demonstrantene ytterligere.
Involverte George Floyd thumb|Et portrett av George Floyd framstilt av en gatekunstner i Berlin i Tyskland.