Artemis-programmet er et romprogram ledet av USAs luftfarts- og romfartsorganisasjon NASA i samarbeid med romfartsorganisasjonene ESA, JAXA og CSA samt kommersielle romfartsselskaper.. Formålet er å gjennomføre bemannede ferder til månen, og legge til rette for eventuelle bemannede ferder til vår nabo-planet Mars.
Artemis-programmet ble kunngjort i 2017, og har som første målsetting å lande «den første kvinnen og den neste mannen» på månen innen utgangen av 2026. Selv om bemannede ferder til Mars er en viktig motivasjon for programmet, har vitenskapelig utforsking av månen også høy prioritet, ikke minst for å kartlegge hvilke ressurser og materialer månen kan tilby både for månebasen og for Mars-ferder. Dersom tilstrekkelige mengder vann-is blir funnet, kan permanent tilstedeværelse på månen bli en virkelighet i fremtiden.NASA: What is Artemis? (sist oppdatert 19. oktober 2021) Besøkt 17. september 2022
Programmet er navngitt etter den greske månegudinnen Artemis, tvillingsøsteren til Apollon - med referanse til Apollo-programmet.
Historie miniatyr|Forrige gang det var mennesker på månen, var under Apollo 17-ferden i desember 1972 Forløper: Constellation-programmet Etter at romfarerne på Apollo 17-ferden forlot månen i 1972, har ingen mennesker vært der. Romfarerne i Apollo-ferdene oppholdt seg bare i kortere tid på måneoverflaten før de returnerte til Jorden. USA hadde tidlig på 2000-tallet besluttet at de aldrende romfergene skulle pensjoneres. Dette - sammen med ønsket om å på nytt sende mennesker til månen og etablere en mer varig tilstedeværelse, gjorde at USA i 2005 startet arbeidet med det som ble hetende Constellation-programmet. Programmet var imidlertid plaget med forsinkelser og budsjett-overskridelser, og USAs politiske ledelse begynte etterhvert å miste troen på prosjektet.The Planetary Society: ‘Apollo on steroids’: The rise and fall of NASA’s Constellation moon program (av Jason Davis, publisert 1. august 2016) Besøkt 14. oktober 2022 Constellation-programmet ble kansellert i 2010, men utviklingen av romkapselen Orion ble videreført som et mulig nødevakuerings-system for den internasjonale romstasjonen.Space.com: President Obama to Revive NASA's Scrapped Orion Spacecraft (av Amy Klamper, publisert 14. april 2010) Besøkt 19. oktober 2022
I 2013 erklærte president Barack Obama at USA skulle foreta en bemannet ferd til en asteroide innen 2025. NASA begynte planleggingen med en ubemannet ferd som skulle bringe asteroiden til månebane, og en påfølgende bemannet ferd som skulle foreta landingen.SSERVI (NASA): Animation: Asteroid Retrieval Initiative (publisert 2013) Besøkt 13. oktober 2022
Trump-administrasjonen gjenoppliver måne-ambisjonene miniatyr|Uoffisiell skisse til fremdriftsplan 2019 - 2024 I oktober 2017 møttes USAs nylig gjenopprettede romfartsråd National Space Council for første gang. Rådets formann var visepresident Mike Pence som i åpningstalen tok til orde for at USA på nytt skulle lede an i romutforskningen. Han skisserte en styrket innsats for å returnere mennesker til Månen på varig basis, og satte også bemannede ferder til Mars på dagsordenen.The White House: Remarks by the Vice President at a Meeting of the National Space Council (publisert 5. oktober 2017) (Arkivert hos National Archives), Besøkt 4. november 2022NASA: NASA Statement on National Space Council Policy for Future American Leadership in Space (publisert 5. oktober 2017) Besøkt 13. oktober 2022
11. desember 2017 signerte president Donald Trump Space Policy Directive 1 - et direktiv for å endre USAs rom-politikk. Direktivet ga NASA i oppdrag å utvikle programmer i samarbeid med private selskaper for å sende mennesker til Månen - fulgt av bemannede ferder til Mars. Direktivet kansellerte samtidig prosjektet som skulle lande et bemannet romfartøy på en asteroide.NASA: President Signs New Space Policy Directive (publisert 11. desember 2017) Besøkt 13. oktober 2022
NASA inngikk samarbeidsavtaler med private selskaper med målsetting om å gjennomføre månelandingen i løpet av 2028. På møtet i National Space Council i mars 2019 kom Mike Pence med en ny utfordring til NASA: å foreta en bemannet månelanding i løpet av 2024 (fire år tidligere enn det de daværende planene tok sikte på).
Programmet navngis 13. mai 2019 kunngjorde NASAs daværende sjef Jim Bridenstine at månelandingsprogrammets offisielle navn var Artemis.Space.com: NASA Names New Moon Landing Program Artemis After Apollo's Sister (av Robert Z. Pearlman, publisert 14. mai 2019) Besøkt 14. oktober 2022 NASA trappet opp arbeidet med å realisere programmet, og allerede høsten 2019 var en rekke private underleverandører engasjert i ulike relaterte prosjekter. Flere av verdens statlige romfartsorganisasjoner hadde også påtatt seg ansvaret for å levere komponenter til programmet, og de involverer i den forbindelsen sine egne private underleverandører.
Den første månelandingen i Artemis-programmet er per 2024 planlagt gjennomført i løpet av 2026.
Ferder miniatyr|Oversikt over Artemis-programmet Artemis-ferdene består av både bemannede og ubemannede ferder. Oppskytningene skal foregå fra Kennedy Space Center i Florida, og bæreraketten er nyutviklede SLS (Space Launch System). SLS er sammensatt av et hovedtrinn med fire RS-25 rakettmotorer samt to 5-segmenters faststoff-raketter for ekstra skyvekraft under oppskyting.
Hovedtrinnet skal løfte nyttelasten til lav jordbane. Andretrinnet for de første ferdene er interim cryogenic propulsion stage (ICPS) med én RL10 rakettmotor. Andretrinnet skal gi nyttelasten den nødvendige hastighetsøkningen for først å komme i høy jordbane, og så gi den nødvendige hastighetsøkningen for å unnslippe Jordens gravitasjonsfelt (Trans Lunar Injection - TLI). Deretter blir andretrinnet og Orion separert. Begge fortsetter mot månen, men andretrinnet vil følge en annen bane enn Orion.NASA: Space Launch System Interim Cryogenic Propulsion Stage (ICPS) (sist oppdatert 18. november 2021) Besøkt 17. september 2022 Både hovedtrinnet og andretrinnet bruker en blanding av flytende hydrogen og flytende oksygen som drivstoff. På bemannede romferder er det romkapselen Orion som fraktes opp. Hverken bæreraketten, faststoffrakettene eller andretrinnet vil bli gjenbrukt. Orion-kapselen vil ha samme tilbakevendingsmetode som Apollo-ferdene; nedbremsing med varmeskjold, fallskjermer og landing i havet (splashdown).
Nyttelasten som kan fraktes opp til TLI (hastigheten nødvendig for å komme til månen) varierer avhengig av om ferden er bemannet eller ikke, samt om det er snakk om SLS-oppgraderinger til block 1B eller block 2-versjoner av bæreraketten.
Artemis I Utdypende artikkel: Artemis I miniatyr|Ferdplanen til Artemis I Artemis I (også kalt Artemis 1) var en ubemannet ferd som hadde som formål å teste de ulike systemene og komponentene i bæreraketten SLS og romfartøyet Orion.
Første og andre oppskytingsforsøk (29. august og 3. september 2022) ble avbrutt på grunn av tekniske problemer. På tredje forsøk ble Artemis I skutt opp fra oppskytingsplattform 39B ved NASAs Kennedy Space Center i Florida 16. november 2022, kl. 07:47. norsk tid. Det ubemannede romfartøyet forlot jordbane og reiste mot månen der det bremset ned og gikk inn i en avlang retrograd månebane. Orion gjorde én runde rundt månen før det akselererte (med hjelp fra månens gravitasjon) og returnerte til Jorden igjen 11. desember 2022. Landingen var i Stillehavet (splashdown) nær Californias kyst. Ferden varte i 25 døgn og 10 timer. Totalt tilbakelagt distanse under ferden var omkring 2,1 millioner kilometer.NASA: Artemis I Press Kit Besøkt 3. september 2022
En ekstra nyttelast på Artemis I var ti kubesatellitter som ble fraktet inne i overgangsringen mellom andretrinnet (ICPS) og Orion-kapselen.Space.com: Artemis 1 cubesats: The 10 tiny satellites hitching a NASA ride to the moon (publisert 23. august 2022) Besøkt 17. september 2022 Disse skal foreta vitenskapelige målinger, og ble frigjort på forskjellige tidspunkter under ferden mot månen. De har svært forskjellige oppgaver; én (NEA Scout) skal forsøke å bruke solseil for å komme nær asteroider (som passerer nært Jorden), noen skal ende opp i en heliosentrisk bane (rundt Solen), noen skal gå i månebane, og noen skal kræsjlande på månen. Kube-satellitter er billige fordi de er små og lette, men de kan foreta verdifulle vitenskapelige undersøkelser av for eksempel forekomster av vann-is i kratere på månen. Én av kube-satelittene (BioSentinel) skal gjøre biologiske eksperimenter i rommet.Spaceflight Now: CubeSats on Artemis 1 to pursue bold missions in deep space, if they overcome battery concerns - av Stephen Clark (publisert 23. august 2022) Besøkt 17. september 2022
Artemis II miniatyr|Ferdplanen til Artemis II (per oktober 2022) Artemis II blir den første bemannede ferden i Artemis-programmet. Før de fire romfarerne forlater høy jordbane og farer mot månen, skal romfartøyets manuelle manøvreringsinnretninger testes. Det øvre rakettrinnet (som er oppbrukt på dette stadiet av ferden) skal brukes som testmål når romkapselen blir manøvrert manuelt. Disse testene skal skaffe erfaringer og data med og om manøvreringssystemene. Slike tester lar seg vanskelig gjøre på bakken, men er viktige når fremtidige ferder skal foreta sammenkobling i bane. Etter at testen er gjennomført, blir kontrollen av romfartøyet overtatt av bakkekontrollen. Fra nå av er romfarerne passasjerer, men skal sjekke og overvåke alle systemer. Hovedmotoren på romfartøyet blir startet, og romkapselen akselereres til over unnslipningshastighet og setter kurs mot månen. Orion-kapselen skal gjøre en passering av månen, men skal ikke inn i månebane. Returen til jorden vil foregå uten bruk av rakettmotor, og vil ta omkring fire døgn. Hele ferden er forventet å vare i 10 døgn. Romfarerne i Artemis II-ferden vil reise lenger unna Jorden enn noen andre før dem. Ferden skal etter planen gjennomføres tidligst i 2025. Besetning 3. april 2023 offentliggjorde NASA besetningen på Artemis II-ferden. Den skal ifølge planen bestå av de amerikanske astronautene Christina Koch, Victor Glover og Reid Wiseman, samt Jeremy Hansen fra Canada.
Artemis III miniatyr|Ferdplanen til Artemis III Artemis III blir en bemannet ferd med fire romfarere, og skal etter planen foreta en bemannet månelanding ved månens sydpol. Sammenkobling og frakobling av Orion-kapselen og månelandingsfartøyet skal skje i månebane. I motsetning til Apollo-ferdene har ikke Artemis III med seg månelandingsfartøyet; dette er sendt opp i forveien og venter i månebane. Månelandingsfartøyet (HLS - Human Landing System) skal bygges av kommersielle selskaper under NASAs overoppsyn. Kontrakten for byggingen av månelandingsfartøyet for Artemis III ble i april 2021 tildelt SpaceX.NASA: NASA Picks SpaceX to Land Next Americans on Moon (publisert 16. april 2021) Besøkt 12. september 2022 Planen er at to av romfarerne skal lande på månen - den ene skal være den første kvinnen på månen. Den internasjonale romstasjonen Gateway som skal gå i en elliptisk bane rundt månen, vil ikke være ferdig til Artemis III-ferden, men den skal ha en viktig støttefunksjon for fremtidige Artemis-ferder (og eventuelle ferder til Mars).NASA: Gateway Besøkt 17. september 2022 Månelandingsfartøyet skal frakte to romfarere ned på månen og opp igjen mens romfartøyet Orion går i en svært avlang polarbane rundt månen (kalt Near-Rectilinear Halo Orbit - forkortet NRHO). Artemis III-ferden skal etter planen gjennomføres i løpet av 2025, og vil ventelig vare i 7 døgn.
Artemis IV miniatyr|Foreløpig ferdplan (fra oktober 2022) for Artemis IV