Rødnebboksehakker (Buphagus erythrorynchus) er en monotypisk art i slekten oksehakkere (Buphagus), som er eneste slekt i oksehakkerfamilien (Buphagidae). Arten er fragmentert utbredt på den skogbevokste savannene i Øst-Afrika.
Biologi miniatyr|venstre|Rødnebboksehakkere på en impala (Aepyceros melampus) miniatyr|Egg etter rødnebboksehakker Rødnebboksehakker blir cirka 20 cm lang og veier typisk 42–59 g. Fjærdrakten er mørk grålig olivengrønn på oversiden mot gradvis lysere i buken. Nebbet er rødt og øynene har rød-oransje iris og er omgitt av en prominent signalgul øyering av naken hud. Stjerten er middels lang og stiv, og fuglene bruker den aktivt som et slags «tredje ben» når de klatrer rundt på vertsdyrene.
Arten er fragmentert utbredt på den østafrikanske skogbevokste savannen (men ikke i regulær skog og på savanne uten trær) og jordbruksland (opptil ), fra Eritrea, Etiopia, Djibouti og det ekstremt sørøstlige Sør-Sudan (kanskje også det sørøstre Sudan), og det nordlige, vestre og sørlige Somalia til DDR Kongo, Zambia, Malawi, det ekstremt sørøstre Angola, Caprivi Strip i Nordøst-Namibia, det nordlige og østre Botswana, Zimbabwe, det nordlige og østre Sør-Afrika, Swaziland og Mosambik.
Rødnebboksehakkere er stort sett residente innen for 50 km. De daglige flyturene går mellom oppholdsstedet og vertsdyrene. Dietten består i hovedsak av ektoparasitter som lever på store planteetere, primært flått (Ixodoidea), men også midd (Mesostigmata), lus (Anoplura), igler (Hirudinea) og tovinger (Diptera) og annet. Arten ernærer seg imidlertid også av blod og slim fra vertsdyrene.
Hekkingen følger av regnfall og varierer gjennom året i henhold til utbredelsen. Arten er en monogam hullruger som hekker kooperativt. Parene støttes av hjelpere (både voksne og ungfugler) fra kolonien. Selve hekkingen skjer som oftest på vertsdyrene. Redene bygges av gress, hår og tørket møkk etter vertsdyrene, og myke røtter. Det plasseres i et naturlig hulrom et tre, typisk over bakkeplanet. Hunnen legger normalt , i snitt tre, som begge kjønn ruger i cirka . Begge foreldrene bidrar med matingen av avkommet, sammen med hjelpere fra kolonien. Ungene blir i redet i cirka , men flygedyktige unger kan også ernære seg selv fra de er cirka gamle. Når ungene er omkring gamle vil foreldrene normalt brutalt avvise tiggingen, men hjelperne kan fortsette å gi dem mat i opp mot etter at de har blitt flygedyktige.
Inndeling Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på grupper og arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).
Passeriformes, spurvefugler Passeri, sangfugler Passerida Muscicapoidea Buphagidae, oksehakkerfamilien (monotypisk, 2 arter) Buphagus, oksehakkere B. erythrorynchus, rødnebboksehakker (monotypisk) B. africanus, gulnebboksehakker
Referanser Craig, A. (2020). Red-billed Oxpecker (Buphagus erythrorynchus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.reboxp1.01
Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Oxpeckers (Buphagidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.buphag1.01
Eksterne lenker
Kategori:Stærfamilien