«Peter von Danzig» var et kravellbygd storskip med en kort, men begivenhetsrik karriere som bulktransportskip og krigsskip som hadde vært i tjeneste for hanseatbyen Danzig under den engelsk-hanseatiske krigen i 1469–1474. Karavellen opprinnelig kom fra La Rochelle i Frankrike da det seilte under sitt navn «Pierre de la Rochelle» til Danzig i 1462, for så å bli skadet under et lynnedslag i Danzig havn og ble senere beslaglagt av byrådet som utrustet det for sjøkrig mot England i 1471. Storskipet vakte oppsikt med sin størrelse, men presenterte lite under sjøkrigen utover den kontroversielle kapringen av handelsgaleien «St. Andrew/St. Matthew» som var under nøytralt flagg 27. april 1473.Beata Możejko, s. 203 Etter å ha blitt avhendet av byrådet og gjenbrukt som handelsfartøy kom «Peter von Danzig» til Biscayabukta, og forulykket utenfor Brouage sør for La Rochelle i sommeren 1475. Skadene innbar at skipet ble forlatt til sin skjebne i Brouage, senere oppgitt for å ha blitt ødelagt.Beata Możejko, s. 238
Skipet huskes i ettertiden som et umåtelig stort skip i sin samtid, som hadde satt seg i respekt under krigen og var emne for sterk nasjonalromantisk interesse i moderne tid på både tysk og polsk hold. Da «St. Andrew/St. Matthew» var kapret og ført til Hamburg, var kapteinen Paul Beneke, som sjokkerte samtiden med sin dristige kapring av den florentinske handelsgaleien hvor det var en rik last om bord underveis til England, og deretter høstet anerkjennelse og heltestatus tross de kontroversielle omstendighetene.Beata Możejko, s. 284-285
Navn De første nedskrivelsene om skipet avslørte at det var bygd i den franske byen La Rochelle som lå i det historiske landet Aquitaine som var et omstridt hertugdømme i middelalderen mellom England og Frankrike under Hundreårskrigen. Karl VII beseiret engelskmennene i 1453, og innlemmet lenet under kongehuset ved å la det går i arv gjennom dauphinene. Det nybygde skipet tok sitt navn fra apostelen Sankt Peter, og skulle deretter beholde sitt navn under forskjellige språk. Det het først «Sancti Petrus de Rupella» på dokumentene fra franskekongen Ludvig XIs arkiver, men var også oppgitt som «Pierre de la Rochelle» på fransk. Byrådet i Danzig som valgte å beslaglegge skipet for eget bruk i 1470, gav det navnet «Peter von Danczk» eller «Peter von Danzig».Beata Możejko, s. 1
Det franske storskipet var et av de største sjøfartøyene i sin tid og fikk raskt et tilnavn som skyldtes byggeteknikken på bordkledningen: Das grosse Krawel, «den store karavellen». Danzig ligger mot Østersjøen på nåværende polskkysten, hvor klinkbyggingen var enestående som byggingsteknikk på sjøfartøyer i flere århundrer. Det har vært spekulasjoner om reparasjonsarbeidet på «Pierre de la Rochelle» som lenge hadde vært i opplag på sitt ankringssted, kan ha fulgt til innføringen av kravellbyggingen i havnebyen.
Ifølge Caspar Weinreich´s Danziger Chronik, en krønike om Danzig på 1400-tallet, kom storskipet fra Libourne i Aquitania. Historikerne Theodor Hirsch og Friedrich August Vossberg i 1855 mente skipet også kan ha vært kjent under navnet «Liburnen», oversatt til «Lebran» i krønikeskriftene. Dette understrekes av et klagebrev etter kapringen av handelsgaleien i 1474, hvor skipet var referert som «de Lyborne». Dette kallenavnet kan være en referanse til tømmeret som var brukt i byggingen, ettersom området Libourne var kjent for høy kvalitet på skipstømmer.Beata Możejko, s. 2
Peter von Danzig Det franske storskipet hadde vært gjenstand for rekonstruksjonsarbeid i senere tid ettersom få opplysninger hadde blitt bevart utenom Caspar Weinreichs Danzigskrøniken, først av Hirsch og Vossberg i 1855, deretter av professor Otto Lienau, en marinarkitekt i utdanningsfasiliteten Technische Hochschule i Danzig i 1942-43. Hirsch og Vossberg valgt å akseptere opplysningene i krøniken om størrelsen på «Peter von Danzig», 150 alen i lengde og 43 alen i bredde på skroget. Lienau foretok en vitenskapelig analysering av dimensjonene som var mer presist oppgitt til 25 favner fra styreroret til forstavnen, og 21 alen og tre fingre i bredde fra side til side, ved å hente inn data på «Jesus von Lübeck», et krigsskip fra 1544. Til tross for tidsforskjellen på 80 år mellom de to skipene tok han i bruk dataen som var produsert av Karl Reinhardt om krigsskipet fra Lübeck i 1941.
Lienau konkluderte med at en favn ment tre alen, dermed 1,725 m, mens alenen i Danzig var på 0,575 m. Dermed ble det fastslått at dekket var 43,12 meter lang og 12,140 meter bred, og at skrogsbredden var på 12,20 m. Med dette i utgangspunktet begynte han rekonstruksjonsarbeidet for å finne fram til skipets utseende, dimensjoner og tonnasje, ved å bruke «Jesus von Lübeck» som mal. Tonnasjen basert på de interne dimensjonene ble beregnet til 701 bruttotonn, dvs. 416 lester.Beata Możejko, s. 7 Det var vanlig å oppgi skipstonnasjen etter lasteevnen, og «Peter von Danzig» var ikke et unntak ved å komme fra Biscayabukta hvor store bulktransportskip var vanlig i 1400-tallet. Der hadde store transportskip meget stor lastekapasitet basert på hvor mange vintønner man kunne frakte.
Ved å fortsette fra de interne dimensjonene fortsatte Lienau rekonstruksjonsarbeidet, og besluttet at den totale lengden var på 52,20 m, lengden mellom perpendikulærene på 45,40 meter, dekkslengde på 43,12 m og lengden langs vannlinjen på 41,60 m. Den interne dybden i skroget var på 9,10 m, og vanndybden var på 5 m, og 5,33 m medregnet kjølen. Den beregnede tonnasjen på det rekonstruerte skipet er oppgitt til 800 tonn i dødsvekttonnasje.Beata Możejko, s. 8 Lienau hentet inn ikonografisk inspirasjon fra Livre du coeur d´amours éspris manuskriptet eide av hertugen i Anjou i 1457 for å utarbeide utseendet på «Peter von Danzig». Ved å basere seg på opplysningene fra krøniken om riggingen mente man at storskipet hadde tre master, fokkemast, stormast og kryssermast med et seil hver. De første «fullriggere» hadde sin begynnelse i 1400-tallet.
Da «Pierre de la Rochelle» kom til Danzig i våren 1462, var det eid av rederen Pierre Beuf som hadde lånt inn betydelige pengesummer for byggearbeidet og utrustningen, med en saltlast og broren Aymar Beuf som kaptein, med en bestykning på cirka 18 kanoner. Saltfrakt fra Biscayabukta var en lukrativ handelsvirksomhet i Nord-Europa hvor det alltid var et behov for konserveringsmidler som salt, og Danzig var en viktig distribusjonsbase for salthandelen i Østersjøen. Beuf-brødrene sendte storskipet til Danzig for å bytte saltet mot tømmer, men det oppsto regnstorm med lyn over havneområdet, og masten på det franske skipet var høyest - 41 meter, av dette 32 meter over værdekket.
Stormasten ble knust av et lynnedslag, og «Pierre de la Rochelle» måtte bukseres vekk til et ankringssted for reparasjon og mastskift utenfor Motława (øya Ołowianka i dag). Aymar ville straks få utbedret skadene for å kunne sette seil hjemover, men mye av verftskapasiteten og reparasjonsfasilitetene var blitt utilgjengelig under den pågående Trettenårskrigen (1454–1466) mellom Polen og De tyske riddernes ordensstat. Dermed måtte skipet settes i opplag i mellomtiden, og da Aymar fikk meldingen om brorens død i La Rochelle, måtte han reise på egenhånd i sommeren 1463.Beata Możejko, s. 59 Storskipet ble beslaglagt av byrådet i Danzig, og deler av bestykningen ble tatt inn i artilleriparken for beleiringen av Puck i april til september 1464.Beata Możejko, s. 98-99 Bestykningen har blitt oppgitt til å bestå av 17 steinkanonskyts (med stein som ammunisjon).Beata Możejko, s. 74
Mens skipet lå i oppslag fram til 1471, hadde det oppstått konflikt etter hvert som skipseierne satt seg i gjeld, for da Aymar Beuf kom hjem var han nødt til å låne fra kong Ludvig XI som senere kunne overta eierforholdet på «Pierre de la Rochelle» som var ved å bli utbedret sommeren 1464. Byrådet i Danzig hadde beslaglagt skipet mens det ble utbedret, i venting på betaling fra eierne. Franskekongen og hanseatbyene hadde kommet inn i turbulente maktforhold som dertil kompliseres av Rosekrigene i England og Burgundhertugen. Utbedringsarbeidet hadde medført en stor gjeld som byrådet forlangte måtte betales før skipet kunne slippes fri. Etter det kongelige inngrepet ble skipet blandet inn i stormaktsspillet, hvor det var dyp uenighet mellom partene om hvordan det skulle slippes fri. Det førte til vold da franske kaperskip angrep og tok flere hanseaterfartøyer i 1466.Beata Możejko, s. 106
Etter hvert forverret tilstanden seg om bord på «Pierre de la Rochelle» mens det var i opplag, ettersom byrådet ikke kunne bekoste det store skipet uten et gjeldoppgjør og var nødt til å selge inventar og deretter rigging med tiden. Flere ganger hadde det fått slagside og måtte berges av byrådet som var ansvarlig for havnevirksomheten inkludert skipsopplag. Byrådet hadde ønsket å få bort storskipet, men i Øresund hadde danskekongen angrepet og erobret en engelsk handelsflåte i sommeren 1468. Engelskmennene benyttet anledningen for å ta hanseatenes eiendelene i arrest på egne land, selv om hanseatene og danskekongen ikke var alliert med hverandre. Dette fulgt til mottiltak i begynnelsen på året 1469, men partene sto for langt fra hverandre diplomatisk sett.Beata Możejko, s. 110-113
Utbruddet av den engelsk-hanseatiske krigen fulgt til at hanseatbyene medregnet Danzig med ett kom på samme side med franskekongen mot Edvard IV. Etter hvert ble det besluttet å utruste krigsskip for å forstyrre den engelske handelen til sjøs, og Danzig dermed stilte opp med storskipet de har liggende under sin by. Arbeidet på skipet begynte i våren 1470 ikke bare for å overhale det, men også for å utruste det som et krigsskip med en stor besetning.Beata Możejko, s. 117 Det skal ha blitt tatt opp på en slipp i ett reparasjonsverft, og deretter sjøsatt på nytt for utrustning som sluttføres i august 1471. Besetningen vil deretter være på 400 mann og bestykningen vil være på 18 kanoner.Beata Możejko, s. 121, s. 127 Krigshandlingene Pawest thumb|Sjøstrid i 1400-tallet mellom engelskmennene og franskmennene. «Peter von Danzig» seilte ut den 19. august 1471 under sitt nye navnet på tysk, sammen med et annet skip, også en karavell, på Østersjøen med kurs mot vest. Sjøreisen til de flamske havnene i Nederlandene tok 58 dager, men underveis skal karavellene ha blitt påført skader som måtte utbedres, så kommandanten Berndt Pawest var nødt til å søke havn i Breszhuck istedenfor Brugge. En storm som kort etterpå rammet denne mindre havnen, gjorde meget skade på det grunne havneområdet og påførte alvorlige skader på «Peter von Danzig»s ror. Den krevende sjøreisen og stormen hadde slått ut storskipet, som hadde begynte med å lekke, trolig fordi kalfatringen ikke var fullført på skroget. Pawest var nødt til å stoppe den planlagte sjøekspedisjonen ettersom skipet måtte repareres, spesielt med tanke på at engelskmennene hadde sendt ut krigsskip til sjøs. Hertugen av Burgund, Karl den djerve, gav hanseatene tillatelse for å bruke havnebyene under hans kontroll fra den 12. juli 1471 – deriblant Brugge.Beata Możejko, s. 129-133
Mens arbeidet fortsatte på «Peter von Danzig», hadde de politiske forholdene endret seg på nytt, for da hertugen gav sin tillatelse var det for å støtte hans allierte Edvard IV som hadde blitt fordrevet fra tronen i England av Lancasterpartiet, som ble støttet av Ludvig XI av Frankrike. I mars 1471 returnerte Edvard IV med et lite følge til England ved å gå på land ved Hull for å reise sine allierte i felles sak mot det nye styret som hadde kommet ut i interne splid. Det tok ikke lang tid før Edvard IV hadde erobret London og beseiret jarlen av Warwick under slaget ved Barnet 14. april 1471. Om sommeren hadde engelskkongen konsoliderte sin makt ved å knuse Lancasterpartiet og fått sin forgjenger, Henrik VI, myrdet i Tower of London. Utover høsten var det klart at innbydelseskrigen hadde blitt avgjort, så Karl den djerve innførte restriksjoner på hanseatenes virksomhet fra november 1471.