Espen Tharaldsen (født 25. oktober 1947 på Jevnaker) er en norsk arkitekt. Han er særlig kjent for å ha tegnet flere steinerskoler og steinerbarnehager i inn- og utland.
Bakgrunn Espen Tharaldsen er sønn av ingeniør Nils Fredrik Tharaldsen og Margot Ada Bryn, som var steinerskolelærer og eurytmist. Han gikk på steinerskolen i tyskerbrakkene på Smestad med Jo Sandvik som klasselærer. Han var gymnasiast på Ris skole i Oslo, hvor han som 16-åring stiftet Ris Skoles Riksmålsforening sammen med Erling Lae. Fra 1966 til 1967 seilte han jorden rundt som pikkolo på MS Bergensfjord. I 1974 avla han diplomeksamen ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) med Sverre Fehn som veileder. Fra 1974 til 1975 studerte han eurytmi i Wien.
Karriere I 1974 grunnla Tharaldsen sin egen praksis, Arbeidsgruppen Hus, sammen med Jan Arve Andersen og Ole Rasmus Nygaard. Etter hvert sluttet både Andersen og Nygaard i virksomheten. I protest mot datidens rigide funksjonalisme, hadde Tharaldsen allerede på arkitektskolen begynt å eksperimentere med organiske formuttrykk. En av hans første bygninger, Tryllefløyten Steinerbarnehage i Bergen, ga ham både nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Dette bidro til at grunnleggeren av Snøhetta, Kjetil Trædal Thorsen, i en periode i 1980-81 arbeidet hos Tharaldsen.
De neste ti årene vokste praksisen raskt med oppdrag for eneboliger, fritidshus og flere steinerskoleprosjekter, deriblant Tharaldsens mest kjente verk Steinerskolen i Stavanger som ble bygget i etapper fra 1989 til 1999. Fra begynnelsen av 90-tallet har Tharaldsen redusert sin byggpraksis og prioritert undervisning og studier for å undersøke muligheter og betingelser for organisk og kontemporær arkitektur. Han har hele tiden opprettholdt egen praksis i Norge, samtidig som han har deltatt i skole-, forretnings- og hotellprosjekter i USA og i flere land i Europa.
Fra 2000-tallet har Tharaldsen vært engasjert av steinerskolebevegelsen i Kina som konsulent for skolebygg, og fra 2014 vært prosjekterende arkitekt for Steinerskolen i Dongguan.
Ved siden av egen arkitektpraksis var Tharaldsen i skoleåret 1977/1978 klasselærer ved Rudolf Steinerskolen i Bergen. I en årrekke underviste han dessuten i kunsthistorie for avgangsklasser på forskjellige videregående steinerskoler.
Tharaldsen har også undervist ved følgende institusjoner: Pratt Institute, New York, USA Alanus Hochschule Alfter, Tyskland Bergen arkitektskole, Norge Tharaldsen har siden 1992 mottatt Statens garantiinntekt for kunstnere.
Idégrunnlaget i Tharaldsens arkitektur I sine arbeider søker Tharaldsen å forene to tradisjoner som preget det 20. århundret; den organiske og den strukturalistiske. Her har han søkt bred inspirasjon i Rudolf Steiners menneskesyn, Bauhaus’ idealer om samfunn og design og tenkningen til pionerene innen organisk formgivning, Louis Sullivan og Hugo Häring. Antonio Gaudi og Balkrishna Doshi er dessuten eksempler på arkitekter han studerer. I sitt syn på det organiske henter Tharaldsen også inspirasjon fra Goethe, Lovelock og moderne biologer som er opptatt av hvordan levende organismer aldri fremstår med ferdige, avsluttete former, men alltid er «åpne» strukturer som står i en kontinuerlig utveksling med sine omgivelser, samtidig som de er i stadig endring.
Likevel fremstår levende organismer, til tross for sine utseendemessige, stadige forandringer eller knoppskytinger, alltid som noe ferdig, avsluttet. Denne dobbeltheten – at noe fremtrer avsluttet samtidig som det representerer en «åpen form» – er også en bestrebelse ved Tharaldsens arkitektur. En slik type organisk arkitektur er åpen for endringer og kjennetegnes ikke av å ha ferdige avsluttete former hvor «ingenting kan trekkes fra og ingenting kan legges til».
Allerede tidlige prosjekter som for eksempel Steinerskolen i Stavanger (1989-99) er et slikt forsøk på å forene organisk formgivnings-tradisjon med en strukturalistisk tenkning. I Steinerskoleprosjektet i Kina (2018) er sammenføyningen av disse to tradisjonene videreført til et nivå hvor tidsfaktoren - det at man beveger seg i og gjennom anlegget - tillagt vekt.
Tankemåten «åpen og lukket» er ikke begrenset til det opplevelsesmessige og visuelle ved byggverk, men omfatter f.eks. også spørsmål om energiforbruk og bærekraft. Et eksempel kan være utfordringene i ventilasjonen av moderne bygninger. Ønsket er mest mulig utskiftning til frisk luft, samtidig som det er et krav om minst mulig energitap til omgivelsene. Praktiske og tekniske forsøk med å forene dette motstridende ønsket om fysisk «åpenhet og lukkethet» har stått sentralt i Tharaldsens realiserte bygg helt siden 1980 tallet.
Den samme tankemåten legger Tharaldsen til grunn i sin tilnærming til den sosiale utviklingsprosessen med brukere, konsulenter og beslutningstakere som fører frem til et ferdig byggverk. Han betrakter også sosiale prosesser som organismer, åpne og lukkede samtidig.
Tryllefløyten Steinerbarnehage i Bergen
Tryllefløyten Steinerbarnehage i Bergen (1981) førte til Tharaldsens internasjonale gjennombrudd. Medarbeider var Jan Arve Andersen, byggeleder Ole Rasmus Nygaard. Gjennom kraftige protester og søksmål fra naboer og beboere i området ble bygget forsøkt stoppet. Den organiske utformingen brøt med konvensjonene på 1970-tallet og bidro til sterke følelser. Saksbehandlingen for de nødvendige godkjenningene tok nesten to år. Parallelt ble det fremmet tre søknader for finansiering i Husbanken. Også her spilte utformingen en viktig rolle og de to første søknadene ble avslått. Først etter en anke og behandling sentralt i Oslo, der det ble det klargjort at Husbanken er en bank og ikke har mandat til å bedømme arkitektur, ble bygget godkjent.
33 år senere, da Utdanningsdirektoratet utga Magasinet Framtidens Barnehage i 2014 med direktoratets visjon for fremtidens barnehage for perioden 2015 – 2020, ble Tryllefløyten Steinerbarnehage presentert som en av direktoratets tre utvalgte «visjoner».
Stavanger Steinerskole
Stavanger Steinerskole (1989-99) står sentralt i Tharaldsens produksjon. Skolen har et organisk formspråk med dobbelt krumme, hyperbolsk-parabole takflater kombinert med en tankegang om repetisjoner – såkalt strukturalisme. Til tross for at bare ca halve anlegget ble realisert i første byggetrinn, ble bygget umiddelbart gjenstand for stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Siden har prosjektet forløpende blitt presentert i bokomtaler, tidsskrifter og utstillinger. Senest i en utstilling om Living Architecture, i Manila på Filippinene i 2017.
Faglig vant skolen sin første nasjonale anerkjennelse under åpningen av Norsk Arkitekturmuseum i september 1993, da utstillingen Norsk byggekunst ved begynnelsen og slutten av det 20. århundre hadde Steinerskolen i Stavanger som representant for «den norske skolen» ved slutten av århundret. I 1994 ble skolen presentert i verket Hvem Hva Hvor, sammen med «Flygelet» (Snøhettas nye kulturhus på Lillehammer), som et av høydepunktene i den nye arkitekturen i Norge i 1993.
Steinerskolen i Stavanger har vært gjenstand for internasjonale akademiske forskningsarbeider. I 2013 ble skolebygget behandlet av professor Christian Rittelmeyer i et arbeid innen transfer forskningÜbertragungen” der in künstlerischer Tätigkeit erworbenen Kompetenzen auf andere Lebensbereiche werden als ”Transfer” dieser Qualitäten bezeichnet. Christian Rittelmeyer S. 16 Warum und wozu ästhetische Bildung. Über Transferwirkungen künstlerischer Tätigkeiten. Ein Forschungsüberblick. Athena Verlag, Oberhausen 2017 (1. Opplag 2012)., hvor han tok for seg utforming og materialbruk i skolebygg og deres virkning på utvikling av kognitive og sosiale evner hos elevene (transfer effekt kalles det når evner og kompetanser som utvikles ved kunstnerisk virksomhet eller medopplevelse, overføres til andre livsområder). Skolen ble her fremhevet som et tidlig eksempel, på linje med Hans Holleins Heldagsskole i Wien og Christopher Alexanders Eishin-Higashamo High School i Tokyo.
Forskningsarbeider som omtaler Steinerskolen i Stavanger:
Architecture for children, prof. Walter Kroner, Krämer Verlag, Stuttgart/Zürich 1994 Einführung in die Gestaltung von Schulbauten. Prof Dr. Christian Rittelmeyer, Frammersbach 2013 Det er også laget flere studentoppgaver om Stavanger Steinerskole: Stavanger Steiner School T. E. Grimstvedt. Brighton Polytechnic School of Architecture 1991 Espen Tharaldsen M. Bulander,S.Werner, RWTH, Aachen. Forelesningskompendium 1992 Antroposofi og arkitektur H.Naper, C.Grande, M. Malvik. NTH 1993 Movements in Anthroposophical Architecture Serena Breadmore, Nedlands, Australia 1998 Pedagogisk arkitektur Lena Solheim Kirkebø Masteroppgave 2010 Steinerskolen i Stavanger Elise Junge NTNU 2011 School architecture and its influence and role on the child´s cognitive and social development. Jasmin Kassner Freiburg. 2014
Steinerskole i Dongguan, Kina (2017)
I 2010 ble Tharaldsen kontaktet av steinerskolebevegelsen i Kina for veiledning og konsulentbistand for utforming av skoleanlegg. Fra den første steinerskolen ble åpnet i 2004 har skoleslaget hatt en kraftig utbredelse og vekst i Kina. I 2020 er det ca 70 slike skoler i Kina og over 500 barnehager. Spørsmålet var hvordan utformingsprinsippene for en europeisk steinerskole kunne tilpasses kinesiske og, i noen tilfeller, subtropiske forhold.
Fra 2014 og fremover ble Tharaldsen engasjert til å utvikle et 12-årig steinerskoleprosjekt med barnehage og lærerseminar for i alt 1000 personer i Dongguan, i Guangdong provinsen. Kinesiske medarbeidere har vært arkitektene Fangzhou Song, Cihang Wang og Jiancong Luo. Prosjektet er i 2020 ennå ikke realisert.
Sunne materialer Under planleggingen og byggingen av Tryllefløyten Steinerbarnehage i Bergen 1977, ble det lagt stor vekt på naturlige og sunne materialer, skånsom bruk av mekanisk ventilasjon og omtanke på valg av lyskilder og lydabsorbenter. En slik oppmerksomhet på inneklimaet i barnehager var uvanlig på den tiden. I 1988 ble Tharaldsens enebolig Fugleklo presentert som åpningseksemplet da tidsskriftet Bonytt lanserte sin serie om «Sunne boliger». Under prosjekteringen av Steinerskolen i Stavanger samme år, ble det sammen med Bjørn Berge og Dag Roalkvam i Gaia i samarbeid med NMBU og NTNU, gjort en forskningsoppgave omkring bruk av pustende vegger – såkalt dynamisk isolasjon – for skolen. Det første prosjektet i sin art i skolesammenheng i Nord-Europa. 1991 deltok Tharaldsen etter invitasjon fra det tyske arkitktfirmaet Joachim Eble i arbeidet med å utvikle et handelssenter i Berlin – med bruk av naturlige materialer, dynamisk isolasjon, innvendige plantebiotoper og åpne vann anlegg for rensing og naturlig befuktning av inneklimaet.
Fra og med steinerskolebyggene på Paradis og Skjold i Bergen på 1990-tallet inneholder Tharaldsens prosjekter alltid alternative energikilder og/eller luftrensesystemer, slik som varmepumper, kulvertsystemer for naturlig forvarming av uteluft og både passive og aktive solenergisystemer.
Det planlagte Konferensesenteret i Ytterjärna (2011) ville, dersom det hadde blitt realisert, blitt det første 5-etasjes bygg utført i massiv tre i Sverige. I Steinerskolen i Kina (2018) gikk planene ut på å bruke det nedgravde kulvertssystemet for for-kjøling av luften, ikke som i Europa til forvarming. Selve plasseringen av bygningene og et system av bevokste planteskjermer over bygningstakene, bidrar til høyere gjennomstrømming av luft og skyggedannelser gjennom hele skoleanlegget.
Organisk og kontemporær arkitektur