Cyril John Radcliffe, 1. viscount Radcliffe, (født 30. mars 1899 i Llanychan i Denbighshire i Wales i Storbritannia, død 2. april 1977) var en britisk advokat og publisist. Han ble kjent for Radcliffe-linjen som han tegnet på oppdrag av den britiske koloniadministrasjon i Britisk India og som definerte grensene mellom India og Pakistan.

Liv og virke Bakgrunn Radcligge var kaptein i British Army. Mans morfar var president av Law Society of England and Wales fra 1890 til 1891.

Radcliffe ble utdannet ved Haileybury College. Han ble innkalt til British Army under Første verdenskrig. Han hadde så dårlig syn at han ikke ble sendt til noen stridende enhet.

Etter militærtiden studerte han ved Oxford University.

Karriere 1924-1947 I 1924 fikk han advokatbevilling. Under Andre verdenskrig tjenestegjorde han i Ministry of Information, en propagandainnretning som skulle støtte opp under Storbritannias krigsinnsats blant annet ved å styrke både de kjempende soldaters og sivilbefolkningens moral.

I 1941 ble generaldirektør for Ministry of Information: Han samarbeidet da tett med informasjonsminister Brendan Bracken.Patrick French: Liberty or Death: India’s Journey to Independence and Division. Harper Collins, 1997, s 321Peter Lyon Conflict Between India and Pakistan: An Encyclopedia. ABC-Clio Inc, 2008 Seite 135 Den 1. januar 1944 wble han elevert til Knight Commander av Order of the British Empire (KBE).Knights and Dames: OT–RAY bei Leigh Rayment's Peerage Han kunne dermed tiltales med Sir.

Grensekommisjonene for delingen av Britisk India Etter krigen gikk Radcliffe tilbake til advokatyrket. I 1946 ble han engasjert i en regjeringskommisjon som i pakt med Indian Independence Act av 1947 skulle fastlegge den geografiske delelinje mellom Dominionene Pakistan og India.

På grunn av dette arbeidets delikate og omstridte karakter utarbeidet Radcliffe denne delelinjen under betydelig hemmelighold og med strenge sikkerhetsforanstaltninger. Han hadde imidlertid kontakt med Louis Mountbatten, son den gang var visekonge, og hans nærmeste medarbeiderstab.Patrick French: Liberty or Death: India’s Journey to Independence and Division. Harper Collins, 1997, s 323

Sel om Radcliffes grensedragning skulle få katastrofale konsekvenser for begge de nye stater, er det tvilsomt om en annen arbeidsmåte ville ha ført til noe vesentlig annet hva gjaldt konfliktnivå. Utgangspunktet som Radcliffe hadde å forholde seg til var at linjen skulle trekkes, at folkegruppene ikke var knivskarpt adskilt i utgangspunktet, og at arbeidet måtte føres til konklusjon under et sterkt tidspress.Collins, Larry and Dominique Lapierre: Gandhi. Um Mitternacht die Freiheit 1975. ISBN 978-3-442-06759-6, s 229

Ikke desto mindre er det et faktum at delingen av Britisk India langs det som fikk tilnavnet Radcliffe-linjen førte til rundt én million mennesker død, og at rundt 20 millioner mennesker ble fordrevet i begge retninger over linjene, hinduer, muslimer og sikher. Delingen utløste dermed en av den nyere tids historiesstørste katastrofer. Det ble blant annet sterkt kritisert at den nøyaktige grensedragning ble bekjentgjort bare én dag før Indias uavhengighet ble et offisielt faktum. Inntil da hadde det versert mange spekulasjoner og usikkerheter om den kommende grensetrekning. Det ble for eksempel antatt av mange at Lahore, som ligger nær det som skulle være den linje som delte Punjab i to, skulle havne på den indiske side av streken. Men slik gikk det ikke. Denne «ikkeinformasjonspolitikken» må imidlertid hovedsakelig legges Lord Mountbatten til last. Den var ikke Radcliffes skyld.

Befolkningen hadde således ikke noen mulighet til å forberede en ordnet utreise eller forberede stedet de skulle slå seg ned i på den andre siden. Da grensetrekningen ble bekjentgjort utløste dette en plutselig masseflukt av de mange hundretusener som måtte fastslå at de befal seg «på gal side».

Etter at Radcliffe ble klar over hvilke katastrofale virkninger hans arbeide hadde ført til, kom det til spenninger mellom Mountbatten og ham.

Radcliffe nektet å motta det honorar som ble tilstått ham for hans arbeide med grenseforløpet mellom India og Pakistan.Patrick French: Liberty or Death: India’s Journey to Independence and Division. Harper Collins, 1997, s 329–330

Liv og virke fra 1948 til 1977 Etter arbeidets avslutning i Britisk India vendte Radcliffe tilbake til Storbritannia. Der fortsatte han sin fremgangsrike advokatvirksomhet. Han spilte en viktig rolle ved reformen av det britiske skattesystem, han ledet en rekke undersøkelseskomiteer, og skrev bøker.Patrick French: Liberty or Death: India’s Journey to Independence and Division. Harper Collins, 1997, Seite 330

Den 1. januar 1948 ble han utnevnt til storkorsridder av Order of the British Empire (GBE). Den 1. juni 1949 ble han gjort til Baron Radcliffe, of Werneth in the County of Lancaster, og ble life peer, og hadde med dette for resten av livet sete i House of Lords.The London Gazette: Nr. 38627, s. 2748, 3. Juni 1949. Den 11. juli 1962 fikk han i tillegg adelstittelen Viscount Radcliffe, of Hampton Lucy in the County of Warwick.The London Gazette: Nr. 42729, s. 5563, 13. juli 1962. I 1968 ble han medlem av British Academy. Ettersom han ikke etterlot seg noen sønner, henfalt hans viscountcy ved hans død i 1977.

Referanser

Litteratur Lucy P. Chester: Borders and Conflict in South Asia: The Radcliffe Boundary Commission and the Partition of Punjab. Manchester UP, 2009. W. H. Auden: Partition. Collected Poems, 1976, s. 604, (Diktet «A poem on the man who drew the lines», mai 1966)

Eksterne lenker New York Times, on Radcliffe-linjens konsekvenser Radcliffe, Viscount (UK, 1962–1977) - Cracroft's Peerage

Kategori:Britiske forfattere Kategori:Britiske politikere Kategori:Britiske jurister Kategori:Personer fra Denbighshire Kategori:Order of the British Empire (KBE/DBE)