Peder Sørensen (latinisert: Petrus Severinus, født 1540/1542, død 28. juli 1602) var livlege hos kong Frederik II og Christian IV.
Sørensen ble født i Ribe som sønn av rådmann Søren Jessen og Bodil Sørensdatter. Han ble immatrikulert ved Universitetet i København, studerte senere i Italia, Tyskland og Frankrike. I sistnevnte land ervervet han seg doktorgraden i filosofi og medisin, og vant berømmelse som vitenskapsmann og lege, og ble ofte sitert. Under et opphold i Firenze fullførte han et verk, tilegnet Frederik II, som har gjort ham berømt i legevitenskapens historie: Idea medicinæ philosophicæ, fundamenta continens totius doctrinæ Paracelsicæ, Hippocraticæ et Galenicæ (Basel, 1571).
Hoffmedicus I 1571 vendte han tilbake til Danmark og ble straks utnevnt til kongelig livlege, med høy lønn og forskjellige forleninger. Denne stillingen beholdt han i over 30 år, og behandlet således Frederik II under dennes dødelige sykdom og ble deretter livlege hos sønnen Christian.
Sørensen selv døde av en pestdepidemi sommeren 1602 og ble bisatt i St. Rochi Kapel i Vor Frue i København. Han etterlot seg en stor formue, samt ektefellen Drude Thorsmede (d. 1610) og to barn.
Referanser
Kategori:Danske leger Kategori:Danske kjemikere Kategori:Danske sakprosaforfattere Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet Kategori:Personer fra Ribe