Johann Andreas Herbst (født 9. juni 1588 i Nürnberg – død 24. januar 1666 i Frankfurt) var en tysk komponist og musikkteoretiker fra barokken. Han var i samtid med Michael Praetorius og Heinrich Schütz, hvor han i likhet med dem, hjalp til å importere den storslåtte venetianske stilen og andre funksjoner i den tidlige barokken til det protestantiske Tyskland.

Liv Han ble født i Nürnberg og tok sannsynligvis en tidlig utdannelse der. Senere skal han muligens ha studert med Hans Leo Hassler som var en av de mest fremtredende tyske komponistene ved århundreskiftet. Linken mellom dem er sannsynlig fordi Hassler underviste i Nürnberg mens Herbst var student, og det er et nært forhold mellom musikken deres. Herbst ble kapellmester i Butzbach i 1614, i Darmstadt i 1618 og i Frankfurt i 1623.

I 1636 sa han ja til en stilling i Nürnberg, og dro tilbake til fødebyen sin. Det var tydeligvis en frustrerende avtale, for han skrev bittert om sin tid derfra. I 1644 dro han tilbake til Frankfurt, hvor han ble værende resten av sin levetid. Hans mest produktive periode skjedde i Nürnberg og i Frankfurt, hvor han skrev teoretiske avhandlinger og komponerte mesteparten av kirkemusikken sin.

Skrivingen Herbst var en av de viktigste tyske musikkteoretikerne i første halvdel av 1600-tallet, nest etter Michael Praetorius. To av Herbst sine bøker, Musica practica og Musica poetica, var enormt innflytelsesrike. Den sistnevnte var den første tyskspråklige instruksjonsboken om komposisjon, tidligere skrev man helst på latin. Musica practica var en håndbok om kunsten å synge hvor det ble gitt en spesiell forklaring om ornamentikk. Musica poetica var en manual om komposisjonskunsten som inkluderte øvelser i et kontrapunkt til nøyere innstilling av tekst til sanger. Deler av den første boka, Music practica, ble hentet fra en tidligere avhandling av Michael Praetorius, Syntagma musicum.

Sent i karrieren publiserte han opptil flere oversettelser av latinske musikkskrifter på tysk under tittelen Arte prattica & poetica.

Stil og innflytelse Herbist skrev kantater, koraler, koralkonserter, motetter, salmeinnstillinger og flere andre verk, hvorav de fleste var om hellige temaer. Ingen var kun instrumentale. Noe av musikken hans bruker den venetianske polykorale stilen, og spesielt det som ble skrevet før trettiårskrigen. Under krigen ble det vanskeligere å finne og ansette et stort antall musikere som var nødvendig til stilen. Trenden mot forenkling av instrumentale krefter kan sees i musikken hans, så vel som i hans levetid.

Motett-bøkene hans og hans Teatrum amoris (ment som en etterligning av den italienske madrigalen) unngår kontiunerlig stilen som var dominerende i Italia. Utenom det bruker Herbst mye av det nye fra barokken som komponistene Hasler og Schütz kom med tilbake fra Venezia-alpene. Concertato-stilen, med miksende grupperinger av instrument og stemme, var velutviklet i Herbsts tidligere musikk. Den monodiske stilen som var populær i Italia, og merkbar i musikken til Schütz sammen med etterkommeren, er ingen steder å finne i Herbst musikk.

En av Herbsts siste og lettleste musikkbok er en samling på 29 koraler for fem stemmer, gitt ut i 1659.

Referanser

Litteratur Artikkel om Johann Andreas Herbst i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan, 1980. ISBN 1-56159-174-2 Manfred Bukofzer, Music in the Baroque Era. New York, W.W. Norton & Co., 1947. ISBN 0-393-09745-5

Eksterne lenker

Tekster av Johann Andreas Herbst International Music Score Library Project (IMSLP)

Kategori:Tyske musikere Kategori:Tyske musikkteoretikere