Muserumpe (Myosurus minimus) er en ettårig plante i soleiefamilien med frøreproduksjon. Fruktene spres trolig oftest med pattedyr.

Levevis Den blir 2–12 cm høy. Bladene er trådformete, snaue, 2–10 cm lange og er samlet i en grunnstilt rosett. Blomstringstida er april–juni. Blomstene sitter enkeltvis i enden av opprette skaft fra bladhjørnene. De er 5–8 mm brede og har 5 ytre blomsterblad med spore, 5–7 indre blomsterblad og oftest 5 pollenbærere. Fruktene er små nøtter som er festet til blomsterbunnen som forlenges opptil 5 cm etter blomstringen.

Muserumpe vokser på åpen jord som er fuktig om våren. Den finnes i åkre, beitemark, hager, hjulspor og langs veger, stier og elvebredder.

Utbredelse Arten er utbredt i Nord-Amerika, vestlige Eurasia og Nord-Afrika og med spredte forekomster så langt øst som til elven Ob i Sibir. Den er ganske vanlig i deler av Danmark, Sverige og Finland.

Arten er i tilbakegang på grunn av moderne landbruk som ødelegger voksestedene. Arten har vært utbredt på Østlandet fra Mjøsområdet sør til Agder, i indre fjordstrøk på Vestlandet og flere steder ved Trondheimsfjorden. Forekomstene i Trøndelag og de aller fleste på Vestlandet forsvant allerede før 1950, og etter 2000 er den bare dokumentert fra et kjerneområde fra rundt Oslo sør til Grenland, og med noen få forekomster i mjøsområdet.

Arten er for en hoveddel knyttet til tradisjonelt drevet jordbrukslandskap, spesielt til beitete tørrbakker og grunnlendte, ofte grunt jorddekte svaberg på åkerholmer. Den er følsom for gjødsling. Andre trusler er gjengroing og nedbygging. Sekundært forekommer den også i åker og på skrotemark.

Rødlistevurdering Vurderingsperioden er 10 år. Sjøl om den ikke har mer enn 30% tilbakegang i løpet av en vurderingsperiode, vil arten kunne være forsvunnet fra Norge i løpet av få tiår. Funnfrekvensen er ikke gått ned (19,8% mellom 1995 og 2015, mot normalt 18,4%), men vi antar at dette skyldes at den nå blir samlet og registrert oftere i sitt gjenværende kjerneområde, etter hvert som man observerer at den forsvinner fra tradisjonelle voksesteder. Dessuten har det vært mye fokus på undersøkelser av tradisjonelt drevet kulturmark i flere tiår.

Muserumpe vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) fordi den har et begrenset forekomstareal (anslått til 200-600 km2, beregnet 320 km2) og med pågående tilbakegang i forekomstareal, antall lokaliteter, habitatkvalitet og sikkert også antall individer; dessuten er det store fluktuasjoner i individantall i delpopulasjoner fra år til år, fra null til tusener. Arten har mistet sine forekomster i de fleste deler av landet og er knyttet til svært utsatte naturtyper. Dette er en oppgradering fra sårbar (VU) i forrige vurderingsrunde som følge av ny tolkning av tidligere data.

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker miniatyr|venstre|upright|Blomst med den karakteristiske forlengede blomsterbunnen

Kategori:Soleiefamilien Kategori:Karplanter på norsk rødliste Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753 Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné