Infiltrasjonen av Norges ambassade i Moskva, også omtalt som Høystad-saken, var en spionasjesak og diplomatisk hendelse mellom Norge og Sovjetunionen under den kalde krigen, der KGB infiltrerte Norges ambassade i Moskva ved å rekruttere den norske vaktassistenten Ole Martin Høystad som gav KGBs tjenestemenn tilgang til bygningen og høyt gradert informasjon. Saken førte til at Norge la ned offisiell protest og utviste en sovjetisk diplomat som var Høystads føringsoffiser. I straffesaken ble Høystad dømt til syv års ubetinget fengsel for spionasje, og dommen beskrev hendelsen som potensielt katastrofal for Norge. Høystad-saken fikk stor medieomtale i 1970-årene og var en av tre store spionsaker i Norge i de to siste tiårene av den kalde krigen, ved siden av Haavik-saken og Treholt-saken.
Infiltrasjonen av Norges ambassade i Moskva thumb|Norges ambassade i Moskva KGB rekrutterte i begynnelsen av 1970-årene Ole Martin Høystad, som da hadde et vikariat som vaktassistent ved Norges ambassade i Moskva og som tidligere hadde gjennomført Forsvarets russiskkurs. KGB utnyttet Høystads forhold til en russisk kvinne som arbeidet for KGB til å rekruttere ham, en taktikk kjent som honningfelle. Høystad hjalp KGB med å få adgang til Norges ambassade og få tilgang til sensitive dokumenter om ambassadens kryptorom og chifferutstyr. Det var da nettopp bygget et nytt chifferrom hvor det var døgnbasert vakthold. KGB bearbeidet Høystad fra hans første opphold i landet."Ambassadevakt var Sovjet-spion" i Stavanger Aftenblad 1972.12.11 s. 1 og s. 4Møtte sin skjebne i Moskva-ambassaden i VG 1972.12.11 s. 1 og s. 13Moskva-spionen er fra Ringebu i Dagningen 1972.12.12 s. 1 og s. 8Vidtrekkende konsekvenser for flere NATO-land? i VG 1973.01.27 s. 7Romantisk motiv rulles opp i spionsaken mot Ole Martin Høystad: – Det var ikke for høy pris for Irina i Oppland Arbeiderblad/NTB 1973.03.20 s. 7
Straffesaken mot Høystad I 1972 ble Høystad arrestert og siktet for spionasje. Året etter ble han i Eidsivating lagmannsrett dømt til syv års ubetinget fengsel. I dommen het det at domfelte «har på det groveste krenket de plikter og den lojalitet han hadde overfor sitt land, med skadefølger som i en gitt situasjon kunne vært katastrofale».Dommen over Ole Martin Høistad i Gudbrandsdølen 1973.04.11 s. 1 Han utdannet seg i litteraturvitenskap mens han sonet dommen på Ullersmo landsfengsel.Høystad tok god eksamen i Gudbrandsdølen 1972.12.16 s. 1 Under soningen søkte han om at KGB-kvinnen som rekrutterte ham kunne besøke ham i fengselet, men regjeringen erklærte henne uønsket i riket.Høystad meget skuffet i Gudbrandsdølen 1974.06.18 s. 1 Etter soning arbeidet Høystad som lærer, og ble siden høgskolelektor og etterhvert professor ved Høgskolen i Telemark.
Diplomatiske følger Utenriksminister Dagfinn Vårvik la ned «sterk protest» mot Sovjetunionen, og en sovjetisk diplomat som var Høystads føringsoffiser, tredjesekretær ved den sovjetiske ambassaden i Oslo Jurij Vasiljevitsj Poljusjkin, ble erklært persona non grata i Norge.
Referanser
Litteratur
Kategori:Forholdet mellom Norge og Russland Kategori:Spionasje under den kalde krigen Kategori:Norske kriminalsaker Kategori:Rettssaker i Norge Kategori:Hendelser i 1972