miniatyr|Ane Breivik (V) holder en appell foran Stortinget på rusreformdagen 2022.
Rusreformen (eller «Fra straff til hjelp») var et reformforslag som ble lagt frem av Høyre og Venstre i Erna Solbergs regjering den 19. februar 2021. Forslaget innebar å fjerne straff for befatning med mindre mengder ulovlige rusmidler til eget bruk. Ettersom avkriminaliseringen kun gjaldt eget bruk, ville det fremdeles være straffereaksjoner for salg av ulovlige rusmidler.
Hvis reformen hadde blitt gjennomført som foreslått, ville personer som ble tatt med ulovlige rusmidler til eget bruk, ha plikt til å møte hos en kommunal rådgivende enhet. Der skulle de få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av ulovlige rusmidler samt tilbud om hjelp. Det ble foreslått å innføre et gebyr på norske kroner for dem som ikke møtte opp hos den kommunale enheten.
Politiet skulle fremdeles avdekke narkotikabruk og -besittelse og ha rett til å visitere personer. Alle ulovlige rusmidler skulle fortsatt beslaglegges, uavhengig av mengde. I debatten om rusreformen beskrev politiet sin praksis med ransakinger av person, mobil og bolig der mistanken ikke strekker seg utover bruk eller besittelse av mindre mengder ulovlige rusmidler. Etter påsken 2021 kom Riksadvokaten med en avklaring om hvilke maktmidler politiet kan bruke mot personer som besitter mindre mengder ulovlige rusmidler til eget bruk. Det ble fastslått at politiets praksis ikke hadde vært lovlig. Ledende forsvarsadvokater mener at bevis innhentet gjennom ulovlige ransakinger bør avvises i retten, og de ønsker også reaksjoner mot politi som utfører ulovlige ransakinger.
Til tross for at Stortinget ikke vedtok en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder ulovlige rusmidler til eget bruk, var det tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe personer med tung rusmiddelavhengighet for slike overtredelser. Norges riksadvokat, Jørn Maurud, ga i denne forbindelse nye retningslinjer for behandling av saker som gjelder personer med rusmiddelavhengighets besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk.
Regjeringens rusreform bygget på forslagene fra Rusreformutvalget. Utvalget ønsket obligatoriske oppfølgingsmøter, men foreslo ingen konsekvenser for dem som bryter møteplikten. Regjeringens reformforslag innførte et gebyr for dem som ikke møtte opp, og fastsatte lavere terskelverdier for ulike rusmidler.
Stortinget 2021: Forslag Et mindretall på Stortinget, bestående av Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti (43,8 %), stemte for rusreformen. Et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (56,2 %), stemte imot, og forslaget ble dermed avvist.
Reformen ville automatisk ha blitt vedtatt hvis Fremskrittspartiet ikke hadde gått ut av regjeringen i 2020, ettersom de var forpliktet til Granavolden-plattformen.
Fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble det argumentert mot reformen med at en avkriminalisering som inkluderte rekreasjonell bruk av ulovlige rusmidler, kunne føre til økt bruk. Begge partier var imidlertid positive til at personer med langvarig rusmiddelavhengighet ikke burde straffes, men heller tilbys behandling. Blant jurister er det uenighet om hvorvidt en slik foreslått differensiering, med avkriminalisering av bruk kun for personer med tung rusmiddelavhengighet, vil være lovlig i henhold til Grunnlovens prinsipp om likhet for loven og gjennomførbar i praksis.
Venstre-leder Guri Melby har uttalt at Jonas Gahr Støres regjerings forslag til rusreform i verste fall kan premiere økt rusmiddelbruk, da det vil bli en fordel for personer med rusmiddelavhengighet å bruke ulovlige rusmidler i større grad.
2022: Omkamp Guri Melby tok initiativ til omkamp om rusreformen den 7. desember 2021.
Forslaget ble behandlet på Stortinget i april 2022. Et mindretall som besto av Høyre, Venstre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne (40,2 %), stemte for rusreformen. Et flertall som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus (59,8 %), stemte imot, og forslaget gikk dermed ikke gjennom.
Stemmefordeling Politisk partiStemmeRødt (R)Sosialistisk Venstreparti (SV)Arbeiderpartiet (Ap)Senterpartiet (Sp)Miljøpartiet De Grønne (MDG)PasientfokusKristelig Folkeparti (KrF)Venstre (V)Høyre (H)Fremskrittspartiet (FrP) Kun avkriminalisering for tungt rusmiddelavhengige
Rusreformdagen Rusreformdagen er en årlig støttedag for Erna Solbergs regjering sin rusreform. Den ble først markert 2. juni 2021, da det ble klart at Stortinget ville nedstemme avkriminalisering dagen etter, den 3. juni 2021.
Dagen arrangeres av en rekke organisasjoner. Dette inkluderer blant andre Preventio, Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Tryggere Ungdom, RIO, Chemfriendly, PION, Psynapse, Normal Norge, RUSken Interesseorganisasjon, Marborg, Stiftelsen Rettferd, Law Enforcement Action Partnership (LEAP) Scandinavia, Spero, Akt kompetanse, Pascan, SON-Straffedes organisasjon i Norge og HivNorge.
Se også Rusmiddelpolitikk
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norges offentlige utredninger Kategori:Norske reformer Kategori:Regjeringen Solberg Kategori:Narkotikalovgivning Kategori:Introduksjoner i 2021