miniatyr|Marcia Fudge, demokratisk kongressrepresentant og USAs minister for byutvikling og boligpolitikk i Joe Bidens regjering fra 2021, oppfordrer til å være woke i kampen mot urettferdigheter og krenkende diskriminering, og til å delta aktivt i valg. I 2018 brukte hun slagordet «Vær våken - Stem!» for å understreke viktigheten av politisk engasjement. Før pandemien ble begrepet av og til brukt i Black Lives Matter-bevegelsen i positiv betydning
Woke er et begrep opprinnelig hentet fra afro-amerikansk kultur og dialekter som tradisjonelt betyr å være årvåken, oppmerksom på og kritisk overfor sosial forskjellsbehandling. Begrepet har blitt brukt bredere om å være engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet, særlig rasisme, sexisme og annen diskriminering.
Fra 2010-årene gjennomgikk begrepet en betydningsendring fra å være et positivt ladet ord i afrikansk-amerikanske dialekter, brukt av svarte borgerrettsforkjempere og Black Lives Matter-bevegelsen, til å bli et negativt kallenavn i den amerikanske høyresidens «kulturkrig» mot liberale verdier, mangfold og demokratisk politikk generelt, og som hundefløyte med et rasemessig og rasistisk budskap. Donald Trump har gjort kampen mot «woke» til en hovedsak i sin andre presidentperiode.
Begrepet «woke» ble tidligere brukt positivt som egenbeskrivelse, men uttrykk som «wokeisme», det engelske «wokeness», «wokeideologien» og «woke mind virus» er nå rene skjellsord i høyreradikal, høyrepopulistisk, rasistisk og konspiratorisk diskurs, særlig i USA. Det er derfor få som selv kaller seg woke, særlig utenfor den opprinnelige afrikansk-amerikanske sammenhengen.
Også i norsk er betegnelsene «woke» og «anti-woke» blitt vanlige merkelapper for bestemte politiske holdninger i samfunnsdebatten. «Woke» kan brukes om både personer og ytringer. Ordet benyttes ofte overlappende og synonymt med nedsettende begreper som «politisk korrekt», «identitetspolitikk» og «kulturmarxisme», og det engelske uttrykket «social justice warrior». Begrepet er sterkt knyttet til fenomener som kanselleringskultur og scenenekt og teorier som kritisk raseteori og strukturell rasisme.
Etymologi Ordet woke er fortidsform av det engelske verbet wake, «våkne (opp)» eller «vekke (opp)». I amerikansk slang er ordet en variant av det engelsk adjektivet woken, det vil si «våken, oppvåknet, oppvakt og oppmerksom».
Historie
Adjektivet «woke» oppstod i 1972,Oppslagsordet «woke» i Merriam-Webster's Dictionary blant annet om det å være opplyst og orientert. Slagordet stay woke ble først brukt av svarte kunstnere og forfattere. I 2014 tok Black Lives Matter-bevegelsen i bruk uttrykket for å fokusere på sosial ulikhet og rasisme.vg.no Xueqi Pang, vg.no 25. februar 2022: Til krig mot woke
«Woke» brukes også som skjellsord av den politiske høyresiden.Jan Willie Olsen, khrono.no 8. juli 2022: Denne mannen trekkes frem som en trussel mot høyere utdanning i USA. Florida-guvernør Ron DeSantis har blitt kalt den nye Donald Trump, og posisjonerer seg til å bli presidentkandidat. Samtidig går han til angrep på universitetene med nye lover (om Ron DeSantis' Stop WOKE Act) Den amerikanske høyresiden, ikke minst i «kulturkrigen» i USA, mener wokeness («wokehet») uttrykker en overdreven årvåkenhet og påpasselighet, og en hemmende politisk korrekthet, hos «venstreliberale» aktivister. Kritikerne, som ofte omtaler seg som anti-woke, mener «woke-bevegelsen» fører til overfølsomhet, «krenkelseshysteri», «kanselleringskultur» og konflikter som splitter samfunnet, polariserer debatten og truer ytringsfriheten. Linn Stalsberg skriver at begreper som «woke» og «identitetspolitikk» er importbegreper fra USA som har gått fra å være beskrivelser av kamp for rettigheter, til å bli «noe konservative grupper, høyresiden generelt, høyreekstreme spesielt, bruker aktivt for å diskreditere det som oftest er rettmessig kamp», og understreker at «identitetspolitikk» ikke er et nøytralt begrep og at «å anklage noen for å drive identitetspolitikk har oftest som agenda å avvise hele debatten, debattanten, forskningen, kritikken, før samtalen eller sannhetssøken i det hele tatt kommer i gang».
«Anti-woke»-bevegelser
Adjektivet woke og substantivformen wokeness («overdreven årvåkenhet og påpasselighet») har blitt utbredt skjellsord på den amerikanske høyresiden, spesielt i Det republikanske partiet. Begrepet brukes til å kritisere Demokratene og liberal politikk, spesielt antirasistisk og feministisk, og kjønnsmangfold. Oppgjør med USAs slaverihistorie og rasisme, og oppmerksomhet om LHBT+-temaer, blir ofte fremstilt som «woke» av den amerikanske høyresiden.
I 2022 fikk Ron DeSantis, guvernør i Florida, gjennomført Stop WOKE Act (egentlig Individual Freedom Act eller Stop Wrongs to Our Kids and Employees (WOKE) Act, også kalt Don't say gay), en delstatslov som blant annet forbyr lærere å diskutere kjønnsidentitet med små barn og som regulerer hva universiteter og høyskoler kan lære bort om rase og identitet.Caroline Ugelstad Ælnes, blikk.no 26. april 2022: Urix: – Vi vil ikke la den ytre venstresidens «woke»-agenda ta over våre skoler og arbeidsplasser. Loven i Florida endrer drastisk hvordan offentlige skoler og arbeidsplasser kan omtale diskriminering og undertrykkelse.
Den amerikanske høyresiden fremstiller gjerne forsøk på å ta et oppgjør med landets rasistiske arv og slaveriet i USA som «woke» og ser på «woke» som en ideologi som truer «tradisjonelle verdier».
Begrepet brukes også i høyreorienterte antigendermobiliseringer, der antirasistiske og feministiske ideer ofte beskrives som «woke», «identitetspolitikk», «politisk korrekthet» og «kulturmarxisme».
I 2020-årene beskrives «woke» som et «oppdiktet fiendebilde» og fokus for en «anti-woke»-bevegelse på den ekstreme høyresiden, spesielt blant støttespillere av Donald Trump, amerikansk president fra 2017 til 2021 og fra 2025.
Klassekampen-journalist Martin Bjørnersen skriver at begrepet en kort stund ble brukt i smale, progressive kretser, «før det ble appropriert, slukt opp og ‘våpenfisert’ av ytrehøyrebølgen». Han mener «woke» i dag fungerer som en altomfattende stråmann på ytre høyre for en angivelig ytre venstrebevegelse som også omfatter høyresiden blant Demokratene. Han skriver at det ikke er tilfeldig at bruken av ordet som skjellsord tok av i kjølvannet av Black Lives Matter, og at det er en hundefløyte med et rasemessig og rasistisk budskap.
Lingvisten John McWhorter skriver at «‘woke’ (…) ble et skjellsord bare noen få år etter at det dukket opp i offentlig samtale. (…) I stedet for å vise til venstresidens bekymringer, brukes ‘woke’ nå mer generelt om en konspiratorisk og hevngjerrig holdning til sosial endring».
McWhorter er sterkt kritisk til wokebevegelsen, som han mener er rasistisk, og er blitt som en religion. Dette utdyper han i boken Woke Rasiscm. How a new Religion Has Betrayed Black America.
Shazia Majid knytter begrepet til høyreradikal retorikk og dehumanisering av «de andre» i Trump-æraen, og skriver at «motstand mot 'woke' er i bunn og grunn en motstand mot anstendighet. Det er anstendighet og folkeskikk de høyreradikale vil til livs. For det er bare slik grusomhet kan bli satt i system.»
I høyreradikal diskurs fremstilles «woke» som en mektig bevegelse som omfatter alt fra progressive aktivister til multinasjonale selskaper. Begrepets funksjon som fiendebilde sammenlignes med andre konspiratoriske forestillinger på ytre høyre, som «den homofile agendaen».
Ifølge sosiolog Lars Erik Gjerdes bok Wokeisme – det liberale demokratiets nye utfordrer, ser «woke» verden som et undertrykkende system.<ref>[https://www.dagbladet.no/bok/uegnet-som-statsoverhode/82625975 Bendik Hansen, Dagbladet 7. februar 2025: - Uegnet som statsoverhode - For å forstå Donald Trump, må man først forstå «woke», mener sosiolog Lars Erik Gjerde.</ref> De som følger det boken omtaler som «wokeisme» omtales i boken som «wokister», altså personer som er kritisk årvåkne overfor skjulte former for diskriminering og urett. Ifølge Gjerde kan Donald Trumps popularitet delvis forklares som en reaksjon mot «woke-bevegelsen» og «wokistenes» identitetspolitikk. Mange av hans støttespillere føler seg angrepet når de blir kalt privilegerte, selv om de er fattige. Dette har gjort Trumps kamp mot «woke» og elitene særlig populær blant hvite amerikanere på landsbygda. Boken hevder at kritikk mot en angivelig «wokeisme» kommer fra konservativt, sosialistisk og liberalt hold. Carline Tromp skrev at «frykten for ‘wokeisme’ brukes som unnskyldning for autoritær maktovertakelse», og at «woke» blir et «skrømt» som kan bety alt fra antirasisme, transkamp, kvinner i militæret og miljøvern til Ukraina-krigen. Dette var et utgangspunkt for hennes bok Tilbakeslaget: Om den reaksjonære bølgen og hvordan Andrew Tate vant internett, der hun kritiserer «antiwoke»-bevegelser.Carline Tromp (2023): Tilbakeslaget - om den reaksjonære bølgen og hvordan Andrew Tate vant internett. Manifest. ISBN 9788283421613.
Se også Politisk korrekthet Identitetspolitikk Kritisk raseteori Antirasisme Kanselleringskultur (cancel culture, call-out culture), svartelisting, eksklusjon Scenenekt (deplatforming, no-platforming) Digital gapestokk, stigmatisering Kulturkrig Aktivisme MeToo-bevegelsen Snillisme
Fotnoter
Litteratur På norsk Carline Tromp (2023): Tilbakeslaget: Om den reaksjonære bølgen og hvordan Andrew Tate vant internett. Manifest. ISBN 9788283421613 Andreas Hardhaug Olsen Kateterprofetenes opprør: Arven fra Det nye venstre, og hvordan vår tids vekkelse kritiserer Vesten i stykker Bannlyste bøker forlag 2024 ISBN 9788269381023 Lars Erik L. Gjerde Wokeisme - det liberale demokratiets nye utfordrer Dreyers forlag 2024 ISBN 9788282657945 Danby Choi Kanseller meg hvis du kan - mitt oppgjør med woke Aschehoug 2023 ISBN 9788203399732 Lisa Esohel Knudsen Woke - kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk'' Res publica 2023 ISBN 9788282261920
Referanser
Kategori:Rasisme Kategori:Konspirasjonsteorier Kategori:Nedsettende politiske uttrykk Kategori:Kultur i USA Kategori:Engelske ord og uttrykk