Sigval Nikolai Jacobsen (1867–1928) var en norsk høyesterettsadvokat og en pioner i utviklingen av barnevernstjenesten i Norge. Han var særlig opptatt av barnevern og skolepolitikk, og skrev ofte ofte om disse emnene i dagspressen. Han var også engasjert i en rekke andre idealistiske tiltak og progressive politiske saker, blant annet fri rettshjelp og kvinnesaken.
Bakgrunn Som ungdom var Jacobsen blant pionerene i norsk skisport i 1880-årene som medlem av Skiklubben Ull. I perioden 1891–1893 var han viseformann, og i perioden 1894–1900 var han klubbens revisor.
Karriere og politisk virke Tidlig virke Han ble cand.jur. i 1890 og ble høyesterettsadvokat i 1896. Han praktiserte som advokat i Christiania i flere år.
Jacobsen sognet politisk til Venstre. Han deltok i 1892 i etableringen av Demokratisk foredragsforening, som bestod av unge progressive medlemmer som holdt gratis foredrag om aktuelle spørsmål. Han var fra starten sekretær og overtok året etter som formann. Han var også sentral i etableringen av Kontoret for fri rettshjelp, der han var styremedlem. I 1897 ble han valgt inn som medlem av hovedstyret i Norsk Kvinnesaksforening.
Barnevern Jacobsen var fra begynnelsen av 1900-tallet sentral i oppbyggingen av barneforsorgen, i moderne språkbruk barnevernet, både i Oslo og nasjonalt. Han var også sentral innen nordisk samarbeid på barnevernsfeltet. Oppbyggingen av barneforsorgen var resultat av vergerådsloven, egentlig Lov om behandling av forsømte børn, som trådte i kraft i 1900 og som var den første barnevernslov både nasjonalt og internasjonalt. Jacobsen var fast formann i Oslo vergeråd 1913–1928. Han ble formann i Norges landslag for barne- og ungdomsforsorg fra etableringen i 1920. Han deltok også i etableringen av en nordisk samarbeidsorganisasjon for barne- og ungdomsvern, der han også ble leder. Han var medlem av et regjeringsoppnevnt utvalg som arbeidet med revisjon av vergerådsloven 1919–1921. Dessuten var han medlem av Christiania skolestyre 1914–1916 og formann for Christiania kretssykekasse 1914–1916. Han var en flittig deltager i offentlig debatt om både barnevern og skolepolitikk.
Ved hans død skrev Tidens Tegn at «han har på [barneforsorgens] område utrettet mer enn nogen annen. Den unge advokats varme hjerte drev ham til å ofre sine økonomiske og forretningsmessige interesser for å gagne de av foreldre og samfund lite påaktede barn. Hele vårt land skylder ham takk for hans store gjerning».
Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1924.
Referanser
Kategori:Norske høyesterettsadvokater Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening