Wilhelm Friedrich Philipp Pfeffer (født 9. mars 1845 og død 31. januar 1920) var en tysk botaniker og plantefysiolog født i Grebenstein.

Akademiske karriere Pfeffer studerte kjemi og farmasi ved Georg-August-Universität Göttingen,Pfeffer, Wilhelm Friedrich Philipp In: Neue Deutsche Biographie (NDB). Band 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, , S. 309 f. under blant annet professorene Friedrich Wöhler (1800-1882), William Eduard Weber (1804-1891) og Wilhelm Rudolph Fittig (1835-1910). Etterpå fortsatte han sin utdannelse ved universitetet i Marburg og Berlin. I Berlin studerte han under botenikkeren Alexander Braun (1805-1877) og var assistent til Natanael Pringsheim (1823-1894). Senere var han assistent for Julius von Sachs (1832-1897) i Würzburg,

I 1873 ble han utnevnt til professor i farmakologi og botanikk vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universitätversitetet i Bonn, etterfulgt av en professorstilling ved Universitetene i Basel (fra 1877) og Tübingen (fra 1878), hvor han også fungerte som direktør for Botanischer Garten der Universität Tübingen. I 1887 ble han professor ved Universitetet i Leipzig og direktør for dets botaniske hage.

Han ble valgt til medlem av det Kongelige svenske vitenskapsakademiet i 1897.

Vitenskapelig arbeid mini|Pfeffer-cellen brukes til å måle osmotisk trykk i en oppløsning.

Pfeffer var en pioner innenfor moderne plantefysiologi. Hans vitenskapelige interesser var innenfor thermonastic og photonastic bevegelser av blomster, plantebevegelser av blader, protoplasma og fotosyntese. I 1877 forsket han på plantemetabolisme, og utviklet i den forbindelse en semi-porøs membran for å studere fenomener relatert til osmose. "Pfeffer celle" er oppkalt etter enheten for måling av osmose som han konstruert for å bestemme det osmotiske trykket i en løsning.Botany online: Membranes and Transport - Osmosis www.biologie.uni-hamburg.de

I løpet av sin tid i Leipzig, publiserte Pfeffer en artikkel om bruk av fotografi til å studere plantevekst. Han ønsket å forlenge de eksperimentene med kronofotografi som Étienne-Jules Marey (1830-1904) hadde gjort tidligere, ved å produsere en kortfilm som involverer stadier av plantevekst. Denne "filmen" ville bli tatt over en periode på flere uker med eksponeringer tatt med jevne mellomrom. Senere ble intervallfotografering en vanlig prosedyre.Who's Who of Victorian Cinema at www.victorian-cinema.net

Skriftlige arbeider

Physiologische Untersuchungen - 1873 (Fysiologiske studier) Lehrbuch der Pflanzenphysiologie (Lærebok for plante fysiologi). Die periodischen Bewegungen der Blattorgane - 1875 (Den periodiske bevegelser av "blad organer") Osmotische Untersuchungen – Studien zur Zellmechanik - 1877 (Osmotisk studier) Beiträge zur Kenntniss der Oxydationsvorgänge i lebenden Zellen - 1889 (Bidrag til kunnskap om den oksidative prosesser i levende celler). Über Aufnahme und Utgave ungelöster Körper - 1890 Studien zur Energetik der Pflanze - 1892 (Studier på energetics av planter) Druck - und Arbeitsleistung durch wachsende Pflanzen - 1893 Untersuchungen über die Entstehung der Schlafbewegungen der Blattorgane - 1907 Der Einfluss von mechanischer Hemmung und von Belastung auf die Schlafbewegung - 1911 (påvirkning av mekanisk stress på hemming av søvn og bevegelse). Beiträge zur Kenntniss der Entstehung der Schlafbewegungen- 1915 (Bidrag til kunnskap på genesis søvn bevegelser).

Referanser

Kategori:Medlemmer av Royal Society Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien Kategori:Tyske botanikere