thumb|Adolf Eichmanns anslag over jøder i Europa lagt frem på Wannsee-konferansen i 1942. Hellas (Griechenland) er oppgitt med nær 70 000 jødiske innbyggere. thumb|Holocaust-minnesmerke i Thessaloniki med navnene på de drepte inngravert. Holocaust i Hellas var utryddelsen av jødene i Hellas under andre verdenskrig. De fleste ble drept etter deportasjon til Auschwitz under den tyske og bulgarske okkupasjonen av landet. Mellom 80 og 90 % av landets rundt jødiske innbyggere, hvorav to tredjedeler bodde i Thessaloniki, ble drept på etter deportasjon til utryddelsesleirene Auschwitz og Treblinka. I Thessaloniki overlevde 5 % og det gamle jødiske samfunnet der ble utslettet. Dette var den laveste andelen overlevende på Balkan og blant de laveste i Europa.
De fleste jødene i Hellas ble deportert til dødsleirene i perioden mars-august 1943, noen også sommeren 1944.Rozett & Spector (2013) s. 54 Transporten gikk med kuvogner på jernbanen via Serbia, Kroatia og Wien.Rozett & Spector (2013) s. 64 Deportasjonene ble organisert av Adolf Eichmann og hans medarbeidere i Gestapo. Den italienske okkupasjonsmakten tillot ikke deportasjoner fra sin sone. Deportasjoner i den tidligere italienske sonen fortsatte sommeren 1944 etter at de allierte hadde inntatt Roma.
Bakgrunn thumb|Familien Kovo i Thessaloniki, 1908. Etter Italias invasjon av Albania i oktober 1940 angrep Italia også Hellas som slo tilbake og tok en del av Albania. I april 1941 fikk den italienske hæren bistand av tyske styrker og tross britisk støtte ga greske styrker opp.Rozett & Spector (2013) s. 15 Thessaloniki ble okkupert av Wehrmacht 9. april 1941 som den første greske byen. Hitler sørget for at Hellas ble delt i tre soner der Italia etter avtale tok kontroll over den største delen inkludert de fleste øyer og Bulgaria tok Trakia og det østlige Makedonia. Tyske styrker beholdt Pireus, det sentrale Makedonia og noen strategiske øyer inkludert mesteparten av Kreta. Før krigen bodde det mellom 72 000 og 77 000 i Hellas, av disse om lag 50 000 i Thessaloniki.
Rhodos ble okkupert av italienske styrker i 1912 og i 1923 gjort til koloni under sivilt styre i 1923.
Jødene i Hellas thumb|Den jødiske gravplassen i Thessaloniki (fotografert rundt 1900) var med omkring en halv million graver på 350 dekar den største jødiske gravlunden i Europa. Gravene ble slettet av kommunale myndigheter under tysk okkupasjon og tomten overlatt til Aristotelesuniversitetet i Thessaloniki. Thessaloniki De fleste jødiske grekere var av sefardisk opphav og snakket ladino (også kjent som judezmo), Thessaloniki ble sentrum for sefardiske jøder som ble fordrevet fra spansk territorium i 1492 etter Alhambradekretet utstedt av Ferdinand Isabella, og tatt i mot av den osmanske sultanen. Byen hadde før den sefardiske innvandringen et jødisk samfunn med over 2000 års historie. Thessalonikis befolkning vokste betydelig fra rundt år 1500 og innbyggerne var for en stor del jødiske. De sefardisk jødene satte sterkt preg på byen og dominerte etterhvert byens økonomiske, kulturelle og politiske liv. Det første trykkeri for tekster på hebraisk og ladino ble etablert omkring 1513. Salonika var 1500 til rundt 1900 et betydelig sentrum for utgivelse av jødiske religiøse tekster. Biblioteker og private hadde omfattende samlinger av jødiske bøker.
Fra middelalderen av innvandret enkelte askenaser til Thessaloniki. Det var senere en viss innvandring av jøder fra andre deler av Balkan til Thessaloniki særlig etter at sultanen på 1800-tallet mistet herredømmet over Bulgaria, Serbia og Hellas mens Thessaloniki forble osmansk. Jødene søkte tilflukt i områder under osmansk kontroll. Etter pogromene i Russland i 1881 og 1903 søkte en del jøder fra Russland tilflukt. Thessaloniki kom under gresk herredømme i 1913 etter Balkankrigene. Etter første verdenskrig gjorde tilstrømming av etniske grekere fra det østlige Trakia og fra Anatolia til at jødene ble i mindretall i Thessaloniki. Blant grekerne vokste det i mellomkrigstiden frem nasjonalistiske og tildels antisemittiske bevegelser som angrep jødiske innbyggere.
Hellas ellers Fra rundt 1500 innvandret anslagsvis 125.000 sefardiske jøder til Hellas. Den eksisterende jødiske befolkningen i blant annet Thessaloniki ble for en stor del assimilert i tilflytternes språk og religiøse tradisjon. I blant annet Epirus besto romaniotes som en adskilt folkegruppe. På Dodekanesene og De joniske øyer ble italienske tradisjoner populære blant jødene der på 1800-tallet, mens fransk ble det intellektuelle språket blant overklassen i Thessaloniki.
Øvrige jødiske grekere (omtrent 10 %) tilhørte hovedsakelig romaniote (det romaniotiske jødiske samfunn) - en gresktalende (innslag av hebraiske, arameiske og tyrkiske ord) folkegruppe med over 2000 års historie i Hellas (fra romertiden). Det var et titalls små samfunn av romaniote spredt rundt i Hellas.Ikonomopoulos, M. H. (2007). The Romaniote Jewish Community in New York. The Journal of Modern Hellenism, 23, 141-168. Benevnelsen romaniote skriver seg fra romersk tid eller det etterfølgende bysantiske keiserriket. Romaniote skilte seg fra majoritetsbefolkningen primært ved sin religion og ikke ved sitt språk. Innvandringen fra Spania skapte et spenningsforhold og konflikt med romaniote. De sefardiske jødene fra Spania og Portugal skilte seg fra romaniote i språk, liturgi og tradisjoner. Byen Ioannina (også kalt Janina eller Yannena) i Ioannina-distriktet var en av de viktigste bosetningen av romaniote.Fleming, K.E. (2008): Greece. A Jewish History. Princeton University Press.Angel, M. D. (2009). Foundations of Sephardic spirituality: The inner life of Jews of the Ottoman Empire. Jewish Lights Publishing.
Det osmanske riket (som inkluderte store deler av Hellas) var multietnisk og de etniske gruppene var ofte offisielt anerkjent med en viss grad av selvstyre. Under den greske staten fra 1821 ble jødisk identitet og minoritet mer utsatt. Salonika (gresk: Thessaloniki) ble annektert av Hellas i 1912 etter Balkankrigene og på det tidspunktet utgjorde de sefardiske jødene knapt halvparten av byens innbyggere. Jødene i Thessaloniki merket den greske statens tiltak for «hellenisering» av byen. Et stort antall greske ortodokse flyktninger ankom fra Anatolia etter uroligheten 1919-1922 noe som gjorde Thessaloniki til en overveiende gresk by. I 1927 stiftet etnisk greske kjøpmenn som flyttet inn fra Anatolia det nasjonalistiske partiet Εθνική Ένωσις Ελλάδος (Ethniki Enosis Ellados, EEE, den nasjonale union for Hellas). Partiet var antisemittisk og motstandere av byens store jødiske befolkning.
På Rhodos var jøder bosatt særlig i La Juderia etter at de ble fordrevet fra Spania i 1492. Jødene ble ønsket velkommen av islamske herskeren av det ottomanske riket.
Forfølgelse og deportasjon thumb|Snublesteiner i Thessaloniki med navn på de drepte. Eichmann sendte i slutten av 1942 assistentene Dieter Wisliceny og Alois Brunner til Athen der de informerte den tyske militære ledelsen i Hellas om at jødene var en femtekolonne som måtte evakueres i tilfelle allierte landgang. Wisliceny, leder for Sonderkommando der Sicherheitspolizei für Judenangelegenheiten in Saloniki- Ägais Kommando, fortalte at jødene skulle flyttes til et «kompakt bosettingsområde» der de skulle arbeide for den tyske krigsindustrien. De militære hadde allerede vist liten vilje til å gjennomføre en fullstendig «jødeaksjon» i Hellas. Günther Altenburg, den sivile tyske administratoren i Hellas, forsøkte å begrense aksjonene ved å bruke samme uthalingstaktikk som sin italienske motpart i den italienske sonen.
Trakia og Makedonia Bulgaria var alliert med Hitlers Tyskland og det bulgarske regimet satte seg mot utlevering av sine egne jødiske borgere. I den østlige delen av gresk Makedonia og i gresk Trakia, som Bulgaria annekterte i 1941, fikk ikke jødene beskyttelse av bulgarske myndigheter. Myndighetene i Sofia trakk et skarp skille mellom jødene i de annekterte områdene og jødene i «det gamle kongedømmet Bulgaria». Fra disse områdene ble det deportert jøder til utryddelsesleirene i mars 1943. Deportasjonene skjedde etter en avtale fremforhandlet av Theodor Dannecker, Adolf Eichmanns utsending i Bulgaria. Eichmann reserverte 26 tog til operasjonen. Transporten gikk til Treblinka der alle ble avlivet. Ofrenes eiendom ble avhendet og salgssummen (fratrukket kostnaden ved transporten til Treblinka) ble satt på en bankkonto.Gilbert, M. (2015). Final Journey: The Fate of the Jews of Nazi Europe. Rosetta Books. Deportasjoene skjedde etter tysk press samt politiske planer om å skaffe nye områder for bulgarske bosettere. Den bulgarske okkupasjonsmakten deporterte alle jødiske innbyggere fra det østlige Makedonia og fra Trakia i en stor synkronisert operasjon. Klokken 4 om morgenen 3. mars stormet bulgarske soldater og politi alle jødiske boliger i byene Kavala, Sérres, Drama, Xanthi og Komotini. I løpet av formiddagen var alle jødiske innbyggere i bulgarskkontrollert Makedonia inkludert Skopje og Bitola internert. De internerte ble fratatt penger og andre verdisaker. Dannecker noterte at aksjonen ble gjennomført uten særlig reaksjon fra den øvrige befolkningen noe som ifølge Dannecker skyldtes at jødene ikke var særlig assimilert. Ingen deporterte overlevde og detaljene omkring denne massakren er derfor lite kjent. De sefardiske samfunnene i området ble med dette utslettet.
Thessaloniki thumb|Jødisk menn på vei til tvangsarbeid oppstilt på Eleftherías-plassen i Thessaloniki lørdag 11. juli 1942 hvor de ble ydmyket og trakassert. Dette var på sabbaten og mennene ble tvunget til å bryte hviledagen (propagandafoto laget av Wehrmacht). Thessaloniki ble okkupert av Wehrmacht 9. april 1941. De første året av okkupasjonen ble byens jødiske innbyggere utsatt for sporadiske trakassering og undertrykking. Den relativt milde forfølgelsen av jødene der skapte en viss trygghetsfølelse. Alfred Rosenbergs utsendinger etablerte seg i byen i juni 1941 og beslagla et stort antall bøker, dokumenter og tora-ruller. Forfølgelsen av jødene i Thessaloniki begynte i juli 1942 da menn mellom 18 og 45 ble satt i tvangsarbeid. Mennene måtte stille opp på en plass i sentrum hvor de ble ydmyket offentlig noe som landets naziaviser lovpriste. I løpet av 3-4 måneder døde 12 % av mennene sendt på tvangsarbeid. Høsten 1942 eksproprierte de kommunale myndighetene den jødiske gravplassen med en halv million graver på 350 dekar. Myndighetene satte inn 500 greske arbeidere som fjernet 100.000 gravsteiner og slettet graver i strid med jødisk tro og skikk som sier at graver aldri skal slettes eller flyttes.
Dieter Wisliceny, Eichmanns assistent, kom 6. februar 1943 til Thessaloniki (omtalt som Salonika eller Saloniki) der han ledet Sonderkommando für Judenangelegenheiten (spesialkommando for jødesaker) sammen med den brutale antisemitten Alois Brunner. Rolf Günther hadde vært på plass siden januar. I Thessaloniki var omkring 40 % av innbyggerne jødiske og byen hadde tidligere hatt et flertall jøder blant borgerne. Thessaloniki var kjent som «Jerusalem på Balkan» og «Madre de Israel» på grunn de mange jødiske innbyggerne der. Jødene der var for en stor del av sefardisk herkomst og snakket ladino som var lett å skjelne fra gresk. I Thessaloniki innførte Dieter Wisliceny den gule stjernen, gettoisering og andre forberedelser til deportasjon av jødene. Gettoene var inngjerdet og hadde vakter. Jødene fikk ikke lov til å være medlem av foreninger, de fikk ikke bruk telefon og trikk. For å håndheve ordrene ble det satt opp en egen politistyrke rekruttert blant annet fra den antisemittiske organisasjonen EEE. Alle jødiske familier måtte 1. mars 1943 på detaljerte skjema gjøre rede for sine eiendeler, inkludert møbler og kjæledyr.Bowman, S. (2009). Preface. In The Agony of Greek Jews, 1940–1945 (pp. Vii-Viii). Stanford University Press. doi:10.2307/j.ctvqsdp04.3