Gerhard Ludwig Weinberg (født 1928) er en tyskfødt amerikansk historiker. Han har arbeidet med militær- og diplomati-historie, og er kjent for sine arbeider knyttet til Tyskland under diktatoren Adolf Hitler og andre verdenskrig. Weinberg har stilling som William Rand Kenan, Jr. professor emeritus i historie ved University of North Carolina at Chapel Hill. Hans bok A World at Arms: A Global History of World War II er av flere ledende historikere ansett som det beste ett-binds verk om andre verdenskrig.
Han ble ansatt ved det historiske fakultet ved UNC-Chapel Hill i 1974. Han hadde tidligere arbeidet ved historiefakultetene ved University of Michigan (1959–1974) og University of Kentucky (1957–1959).
Unge år og utdannelse Weinberg ble født i Hannover i Tyskland, og bodde der de ti første årene av sitt liv. Familien var jødisk. Under diktatoren Adolf Hitlers styre ble han og hans familie utsatt for stadig tiltagende forfølgelser. Weinberg og hans søsken forlot Tyskland i 1938 til Storbritannia med en såkalt Kindertransport. Det dreide seg om en redningsaksjon for jødiske barn (tysk: Kinder), iverksatt av den britiske regjeringen etter hendelsene under krystallnatten i november 1938. Aksjonen varte ut 1939. Familien til Weinberg ble gjenforent i England i 1939. I 1941 reiste familien til delstaten New York i USA.
Weinberg ble amerikansk statsborger og tjenestegjorde i United States Army under okkupasjonen av Japan 1946–1947. Etter at han returnerte til USA tok han en BA i samfunnsfag ved the New York State College for Teachers at Albany. Han tok en mastergrad i 1949 og doktorgrad i historie i 1951 ved University of Chicago.
Weinbergs barndomsminner er dokumentert i et to timers langt intervju for United States Holocaust Memorial Museum.Oral History Interview with Gerhard L. Weinberg, conducted by Astrid M. Eckert (Emory University) on behalf of the United States Holocaust Memorial Museum for the United States Holocaust Memorial Museum, mars 2012. Tilgjengelig ved http://collections.ushmm.org/search/catalog/irn74729
Tidlig karriere Weinberg studerte Tysklands utenrikspolitikk under Nazi-Tyskland og andre verdenskrig, hele sitt yrkesliv som historiker. Hans doktorgradsavhandling fra 1951 som han kalte German Relations with Russia, 1939–1941, var skrevet under veiledning av Hans Rothfels. Den ble utgitt som bok i 1954 under tittelen Germany and the Soviet Union, 1939–1941. I årene 1951 til 1954 var Weinberg forsker for krigsdokumentasjonsprosjektet ved Columbia University og leder for American Historical Associations prosjekt for mikrofilming av beslaglagte tyske dokumenter i 1956–1957. Etter å ha sluttet seg til prosjektet med å mikrofilme erobrede dokumenter i Alexandria, Virginia i 1950-årene utga Weinberg Guide to Captured German Documents (1952).Om historien til erobrede tyske arkiver og Weinbergs rolle, se Astrid M. Eckert, The Struggle for the Files: The Western Allies and the Return of German archives after the Second World War. Cambridge University Press, 2012. , s. 343–357.
I 1958 oppdaget Weinberg den såkalte Hitlers annen bok (tysk: Zweites Buch), en upublisert fortsettelse av Mein Kampf, blant erobrede tyske arkiver. Weinberg oppdagelse ledet til publiseringen i 1961 av Hitlers zweites Buch: Ein Dokument aus dem Jahr 1928, senere utgitt på engelsk som Hitler's Second Book: The Unpublished Sequel to Mein Kampf (2003).
Debatt med Andreas Hillgruber miniatyr|Operasjon Barbarossa, den tyske fremrykningen 21. juni til 5. desember 1941:
I 1953–1954 deltok Weinberg i en akademisk diskusjon med Hans-Günther Seraphim og Andreas Hillgruber i tidsskriftet Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte. Spørsmålet som ble debattert var hvorvidt operasjon Barbarossa, den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941, var en preventiv krig, som Hitler ble tvunget inn i, grunnet frykten for et nært forestående sovjetisk angrep. I en anmeldelse av Hillgrubers bok Hitler, König Carol und Marschall Antonescu i 1956 anklaget Weinberg forfatteren for tidvis å unnskylde Nazi-Tyskland ved å hevde at andre verdenskrig begynte med den britiske og franske krigserklæringen mot Tyskland 3. september 1939, i stedet for den tyske invasjonen av Polen 1. september 1939.Weinberg, Gerhard. Bokanmeldelse av Hitler, König Carol und Marschall Antonescu: die deutsch-rumänischen Beziehungen, 1938–1944 av Andreas Hillgruber, s. 80–82 i The Journal of Modern History, Volume 28, Issue # 1, mars 1956, s. 81 I hans monografi fra 1980, The Foreign Policy of Hitler's Germany Starting World War II 1937–1939, bemerket Weinberg i spørsmålet om krigsutbruddet at «min oppfatning er noe annerledes»"my view is somewhat different" enn Hillgrubers.<ref>Weinberg, Gerhard. 'The Foreign Policy of Hitler's Germany Starting World War II 1937–1939, Chicago: University of Chicago Press, 1980, s. 657.</ref> I hans bok fra 1981, World in the Balance, Weinberg uttrykker at «Hillgrubers tolkning er imidlertid ikke fulgt her.»"Hillgruber's interpretation is not, however, followed here".Weinberg, Gerhard. World in the Balance. Hanover: Brandeis University Press 1981, s. 82.
I hans bok fra 1994, A World At Arms, omtaler Weinberg tesen Hillgruber fremla i boken Zweierlei Untergang – Die Zerschlagung des Deutschen Reiches und das Ende des europäischen Judentums (To slag nederlag – ødeleggelsen av det tyske riket og slutten på jøder i Europa) som «... en latterlig endring av realitetene»."... a preposterous reversal of the realities"Weinberg, Gerhard. A World At Arms. Cambridge: Cambridge University Press 1994, 2005, s. 1124. Weinberg kommenterte sarkastisk at om det tyske Wehrmacht hadde holdt ut lenger mot den røde armé i 1945, som Hillgruber hadde ønsket, ville ikke resultatet vært flere sparte tyske liv, som Hillgruber påsto, men bruk av amerikanske kjernefysiske våpen mot Tyskland.
Debatt med David Hoggan Weinberg deltok i en akademisk debatt 1962–1963, etter han skrev en bokanmeldelse av den amerikanske historikeren David Hoggans bok fra 1961, Der Erzwungene Krieg, for tidsskriftet The American Historical Review. Boken hevdet av krigsutbruddet i 1939 var resultatet av en britisk-polsk sammensvergelse mot Tyskland. I anmeldelsen antydet Weinberg at Hoggan antakeligvis hadde forfalsket dokumenter (anklagen ble senere bekreftet). Weinberg bemerket at Hoggans metode besto av å omsvøpsløst akseptere alle Adolf Hitlers «fredstaler», og ignorere bevis for tyske planer om aggresjon, som vist i Hossbach-protokollen.Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av Der Erzwungene Krieg, fra The American Historical Review, Volume 68, No. 1, oktober 1962, s. 104 Videre bemerket Weinberg at Hoggan ofte endret hendelser kronologisk, for å underbygge sine teser. Eksempelvis oppga Hoggan den polske avvisningen av det tyske kravet om tilbakeføring av Fristaden Danzig (i dag Gdańsk i Polen), til Tyskland, å ha skjedd i august 1939, i stedet for oktober 1938 (slik det faktisk var), for derved å gi et falskt inntrykk av at den polske motstanden mot endring av byens status grunnet i press fra britene.
miniatyr|Den britiske statsminister Neville Chamberlain med diktatorene Adolf Hitler fra Tyskland og Benito Mussolini i München, 29. september 1938
Weinberg bemerket videre at Hoggan syntes å bidra til å spre løgner ved å produsere dokumenter og oppgi uttalelser som ikke ble funnet i arkivdokumenter.Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av Der Erzwungene Krieg, fra The American Historical Review, Volume 68, No. 1, oktober 1962, s. 104–105 Som et eksempel viste Weinberg til et møte mellom den britiske statsminister Neville Chamberlain og den tyske diplomaten Adam von Trott zu Solz i juni 1939, hvor Hoggan tilla Chamberlain uttalelsen at den britiske garantien for polsk uavhengighet som ble gitt 31. mars 1939 «ikke passet ham personlig. Han ga derved inntrykket av at Lord Halifax var alene ansvarlig for Storbritannias linje.»"did not please him personally at all. He thereby gave the impression that Halifax was solely responsible for British policy".Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av Der Erzwungene Krieg, fra The American Historical Review, Volume 68, No. 1, oktober 1962, s. 105 Som Weinberg skrev, hva Chamberlain virkelig sa var følgende:
Tror du (Adam von Trott zu Solz) at jeg gladelig aksepterte disse forpliktelsene? Hitler tvang meg inn i dem!Do you [Trott zu Solz] believe that I undertook these commitments gladly? Hitler forced me into them!
Etter det skrev både Hoggan og hans mentor Harry Elmer Barnes en rekke brev til The American Historical Review hvor de protesterte mot Weinbergs anmeldelse og forsøkte å imøtegå hans argumenter. Weinberg på sin side offentliggjorde brev som tilbakeviste Barness og Hoggans påstander.
Sentrale verk
Hitlers forberedelser til krig Blant Weinbergs første større verk var to bind om Hitlers diplomatiske forberedelser for krig, The Foreign Policy of Hitler's Germany (1970 og 1980; utgitt på ny i 1994). I de to bøkene skildret han Hitler, som forpliktet til sin ideologi, uansett hvor vanvittig eller tåpelig den kunne synes for andre, og derfor en leder som var bestemt på å bruke utenrikspolitikk for å nå helt bestemte mål. I dette gikk Weinberg mot andre, som den britiske historikeren A. J. P. Taylor, som i boken The Origins of the Second World War (1962) hevdet at Hitler hadde handlet som en tradisjonell statsleder ved å dra nytte av utenlandske rivalers svakhet. Første bind av The Foreign Policy of Hitler's Germany ble hedret med George Louis Beer Prize, fra American Historical Association i 1971.
Fokus på andre verdenskrig Etter arbeidet om forberedelsene til andre verdenskrig, rettet Weinberg oppmerksomheten mot selve krigen. Han publiserte dusinvis av artikler om krigen, og bind med samlinger av essayer, som for eksempel World in the Balance: Behind the Scenes of World War II (1981). Det arbeidet forberedte utgivelsen i 1994 av hans ett binds historie om krigen, A World at Arms: A Global History of World War II, som han for andre gang vant George Louis Beer Prize for i 1994. Weinberg fortsatte sine studier av perioden, også etter utgivelsen av sitt oversiktsverk. Han gransket deretter de ledende aktørenes oppfatning av den verden de anså de hadde kjempet for å skape. Den ble publisert i 2005 som Visions of Victory: The Hopes of Eight World War II Leaders. I boken så Weinberg på hva åtte ledere hadde håpet å se etter krigen var slutt. De åtte lederne var Adolf Hitler, Benito Mussolini, general Hideki Tōjō, Chiang Kai-shek, Joseph Stalin, Winston Churchill, general Charles de Gaulle og Franklin D. Roosevelt.
Weinberg har fortsatt å være kritisk til de som har hevdet at det tyske angrepet på Sovjetunionen i 1941, operasjon Barbarossa var en «preventiv krig» som ble tvunget på Hitler. I en gjennomgang av boken Stalin's War Ernst Topitsch, omtalte Weinberg de som fremmet tesen om en preventiv krig som mennesker som trodde på eventyr.Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av Stalin's War: A Radical New Theory of the Origins of the Second World War av Ernst Topitsch, s. 800–801 i The American Historical Review, Volume 94, Issue # 3, juni 1989. I 1996 var Weinberg noe mindre kritisk i sin omtale av Topitschs bok, men var fremdeles svært kritisk i sin vurdering av den tsjekkiske historikeren R.C. Raacks Stalin's Drive to the West. Denne boken godtok ikke tesen om preventiv krig, men Raack hevdet at sovjetisk utenrikspolitikk var langt mer aggressiv enn mange andre historikere anså, og at de vestlige lederne var for forsiktige i deres kontakt med Stalin.Weinberg, Gerhard. Anmeldelse av Stalin's Drive to the West: The Origins of the Cold War av R.C. Raack, s. 278–279 i Central European History, Volume 29, Issue #2, 1996.
Debatt om Tysklands utenrikspolitikk
miniatyr|Den norske fascistlederen Vidkun Quislings praktutgave av Hitlers Min kamp utstilt i Kulturhistorisk museum.