Menopause (som i dagligtale også omtales som klimakterium og overgangsalder) er definert som dagen for siste menstruasjon og slutten på den perioden av livet hvor en kvinne er fruktbar. Når kvinnen går igjennom det som på folkemunne kalles overgangsalderen får hun, fordi eggstokkene slutter å virke, en livslang hormonmangel.
For å beskrive hele tidsrommet presist brukes begrepene premenopause (før overgangsalderen inntreffer, når kvinnen har normale hormonverdier), perimenopause (når eggstokkene begynner å få redusert produksjon, dette kan vare i flere år), menopause (når eggstokkene er tom for egg og man slutter å menstruere) og postmenopause (resten av livet når kvinnen ikke menstruerer) i medisinsk terminologi. Menopause er et tidspunkt og ikke et tidsrom. Menopause er en ren «teknisk» definisjon ettersom tidspunktet for siste menstruasjon først fastslås medisinsk ett menstruasjonsfritt år i etterhånd.
I muntlig språk brukes menopause synonymt med klimakterium og overgangsalder. Disse to begrepene dekker hele prosessen i forbindelse med menstruasjonens og fruktbarhetens opphør og de tilhørende forandringene, fysiske, psykiske og psykososiale, som hos de fleste kvinner skjer gradvis og over tid. Kvinner kan bli svært syke og få svært mange plager, både fysiske og psykiske plager, i perimenopausen. Plagene kommer som følge av utviklingen av hormonmangelen.Perimenopausen defineres imidlertid ikke som en sykdom, men en livsfase, akkurat som puberteten (hvor menstruasjon og fruktbarhet etableres) er det.
Alder ved menopause Gjennomsnittsalder ved menopause hos kvinner i vår del av verden er ca. 51 år. Overgangsperioden mellom de fruktbare årene og det at menstruasjonen opphører helt starter normalt med premenopausen i tiden fra 40 til 51 år. Denne perioden kan vare i alt fra 6 måneder til 10 år. Hormonnivåene varierer sterkt i denne tiden, og ikke nødvendigvis på en forutsigbar måte, selv om trenden er synkende. De sterke skiftningene i disse nivåene er en viktig årsak til følelsen av fysisk, mental og følelsesmessig ubalanse som mange kvinner opplever som typiske for premenopause.
En kvinne som får fjernet eggstokkene operativt, vil bli menopausal umiddelbart, uansett alder.
Tidlig menopause Tidlig menopause diagnostiseres hos kvinner som mister menstruasjonen før fylt 40 år.
Hormonendringer i premonopause Menstruasjonssyklusen styres av det endokrine systemet. De viktigste kjertlene i denne sammenhengen er hypotalamus og hypofysen.
Hypotalamus og hypofysen regulerer produksjonen av kjønnshormoner i eggstokkene. Når en kvinne har regelmessig menstruasjonssykluser, er det tegn på at hypotalamus utløser gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH). Dette fører til at forlappen av hypofysen sender ut økte mengder follikkelstimulerende hormon (FSH) i de to første ukene av menstruasjonssyklusen. FSH stimulerer til at egg i eggstokkene modnes. Egget som modner produserer østrogen, som fører til at livmorslimhinnen blir tykkere. Omkring dag 14 i syklusen, produserer så hypofyseforlappen større mengder luteiniserende hormon (LH). Dette fører til eggløsning i eggstokken. Området der follikkelen hadde sin plass i eggstokken omdannes til et gult legeme (corpus luteum). Det gule legeme utskiller mindre østrogen og en økende mengde progesteron. Dersom egget ikke befruktes i den kritiske perioden etter eggløsning, synker produksjonen av østrogen og progesteron igjen. Når nivåene synker under et visst nivå, sørger hypotalamus for å sette i gang en ny syklus – og menstruasjonen starter.
En kvinne kan merke forandringer i sin menstruasjonssyklus flere år før menopausen. Egglederne har et gitt antall egg og disse begynner å ta slutt. Hypotalamus stimulerer hypofyseforlappen til å produsere mer FSH i et forsøk på å få de gjenværende eggene til å modne. FSH og LH-nivåene stiger. Østrogennivåene kan variere. Ved å måle FSH-nivået kan man få en indikasjon på om en kvinne nærmer seg overgangsalder. Dette defineres ut fra at FSH>10 mIU/ml. I forklimakteriet, skjer eggløsningene uregelmessig. Dersom det ikke skjer noen eggløsning, øker ikke progestoronnivået og østrogenproduksjonen kan fortsette. Dette kan forårsake at livmorslimhinnen vokser seg enda tykkere. Menstruasjonperioden kommer uregelmessig og blødningene kan være ganske kraftige. I andre sykluser kan blødningene være svært lette. Etter som menopausen nærmer seg, produserer eggstokkene langt mindre østrogen og progesteron, og menstruasjonen opphører. Østrogennivåene synker samtidig som FSH og LH-nivåene stiger. Dette markerer den kliniske definisjonen på at menopausen har inntruffet.
Fysiologiske endringer i forbindelse med menopause Kvinner er født med nær en million follikler. Allerede ved puberteten er antallet levedyktige egg sunket til 300 000 som følge av en normal nedgang. Når overgangsalderen inntreffer, er bare fra noen få hundre til noen tusen igjen. De fleste eggene går tapt som følge av atresi og ikke ved eggløsning. Gjennom ca. 40 fruktbare år er det bare om lag 480 follikler hos en kvinne som modner sine egg.
Antallet egg synes å gå jevnt nedover til 35-38 års alder. Deretter synker antallet sterkt frem mot menopausen. Allerede ved 40-årsalderen begynner eggstokkene å bli mindre. Prosessen akselererer gjennom premenopausen for så å gå langsomt i 5-10 år etter menopausen.
I premenopausen er antallet follikler med egg allerede sterkt redusert og de som finnes reagerer svakt på FSH og LH. Når eggløsningene blir uregelmessige blir også menstruasjonssyklusen uregelmessig. Når premenopausen går over i perimenopausen produserer eggstokkene stadig mindre østrogen og progesteron og menstruasjonen opphører etter hvert helt. Menopausen er et faktum.
Etter hvert som færre egg modnes (follikulær atresi) vil nivåene av østrogen og progesteron bli lavere. Dette kan måles ved at FSH-nivået i blodet øker.
Samtidig som eggstokkene går gjennom en langsom og naturlig nedbrytning, skjer liknende forandringer i andre forplantningsorgan. Livmoren og skjeden blir mindre. Livmormunnen trekker seg sammen og lukker seg etter en tid helt. Brystene blir også mindre. Disse forandringene er sikre tegn på at den fruktbare alderen går mot slutten. Etter hvert er den ugjenkallelig slutt. Hvor sterkt disse forandringene merkes, varierer sterkt fra kvinne til kvinne og er blant annet avhengig av den enkeltes fysiske form og kroppslige tilstand.
Plager og ubehag forbundet med menopause Det er spesielt to forhold som overrasker mange kvinner i forbindelse med menopause: Det er tidspunktet for når menopause-relaterte symptomer inntreffer og hvor bredt spekteret av ubehag og plager kan være. Disse kan deles inn i tre kategorier:
Vasomotoriske plager så som hetetokter, svettetokter, søvnløshet med flere. De kalles vasomotoriske fordi de har sammenheng med blodkarenes omfang eller diameter. Psykologiske plager som kan være humørsvingninger, irritabilitet, lavt energinivå, tretthet, utmattethet og noen ganger også klinisk depresjon. Psykososiale/metaboliske plager som skyldes lokal østrogenmangel. Gir tørrhet i skjeden, atrofisk vaginitis, dyspareunia osv. Videre øker bentapet i skjelettet som kan føre til benskjørhet (osteoporose) og det er en økning i kardiovaskulære lidelser.
Spesielt for norske kvinner En norsk langtidsstudie publisert i 2011Gjelsvik B, Rosvold EO, Straand J, Dalen I, Hunskaar S. Symptom prevalence during menopause and factors associated with symptoms and menopausal age. Results from the Norwegian Hordaland Women's Cohort study. Maturitas. 2011 Dec;70(4):383-90. Epub 2011 Oct 26 beskriver hvordan overgangsalderen utvikler seg og oppleves for 2 002 kvinner gjennom 10 år ved hjelp av 7 spørreskjemaer. Ved inklusjon var (de 2 229) kvinnene 40 til 44 år gamle. (90 % av dataene kunne analyseres).
39 % av kvinnene rapporterte om daglige hetetokter ved én eller flere anledninger. 29 % opplevde ikke hetetokter i det hele tatt. Prevalensen av hetetokter var 2 % i alderen 41-42 og 22 % i alderen 53-54. For tørr/sår skjede (vaginal atrofi) var tilsvarende tall 2 og 10 %. Gjennomsnittsalder for menopause i denne studien var 51,1 år.
Røyking og lav utdannelse var de eneste uavhengige risikofaktorene som påvirket symptombildet. Røykere nådde menopause 0,9 år før ikke-røykere. Fysisk aktivitet, BMI, barn/barnløshet eller alder for første menstruasjon hadde heller ingen signifikant betydning.
De som drev hard fysisk aktivitet mer enn 3 timer per uke hadde mer plager enn de som ikke trente. Her er årsaksforholdet uklart, ettersom det er en etablert myte at fysisk aktivitet demper plager. En britisk studie har vist at fysisk aktivitet ikke gir noen signifikant forbedring av symptomene.
De 30 % som plages, har gjerne store plager og ofte over lengre tid.
Studiens hovedforfatter, Gjelsvik, kommenterte: «De som har mest plager, oppgir god helse i noe mindre grad enn de andre, men forskjellen er liten. Mange av de tidligere studiene av plager i overgangsalderen har vært finansiert av legemiddelindustrien, der et underliggende motiv har vært å promotere salg av hormonpreparater.» Han legger til at studier som viser høy forekomst av plager ofte ender opp med argumentasjon om å behandle kvinnene.Overgangsalderen bedre enn sitt rykte, besøkt 30. desember 2011
Vasomotoriske symptomer Hetetokter, svetting om natten og søvnforstyrrelser Hetetokter er gjerne det mest fremtredende symptom på menopause og nok også det mest kjente. Et hetetokt er en plutselig og ubehagelig følelse av varme som særlig merkes i huden i kroppens øvre del. Ansiktet og halsen rødmer og ofte pipler svette frem flere steder på huden. Hetetoktet kan følges av en følelse av å fryse når temperaturen i kroppen synker igjen. Hjertebank kan også følge hetetoktet. Hvert hetetokt kan vare fra noen sekunder til en halv times tid og de kan komme opptil flere ganger i timen. Noen kvinner opplever den noen få ganger i måneden, men gjennomsnittet sies å ligge på 6 hetetokter pr. dag. Det er likevel vanskelig å snakke om noen ”normalitet” her. Enhver kvinne opplever sine symptomer individuelt og må være klar over at det finnes nærmest utallige varianter og forløp som i og for seg er like normale. Enkelte kvinner opplever hetetoktene som et knapt merkbart ubehag, mens andre blir fullstendig avbrutt i arbeid, søvn eller andre daglige rutiner. Hetetoktene starter vanligvis i premenopausen.
Hetetokter forårsakes av at hormonene ikke lenger har samme kontroll over kroppens system for temperaturregulering.
Hyppige hetetokter om natten kalles nattsvetting og de kan gi søvnforstyrrelser. Hetetokter er variable, de kan være sjeldne eller hyppige, vare fra sekunder til en time og kan medføre en behagelig varm eller overstrømmende svette.
Over 85 % av kvinnene i den vestlige del av verden vil oppleve disse symptomene i forbindelse med menopause. Vanligvis er symptomene ikke varige. Oftest blir de borte noen år etter siste menstruasjon. I østasiatiske land forekommer vasomotoriske symptomer i langt mindre grad. Årsaken til den store forskjellen er ikke kjent, men tilskrives livsstil og kosthold samt kulturelle forskjeller.
Hetetokter, nattsvette og søvnforstyrrelser er hovedårsakene til at kvinner i denne fasen av livet søker hjelp hos lege, terapeut, helsepersonell og andre som har kunnskap om hvordan disse problemene kan løses.
Psykologiske symptomer