«» thumb|300px|Utstein kloster etter 1822. Udatert oljemaleri på lerret. Tilhører stiftelsen Utstein kloster. Utstein kloster er et kloster på Klosterøy i Stavanger kommune nord for byen i Rogaland fylke.
Første gang stedet Utstein er nevnt, er i Torbjørn Hornkloves kvad om slaget i Hafrsfjord: De ville friste den djerve, han som lærte dem flykte. herren over østmennene. Han som bor på Utstein.
Riksarkivar Asgaut Steinnes la vekt på at mens kvadet er i fortid, er verbet «bor» i presens; han som bor på Utstein, ruver gjennom tidene. Ifølge Snorre var Utstein en av kongsgårdene Harald Hårfagre bodde på da han ble gammel.Jan Hendrich Lexow: «Utstein kloster», Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring årbok 1987 (s. 156) Klosteret som kom her, var et prestefellesskap tilknyttet klosterordenen augustinerkorherrene og viet til St. Laurentius. Klosteret kan ha vært i bruk på 1280-tallet, men 1290-tallet er mer sikkert.Kirken på Utstein nevnes ca. 1286, men uten å si at det da var et kloster i DN I nr. 70. Abbeden Arnbjørn i Utstein er omtalt i et annet dokument. Dateringen er usikker og kan ikke etterprøves i bevarte kilder, men RN oppgir senest 1287 (RN 2 nr. 477). Sammenholdt med innholdet i RN 2 nr. 924 fra 1298, kan det være at dateringen til 1287 er for tidlig. Eldste vitnesbyrd er testamentet etter Arnbjørn av Heimnes som rundt 1280 skjenket 3 mark sølv og et bjørneskinn til Utstein. Klosterets første abbed het også Arnbjørn og skjenket gården Horne til Stavanger domkirke. Denne saken førte til langvarige strid om hvem Horne egentlig tilhørte. Abbed Arnbjørns etterfølger Arnfinn ble i 1297 pålagt å stevne biskop Arne, og i 1299 fikk han beskjed fra pavens dommere om å løse både lærd og lek som biskop Arne hadde bannlyst. Christian C.A. Lange: «St. Laurentii Kloster paa Utstein», De norske klostres historie i middelalderen, 1856
Utstein kloster er landets eneste bevarte klosteranlegg fra middelalderen. Både den originale kirken, kjelleretasjen og første etasje av østfløyen og sørfløyen er i bruk.Morten Stige og Stephan Tschudi-Madsen: «Utstein kloster» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14.2.2026 fra ]
Klosteret ligger dominerende, som et lukket kompleks rundt en kvadratisk klostergård i et åpent landskap, og med vid utsikt.
Utstein kloster eies og forvaltes av Museum Stavanger. Klosterøy er broforbundet med Mosterøy og videre til E39.
Prester, lekbrødre og tjenere Augustinerkorherrene var et fellesskap av prester (konvent), der prestene ble kalt «brødre» eller «korbrødre». De var prester som levde etter leveregler satt opp av biskop Augustin av Hippo, med apostlene som ideal. Lederen for klosteret var en abbed.
Eldbjørg Haug mente at på det meste neppe bodde mer enn 10–12 klosterbrødre på klosteret.Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 240. Brødrene hadde også ansvaret for messer i Olavskirken i Stavanger.
Gerhard Fischer mente det var lekbrødre, selv om dette var uvanlig hos augustinere,Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 13 og 20. og ingen kilder nevner noe om lekfolk.
I tillegg må de ha hatt tjenestefolk som stod for gårdstell, husbygging, transport og matlaging med mer.
Klosteret drev med utenrikshandel, og hadde skipet «Utsteinsbussen» som dro til England. Skipet er omtalt i engelske kilder i perioden 1303-1306.Knut Helle: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975, side 165 og 167. Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 42ff og 167. Overskuddet fra handel kan de ha brukt til å kjøpe opp eiendommer.Asgaut Steinnes: Klostergods i Rogaland, Ætt og heim, 1962 - https://www.nb.no/items/0f37e07f272a1bbc5d28a9e988a6f25d?page=9&searchText=Steinnes%20Asgaut%20Klostergods.
Klosterets jordebok er tapt, men ifølge en jordebok fra 1661 var Utstein eier av 139 gårder i Stavangers amt, herav fire «med hals og hånd», og satt med «St. Olafs Grunde» (Olavsgrunnene) i Stavanger by. Herfra fikk de inn grunnleie fra 37 personer i 1766.Christian C.A. Lange: «St. Laurentii Kloster paa Utstein», De norske klostres historie i middelalderen, 1856 Olavsgrunnene omfattet området fra Vågen og opp til Olavskleivå, der også Olavsklosteret lå. De hadde en bygård (Klostergården) der Rosenkildehuset er i dag.DN XV nr. 695. fra 1561Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2024. Klosterets prester hadde der ansvaret for Olavskirken.
Hovedgrunnlaget for klosterets drift var faste inntekter fra utleie av gårder og eiendommer, og andeler av fisket i lakseelver. I seinmiddelalderen lå 146 eiendommer spredd utover Rogaland, med Hååna som sørgrense. Fem gårder lå i Sunnhordaland. Hovedtyngden av gårdene var på Nord-Jæren.Asgaut Steinnes: Klostergods i Rogaland, Ætt og heim, 1962 - https://www.nb.no/items/0f37e07f272a1bbc5d28a9e988a6f25d?page=9&searchText=Steinnes%20Asgaut%20Klostergods. Eldbjørg Haug mente at klosteret kunne brødfø omtrent 250 mennesker.Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 162. Fallet i landskyld, leieinntektene fra jordeiendom etter svartedauden, førte trolig til at de solgte eiendommer for å opprettholde driften.Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger 2024.
Historie Forhistorien Haraldskvedet fra omkring år 900 forteller at «Luva» (Harald Hårfagre) bodde på Utstein.Arne Kvitrud: «Hvor bodde kong Harald Luva?» 2026 - https://kvitrud.no/2026-01%20Luvas%20bosted.pdf.
Flere av funnene fra klosterområdet er gjenstander fra et høystatusmiljø: vektlodd peker mot handel og administrasjon, sølvbarre og hakksølv tyder på en sølv-basert økonomi. En mangekantet sølvperle og en mynt vitner om internasjonale forbindelser, en runeamulett må ha vært en personlig og magisk eiendel. Beslaget med forgylling viser luksus.Funnbeskrivelser i Unimus.no. Rygende detektorklubb: Sammenstilling av funn fra Utstein, 2025. Slike funn hører samlet hjemme i et politisk og økonomisk senter, ikke på en vanlig gård, og tyder på et mulig sentralsted brukt gjennom flere generasjoner. Dette følger i så fall mønsteret fra andre kongsgårder brukt av flere generasjoner, før de ble kristne maktsentre med kirke eller kloster.
Fraværet av spor etter vikingstidstunet i klosterområdet kan skyldes at terrenget ble planert ved klosterbyggingen. De fjernet eldre kulturlag, gravde ut store mengder masser og reiste steinbygg som ødela eldre bygninger. Små gjenstander ble liggende igjen i jorda, og funnene representerer derfor eldre kulturlag. Funnene utenfor klosteret kan skyldes flytning av jord under utgravningene i anlegget. Jord ble trolig dumpet i nærområdene. Dette forklarer hvorfor funnene er spredt, og er uten gravminner eller spor av hus. Vikingtidsfunnene passer inn i klosterområdet fordi klosteret ble anlagt på et eldre sentralsted. Funnene representerer derfor aktivitet fra før klosteret ble anlagt, ikke fra klosteret selv, og tyder på at området hadde en eldre høystatusfunksjon.Linn Ekje Ramberg og Morten Eek: Unik mynt fra Magnus Berrføtt - et metalldektorfunn, 3.12.2025 - https://www.uis.no/nb/arkeologisk-museum/unik-mynt-fra-magnus-berrfott-et-metalldektorfunn skrev: Ut fra gjenstandenes variasjon i type og aldersspenn er det rimelig å anta at det er påført masser på dette området i nyere tid, og at massene kommer fra et tun eller bebygget område. Dette området kan være helt i nærheten, men det kan ikke fastslås med sikkerhet. Arne Kvitrud: På sporet etter kong Harald på Utstein, Stavanger, 2026 - https://kvitrud.no/2026-03%20P%C3%A5%20sporet%20etter%20kong%20Harald%20p%C3%A5%20Utstein.pdf
Om lag én kilometer vest for klosteret er det gravrøyser, fjæremannstufter (tufter ved sjøen), steingarder og ruiner av et tun.Askeladden kulturminnesøk - https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=272536&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.10329252544888,5.571645498275757,59.10082157328239,5.576537847518921&zoom=18&id=60ed53d1-6460-11eb-9df2-005056bf3d73 Dette tyder på et gårds- og bosetningsmiljø for bønder. Samlet gir dette muligheten for en hypotese med et todelt landskap: i vest lå gårdstunet med bosetning og gravfelt, mens klosterområdet var kongsgården med administrasjon, handel og elitefunksjoner – først under Harald, og deretter under senere konger eller stormenn.Arne Kvitrud: På sporet etter kong Harald på Utstein, Stavanger, 2026 - https://kvitrud.no/2026-03%20P%C3%A5%20sporet%20etter%20kong%20Harald%20p%C3%A5%20Utstein.pdf Svakheten ved denne tolkningen er, som ellers, mangelen på arkeologiske utgravninger.
Funnene bekrefter ikke Luvas tilstedeværelse, men de viser et høystatusmiljø i vikingtiden som passer med at Utstein var et sentralsted. Kombinasjonen av vikingtidsfunn, sølvøkonomi, internasjonale kontakter, luksusgjenstander og skriftlige kilder gjør det mest sannsynlig at stedet tidlig var en kongelig gård, til klosteret ble anlagt.
Middelalderen Gerhard Fischer knyttet i 1958 opprettelsen av Utstein kloster til kong Magnus Lagabøte.Stavanger Aftenblad: Var klosteret på Utstein påbegynt som en kongsgård? 20.9.1958. Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 5f. Kong Magnus fikk Rygjafylke i len i 1257 og skal i årene etter i stor grad ha holdt til i Stavanger. Fischer mente at han i denne perioden kan ha startet byggingen av en kongsgård på Utstein. Da faren Håkon Håkonsson døde i 1263, ble Magnus konge. Fischer antok at han da ikke lenger hadde bruk for Utstein, og lot Olavsklosteret i Stavanger overta. Hypotesen er omdiskutert, blant annet fordi klosteret ikke nevnes i skrytet i Magnus Lagabøtes testament.
I 2005 ga Eldbjørg Haug en alternativ datering.Eldbjørg Haug (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøys historie, 2005. Hun argumenterte for at Olavsklosteret i Stavanger trolig var et benediktinerkloster, og dermed ikke forløperen til Utstein. I stedet mente hun at Utstein ble grunnlagt samtidig med Halsnøy kloster i forbindelse med kongekroningen av Magnus Erlingsson i 1164, og at grunnleggeren var lendmannen Erling Ormsson Skakke. Hun viser blant annet til døpefonten i kirken, datert til 1150–1175.Øystein Ekroll: «Bygning og bruk», i Haug (redaktør) 2005, side 230. Det er likevel ikke enighet om en datering av klosteret til 1100–tallet.Ole Egil Eide: Om Utsteinklosterets bygningshistorie, Collegium Medievale, 2006.
Arne Kvitrud argumenterte i 2024 for at prestene i Stavanger domkirke var organisert i et klosterfelleskap. Olavsklosteret og domkapitlet ble så opprettet omkring 1230 ved delingen av klosterfelleskapet. Olavsklosteret ble da et augustinerkorherre-kloster. Olavsklosterets prester flyttet senere til Utstein.Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024. Han viser blant annet til at brødre fra Utstein forrettet i Olavskirken og at Utstein overtok Olavsklosterets eiendommer.DN IV nr. 16.
Branner og urolige tider