Sluttspillet i National Football League (NFL) består av en utslagsturnering avholdt etter seriespillet for å avgjøre ligamesteren. Syv lag fra hver av ligaens conferencer kvalifiserer seg til sluttspillet. Om nødvendig har ligaen regler for tiebreakere. Turneringen avsluttes med Super Bowl: ligaens tittelkamp hvor ett lag fra hver conference møtes for å avgjøre mesteren. Blant de store profesjonelle idrettsligaene i USA er NFLs sluttspill det eldste som har brukt et utslagsformat i alle rundene.
NFL introduserte en form for sluttspill først i 1933 med NFL Championship Game, men kvalifisering for tittelkampen i de tidlige årene var basert kun på resultat i seriespillet. Fra 1933 til 1966 bestod sluttspillet vanligvis av kun tittelkampen, hvor vinnerne av ligaens to divisjoner møttes (ligaen avholdte tidvis én sluttspillkamp dersom lag lå likt etter seriespillet). Etter 1967 ble sluttspillet utvidet til at fire lag kvalifiserte seg for turneringen. Da ligaen ble slått sammen med American Football League (AFL) i 1970 ble sluttspillet utvidet til åtte lag. Det ble videre utvidet til ti lag i 1978, 12 i 1990 og 14 i 2020.
Format + Kalender for NFLs sluttspill Sesong – – – –(Fremtidig) Wildcardrunden – – – – Divisjonsrunden – – – – Conferencerunden Super Bowl National Football League med ligaens 32 lag er delt inn i to conferencer, American Football Conference (AFC) og National Football Conference (NFC). Siden 2002 har hver av conferencene hatt 16 lag og vært videre delt inn i fire divisjoner med fire lag i hver. Per 2025 fungerer kvalifisering til sluttspillet som følger:
De fire divisjonsvinnerne fra hver conference (laget i hver divisjon med best sesongresultat) blir tildelt seeds 1 til 4 basert på antall seiere og nederlag. Tre wildcards blir valgt fra hver conference (lagene med best sesongresultat av gjenværende lag) og blir tildelt seeds 5, 6 og 7.
Dersom lag har likt sesongresultat blir seedingen avgjort basert på NFLs tiebreaker-regler.
Navnene på de to første rundene av sluttspillet stammer fra formatet som først ble tatt i bruk i 1978, da ligaen la til ett andre wildcardlag i hver conference. Første runde av sluttspillet har fått navnet wildcardrunden. I denne runden tar divisjonsvinnerne med andre seed imot wildcardlaget med syvende seed, divisjonsvinnerne med tredje seed tar imot sjette seed, og fjerde seed tar imot femte seed. Der er ingen restriksjoner som hindrer lag i samme divisjon fra å møtes i noen av rundene. Divisjonsvinneren med best resultat fra hver conference får en friuke og går automatisk til andre runde, divisjonsrunden, hvor de tar imot laget med lavest seed fra første runde mens de to andre vinnerne i wildcardrunden møter hverandre, hvor laget med høyest seed spiller på hjemmebane. De to lagene som overlever divisjonsrunden i hver conference møter hverandre deretter i enten AFC eller NFC Conference Championship-kampene, hvor høyeste seed spiller på hjemmebane. Vinnerne av disse kampene går videre til å møte hverandre i Super Bowl, som arrangeres i et forhåndsbestemt nøytralt stadion.
New York Giants og New York Jets har delt stadion siden 1984 (Giants Stadium fra 1984 til 2009 og MetLife Stadium siden 2010). Hvis lagene skal spille sluttspillkamp samme helg må de derfor spille på forskjellige dager, inkludert i Conference-runden hvor begge kampene vanligvis er lagt til samme dag. Den eneste gangen en slik konflikt har oppstått var i wildcarduken i 1985, da kun 10 lag kvalifiserte seg til sluttspillet og der kun var to wildcardkamper. Istedenfor å spille begge wildcardkampene samme dag, som var tilfellet da dette systemet ble brukt fra 1978 til 1989, spilte Jets sin hjemmekamp lørdag 28. desember og Giants sin hjemmekamp søndag 29. desember. En slik konflikt kan også oppstå for Los Angeles Chargers og Los Angeles Rams, som begynte å dele SoFi Stadium i 2020.
Tiebreakere Det er ikke sjeldent at flere lag avslutter sesongen med samme sesongresultat, og det ble derfor nødvendig for ligaen å legge ned regler for tiebreakere for å avgjøre hvilke lag som kvalifiseres til sluttspillet, eller for å avgjøre hvilke lag som får hvilke seeds. Reglene under tas i bruk i rekkefølgen som er vist helt til et lag vinner en tiebreaker. Uavgjort innad divisjoner blir først brutt opp slik at kun de høyest rangerte lagene i hver divisjon er gjenværende før man bruker tiebreakere mellom lag i forskjellige divisjoner, men det må påpekes at for lag som ikke er divisjonsvinnere er rangering innad divisjonen ikke en tiebreaker. Om et lag på andreplass i sin divisjon har samme sesongresultat som lag som endte sesongen som nummer tre eller fire i andre divisjoner, vil lagenes sesongresultat sammenlignes uten å se på plassering innad divisjonene.
Dersom tre eller fire lag i én divisjon ligger delt for divisjonstittelen og/eller andreplass, og dersom etter man etter tiebreakere innad divisjonene sitter igjen med tre eller flere lag i forskjellige divisjoner med samme resultat, så gjentar man rutinene for tiebreaker så snart ett eller flere lag blir kvalifisert eller eliminert. Dersom flere plasser i sluttspillet står for spill brukes reglene frem til ett lag blir kvalifisert eller diskvalifisert, før prosessen begynner på ny for gjenværende lag. Til slutt blir seeds ikke endret uavhengig av lagenes resultater i wildcard- eller divisjonsrunden. Det vil si at et lag med høyere seed spiller på hjemmebane i neste runde uavhengig av om det andre laget, med lavere seed, hadde bedre resultater mot laget med høyere seed i seriespillet.
Reglene har blitt endret gjennom årene, og ble sist endret i 2002 for å tilpasses ligaens omorganisering til åtte divisjoner med fire lag; resultat mot felles motstandere og de fleste andre kriteriene som involverer seiere og tap ble flyttet høyere opp på listen, og kriterier som involverte samlede statistikker som poeng for og mot ble flyttet til bunnen.
De nåværende reglene er som følger, og dersom det fremdeles står likt etter prosessen avgjøres det hele med et myntkast: Tiebreaker i divisjon Tiebreaker i conference Kamper mot hverandre (best resultat i kamper mellom lagene). Best seierprosent i kamper mot divisjonsmotstandere. Best seierprosent i felles kamper (kamper mot samme motstandere). Best seierprosent i kamper mot conferencemotstandere. Strength of victory (den kombinerte seierprosenten for alle lagene gjeldende lag har vunnet mot). Strength of schedule (den kombinerte seierprosenten for alle lagene gjeldende lag har spilt mot). Best kombinert rangering blant lag i conference i poeng scoret og poeng tillatt. Best kombinert rangering blant alle lag i poeng scoret og poeng tillatt. Høyest netto poengsum i felles kamper. Høyest netto poengsum i alle kamper. Flest netto touchdowns i alle kamper. Bruk tiebreakere for divisjoner for å eliminere alle utenom den høyest rangerte klubben i hver divisjon før skritt 2. Kamper mot hverandre, dersom mulig. (Dersom tre eller flere lag er involvert brukes dette kun dersom ett lag slo alle de andre eller om ett lag tapte mot alle de andre.) Best seierprosent i kamper mot conferencemotstandere. Best seierprosent i felles kamper, minimum fire. Strength of victory (den kombinerte seierprosenten for alle lagene gjeldende lag har vunnet mot). Strength of schedule (den kombinerte seierprosenten for alle lagene gjeldende lag har spilt mot). Best kombinert rangering blant lag i conference i poeng scoret og poeng tillatt. Best kombinert rangering blant alle lag i poeng scoret og poeng tillatt. Høyest netto poengsum i kamper mot conferencemotstandere. Høyest netto poengsum i alle kamper. Flest netto touchdowns i alle kamper. Myntkast
Overtidsregler
NFL introduserte overtid for tiebreakerkamper i divisjoner i og for tittelkamper i . Den første sluttspillkampen med disse reglene var NFL Championship Game 1958 mellom Baltimore Colts og New York Giants (kampen fikk senere kallenavnet «Greatest Game Ever Played»), som ble avgjort med et 1-yard løp for en touchdown av Colts' fullback Alam Ameche, åtte minutter og femten sekunder på overtid. Under det originale formatet var overtid basert på sudden death hvor det første laget som scoret ble erklært vinneren.
I mars endret NFL reglene for overtid i sluttspillet, en endring som ble introdusert i seriespillet i mars 2012. Dersom et lag scorer en touchdown, eller om forsvaret scorer en safety på (motstanderlagets) første drive blir det laget erklært vinner. Dersom de scorer et field goal på første drive må de derimot sparke ballen til motstanderlaget, som da får en sjanse til å score. Om stillingen igjen er uavgjort etter det drivet går kampen over til sudden death og det neste laget som scorer vinner. Dette formatet ville fortsatt i videre ekstraomganger til en vinner er erklært.
Reglene for overtid ble igjen endret i mars , som også ble inkludert i seriespillet i april . Under de nye reglene får begge lag mulighet til å score uavhengig av om det første laget scorer en touchdown.
Dobbel overtid Ettersom at kamper i sluttspillet ikke kan ende uavgjort, i motsetning til kamper i sesongoppkjøringen eller seriespillet, blir det spilt ekstra runder med overtid dersom nødvendig. Regler om kampklokken gjelder som om kampen hadde begynt på nytt. Dersom den første perioden med overtid ender uavgjort bytter lagene side før andre periode. Dersom en kamp fremdeles er uavgjort med to minutter igjen av andre overtidsperiode kommer en 2-minute warning (men ikke i første overtidsperiode). Dersom det fremdeles er uavgjort etter andre overtidsperiode starter tredje periode med et avspark. Selv om en kamp i teorien kunne vart for alltid, eller var i flere overtidsperioder som flere kamper i National Hockey Leagues sluttspill har gjort, har ingen sluttspillkamper i NFL gått forbi to overtidsperioder. Den lengste kampen varte i 82 minutter og 40 sekunder: Miami Dolphins' kicker Garo Yepremian scoret et 37-yard field goal 7:40 inn i andre overtidsperiode for en 27–24 seier over Kansas City Chiefs i en divisjonskamp den 25. desember 1971.
+ Sluttspillkamper som gikk til minst to overtidsperioder Lengde Dato Bortelag Stilling Hjemmelag Siste scoring 82:40 25. desember 1971 Miami Dolphins 27–24 Kansas City Chiefs Garo Yepremian 37-yard field goal 77:54† 23. desember 1962 Dallas Texans 20–17 Houston Oilers Tommy Brooker 25-yard field goal 77:02 3. januar 1987 New York Jets 20–23 Cleveland Browns Mark Moseley 27-yard field goal 76:42 12. januar 2013 Baltimore Ravens 38–35 Denver Broncos Justin Tucker 47-yard field goal 75:43 24. desember 1977 Oakland Raiders 37–31 Baltimore Colts Dave Casper 10-yard touchdownpasning fra Ken Stabler 75:10 10. januar 2004 Carolina Panthers 29–23 St. Louis Rams Steve Smith 69-yard touchdownpasning fra Jake Delhomme † AFL-kamp fra før sammenslåingen av AFL og NFL.
Sluttspill og tittelkamper Måten NFL har utpekt ligamesteren har endret seg over tid.
Tidlige år Fra ligaen ble stiftet i 1920 og frem til 1932 planla ligaen ikke tittelkamper. Fra 1920 til 1923 ble tittelen gitt til laget basert på en avstemning mellom lageiere under det årlige eiermøtet. Fra 1924 til 1932 fikk laget med best seierprosent tittelen (dette var de facto standarden eierne hadde brukt i avstemningene). Ettersom at hvert lag spilte et forskjellig antall kamper var det ikke nok å bare telle antall seiere og antall nederlag. I tillegg ble kamper som endte uavgjort ikke inkludert når man skulle finne seierprosenten (med moderne regler telles en uavgjort som en halv seier og et halvt nederlag). Der var en tiebreaker basert på kamper mellom gjeldende lag: for lag som møttes to ganger og hadde hver sin seier var det laget som vant det andre møtet som ble utpekt til mester (dette ble brukt for å avgjøre ligamesteren i ).
Sluttspillkampen i 1932