Gudok (også kjent som Gudilo, Gudiskje, Smyk og Gusel) er et gammelt russisk strengeinstrument. Det er blant de eldste, kjente instrumentene i russisk historie, og trolig det eldste strykeinstrumentet i Russland.
Det hersker litt forvirring rundt navnet på instrumentet. Grunnlaget for klassifiseringssystemet for Veliky Novgorod-kordofoner ble laget av forskeren B.A. Kolchin. I henhold til det ble klimpreinstrumenter foreslått å bli kalt gusli, strykeinstrumenter – gudok. Moderne forskere skiller på strykeinstrument (fragmenter av dem) som ble funnet under de arkeologiske utgravningene i Veliky Novgorod fra 900–1500-tallet, og de som er funnet i skriftlige- og billedkilder fra 1700–1900-tallet.
Navnet på instrumentene fra 900–1500-tallet er ukjent. De het sannsynligvis Smyk, Gusli, Gusel (i hanseatisk russisk-tyske parlør om Tonnis Fenne er det gusli – som et klimpreinstrument, og gusel – som et strykeinstrument). Instrumentet har blitt omtalt som gudok i skriftlige kilder siden 1600-tallet.
Instrumentet fra tidligere århundrer tilhører klassifiseringen bysantinske lyrer, mens nyere gudok ligner noe mer en fiolin.
Historie Forskjellige fragmenter av gudoker datert til 900–1500-tallet, ble funnet under arkeologiske utgravinger på territoriet til Veliky Novgorod, og regnes som de eldste fragmentene av musikkinstrumentet.
Det tidligste komplette instrumentet som er funnet, daterer seg til midten av 1300-tallet. På Troitskii-utgravingsstedet ble det funnet et fragment av en gudok i et lag som stammer fra andre halvdel av 900-tallet eller første halvdel av 1000-tallet. Dette er tilsynelatende det tidligste kjente fragmentet av et strengeinstrument på russisk territorium.
Tidlige middelalderske gudoker og personlige eiendeler ble funnet i nærheten av hverandre, og det indikerer ofte at instrumentene tilhørte ganske velstående mennesker. Det er kjent at dette instrumentet senere også var populært blant skomorokh (russiske skalder) og var en form for underholdning for vanlige folk. Ble brukt til dans og for å akkompagnere sangen. Fra cirka 1600-tallet ble gudok-musikere (gudoshniks) engasjert i Poteshnaya Palata.
Det fantes også en senere variant av gudok som man kan se på et bilde i en bok av Matthew Guthrie med tittelen Dissertations sur les antiquités de Russie, som ble utgitt i St. Petersburg i 1795. Denne gudoken hadde tilsynelatende et gripebrett som på fiolin (så det ser ut som om man trykket ned strengene med fingrene på dette instrumentet).
På slutten av 1800-tallet falt gudok helt ut av bruk. Ikke en eneste kopi av instrumentet har overlevd (med unntak av de som ble funnet under utgravninger).
På 1900-tallet gjorde komponisten N.P. Fomin et forsøk på å rekonstruere dette instrumentet på grunnlag av gamle tegninger og beskrivelser. Han opprettet en familie av instrumenter (som en ny strykekvartett) – Gudochek, Gudok, Gudilo, Gudiskje (bass Gudok). Han klarte dessverre ikke å popularisere instrumentet slik at det ble ansett som et profesjonelt instrument. På 1960-tallet rekonstruerte mesterrekonstruktør N.L. Krivonos (som arbeidet på Det russiske nasjonale musikkmuseet i Moskva) gudok basert på fragmentene fra Veliky Novgorod-utgravningene på 1950-tallet. Enda en rekonstruksjon av den senere gudok ble gjort av I.G. Gorsky basert på skriftlige kilder.
Referanser
Kategori:Strengeinstrumenter