Johannes Bobrowski (født 9. april 1917 i Tilsit i Øst-Preussen i Tyskland, død 2. september 1965 i Berlin) var en tysk forfatter.
Bobrowski kom fra en evangelisk-baptistisk og nasjonalkonservativt orientert familie. Faren var jernbanefunksjonær. Han ble født i byen som da het Tilsit, men i 1925 flyttet familien til Rastenburg, og endelig i 1928 til Königsberg, der han gitt på gymnasium. En av hans lærere var Ernst Wiechert. I 1937 begynte han på et kunsthistoriestudium ved Universitetet i Berlin. Som del av Bekennende Kirche hadde Bobrowski kontakt med den tyske motstand mot nasjonalsosialismen.
Han deltok som korporal i andre verdenskrig i Polen, i Frankrike og i Sovjetunionen på Østfronten, og var krigsfange i Russland 1945–1949. Etter løslatelsen bosatte han seg i bydelen Berlin-Friedrichshagen i Øst-Berlin, der han fra 1950 arbeidet som forlagskonsulent. Det første diktet han utga etter krigen sto i Sinn und Form, og førte til et nært vennskap med Peter Huchel. Han inngikk i den tyske litterære sammenslutningen kalt Gruppe 47.
Verker i utvalg Sarmatische Zeit, dikt, 1961 Schattenland Ströme, dikt, 1962 Levins Mühle, 34 Sätze über meinen Großvater, romanl, 1964 Boehlendorff und Mäusefest noveller, 1965 Litauische Claviere roman, 1966 Wetterzeichen',' dikt, 1967 Der Mahner, noveller, 1967 Im Windgesträuch'', dikt fra Bobrowskis etterlatenskaper, 1970
Priser og utmerkelser
Gruppe 47s litteraturpris 1962
Referanser
Kategori:Tyske forfattere Kategori:Personer fra Sovjetsk