thumb|De tiltalte i prosessen; Pohl stående til venstre
Pohlprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Oswald Pohl, et al., også kjent som WVHA-prosessen eller The SS and Concentration Camp Case) var den fjerde av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene og pågikk i årene 1947–1948.Kempner, R. M. (1950). The Nuremberg trials as sources of recent German political and historical materials. American Political Science Review, 44(2), 447-459. Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Pohlprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer. Pohl ble henrettet i 1951 i henhold til dommen. Øvrige ble frikjent, fikk redusert straff eller løslatt før dommen var sonet.
Saken videreførte vesentlige prinsipper fra Milch-prosessen særlig dommens fordømmelse av tvangsarbeid.King Jr, H. T. (1997). The judgments and legacy of Nuremberg. Yale Journal of International Law, 22, 213.
Bakgrunn Oswald Pohl og 17 andre offiserer fra Schutzstaffel (SS) som hadde arbeidet for Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt, SS' økonomiske og administrative hovedkontor, ble stilt for retten tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten før og under andre verdenskrig. Hovedanklagepunktet var deres deltagelse i administrasjonen av konsentrasjonsleirene, inkludert utrydningsleirene. Kontoret var også ansvarlig for innkjøp til Waffen-SS og fra 1942 administrasjonen av SS Totenkopf-divisjonene.
Saken ble ført for Militærtribunal II, med dommerne Robert M. Toms (rettens president), Fitzroy Donald Philips og Michael A. Musmanno, med John J. Speight som reservedommer. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, mens James M. McHaney og Jack W. Robbins presenterte aktoratets sak.
Tiltalebeslutningen ble tatt ut 13. januar 1947,Priemel, K. C., & Stiller, A. (Eds.). (2022). Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography. Berghahn Books. og saken ble ført fra 8. april til 3. november 1947.
Tre av de tiltalte ble frikjent. Av de dømte ble fire ilagt dødsstraff mens de andre fikk fengselsstraffer på fra 10 år til livstid.
På dommernes oppfordring ble tribunalet samlet igjen 14. juli 1948 for å vurdere ytterligere fremkomne bevis som ble lagt frem av forsvarerne. Nye dommer ble gitt 11. august 1948. De fleste fikk bekreftet sine opprinnelige dommer, men noen av fengselsstraffene ble kortet ned og dødsdommen mot Georg Lörner ble omgjort til livstids fengsel.
Tiltalen
Tiltalen hadde fire punkter:
Deltagelse i en plan eller konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som spesifisert i punkt 2 og 3 Krigsforbrytelser i form av administrasjon av konsentrasjonsleirer og utrydningsleirer, samt massemord og overgrep begått i disse Forbrytelser mot menneskeheten i samme omstendinger som i punkt 2, samt slavehold Medlemskap i en kriminelle organisasjon, det vil si SS
Det siste punktet baserte seg på kjennelsen om at SS var en kriminell organisasjon som ble gitt av Det internasjonale militærtribunalet under Nürnbergprosessen. Siden slutten av krigen ble WVHA ansett som sentralt i konspirasjonen omtalt i punkt 1.
Alle de tiltalte ble tiltalt under samtlige punkter, med unntak av Hans Hohberg som ikke var medlem av SS og dermed ikke ble tiltalt under punkt 4. Tribunalet kom til at det ikke hadde jurisdiksjon til å dømme i punkt 1, og samtlige ble frikjent for dette punktet.
De tiltalte
Tre av de tiltalte (Vogt, Scheide og Klein) ble frikjent. Alle de dømte unntatt Hans Hohberg ble funnet skyldige etter punkt 2, 3 og 4. Hohberg var ikke tiltalt under punkt 4, men ble funnet skyldig etter punkt 2 og 3. De som ble dømt til fengselsstraffer fikk omgjort straffen til et kortere antall år i 1951.
NavnFunksjonDom av3. nov 1947Dom av 11. aug. 1948Endring i 1951Oswald PohlLeder for WVHA, generalløytnant i Waffen SSDødsstraffBekreftetHenrettet 7. juni 1951August FrankVisesjef for WVHA, generalløytnant i Waffen SSLivstids fengselBekreftetOmgjort til 15 års fengselGeorg LörnerVisesjef for WVHA, generalmajor i Waffen SSDødsstraffOmgjort til livstids fengselOmgjort til 15 års fengselHeinz Karl FanslauVisesjef for WVHA, brigadegeneral i Waffen SS25 års fengselOmgjort til 20 års fengselOmgjort til 15 års fengselHans LörnerOberführer i SS10 års fengselBekreftetLøslatt 1951Josef VogtStandartenführer i SSFrikjent Erwin TschentscherStandartenführer i SS10 års fengselBekreftetLøslatt 1951Rudolf ScheideStandartenführer i SSFrikjent Max KieferObersturmbannführer i SSLivstids fengselOmgjort til 20 årLøslatt 1951Franz EirenschmalzStandartenführer i SSDødsstraffBekreftetOmgjort til 9 års fengselKarl SommerSturmbannführer i SSDødsstraffBekreftetOmgjort til livstids fengsel 1949 og til 20 års fengsel i 1951Hermann PookObersturmbannführer i Waffen SS, sjefstannlege ved WVHA10 års fengselBekreftetLøslatt 1951Hans Heinrich BaierOberführer i SS10 års fengselBekreftetLøslatt 1951Hans HohbergFullmektig10 års fengselBekreftetLøslatt 1951Leo VolkHauptsturmführer i SS, Pohls personlige rådgiver, leder for WVHAs juridiske avdeling10 års fengselBekreftetOmgjort til 8 års fengselKarl MummentheyObersturmbannführer i SSLivstids fengselBekreftetOmgjort til 20 års fengselHans BoberminObersturmbannführer i SS20 års fengselOmgjort til 15 års fengselLøslatt 1951Horst KleinObersturmbannführer i SSFrikjent
Richard Glücks, som var leder for Amt D Konzentrationslagerwesen i WVHA, avdelingen som hadde hovedansvaret for konsentrasjonsleirene, kunne ikke stilles for retten ettersom han begikk selvmord på marinesykehuset i Flensburg den 10. mai 1945. Hadde man klart å forhindre selvmordet ville han blitt stilt for retten i den britiske okkupasjonssonen, og ikke sammen med de andre fra WVHA som var pågrepet i den amerikanske sonen.
Referanser
Kilder
«Trials of War Criminals Before the Nuernberg Military Tribunals Under Control Council Law No. 10», bind V, "THE POHL CASE"
Kategori:Nürnbergprosessene