For den norske black metal-musikeren med pseudonymet Satyr, se Sigurd Wongraven thumb|Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. mini|Krukke med satyrmotiv. En satyr var i gresk mytologi vinguden Dionysos' følgesvenner, beryktet for fyll og seksuelle utskeielser, utstyrt med ører og hale som hester, menneskelig overkropp, men bakbein som en bukk; mye og krøllete hår og bukkeskjegg. Disse raggete skapningene holdt angivelig til i skogene og demonstrerte tydelig hvor viktig det var å opprettholde idealet om måtehold. De avbildes ofte i gresk kunst, typisk i ferd med å antaste kvinner, nymfer eller mænader; men de kunne også vise flid når Dionysos satte dem i sving med vinproduksjon. «Satyr» var deres navn i Attika, mens de ble kalt «siléner» på Peloponnes.«Satyr», ''worldhistory.org
Homer nevner ikke satyrer, men hans samtidige Hesiod omtaler dem som ubrukelige til arbeid. Vanlig oppfatning var at de var sønnene til Hermes og Ifthime, eller til najadene.«Satyr», ''pantheon.org Romerne kalte satyren for en faun. I Dionysia-festivalen i Athen var skikken å oppføre tre tragedier, fulgt av et «satyr-spill», der koret var kledd og maskert for å ligne satyrer.«Satyr», ''britannica.com
Silenos var kjent som en klok gammel satyr.
I renessansen ble satyrer igjen et populært motiv i malekunsten, avbildet der de lurer seg til å betrakte gudinnen Afrodite som enten sover eller er i følge med Amor.Afrodite og satyrer i kunsten, ''ogcma.byu.edu
En satyr i sosialt eller psykologisk henseende betegner en mann med sterk interesse for kvinner. Han kan kalles «satyroman» og atferdstrekket eller lidelsen «satyrisme», «satyriasis» eller «hyperseksualitet».
Referanser
Se også Silén Hyperseksualitet Overnaturlige vesener
Eksterne lenker
Kategori:Vesener i gresk mytologi