Byleksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk som dekker temaer knyttet til en bestemt by.

Byleksika inneholder vanligvis korte faktaartikler om gater, plasser, parker, bygninger, topografi, institusjoner (skoler, bedrifter og foreninger) og lignende, ordnet alfabetisk.Tvedt, Knut Are. Osly byleksikon. I: «St. Hallvard» nr. 3–4, 2010. Oslo Byes Vel. Oslo, 2010. Byleksikon skiller seg fra bygdebøker ved at de vanligvis har større fokus på den fysiske bebyggelsen enn på personhistorie.

Historie Sjangeren oppsto i London. I 1849 ga forleggeren John Murray, kjent for sine reisehåndbøker, ut Peter Cunninghams The Hand-Book of London, som var delvis en guidebok rettet mot tilreisende og delvis et historisk-topografisk oppslagsverk rettet mot byens befolkning.Cummingham, Peter. The Hand-Book of London. Murray. London, 1849. To år senere ga Charles Knight ut boken Knight's Cyclopaedia of London,Knight, Charles. Knight's Cyclopædia of London. Knight. London, 1851. som var et tematisk – ikke alfabetisk – oppslagsverk over byen. Begge disse dannet grunnlaget for Henry B. Wheatleys London Past and Present (1891), som regnes som det første byleksikonet i moderne forstand.Kent, William. An Encyclopædia of London. London, 1937. s. V. Senere kom også William Kents An Encyclopaedia of London (1937).

Norges første byleksikon var Oslo byleksikon, som kom ut i 1938, skrevet av geograf og delforfatter av Aschehougs konversasjonsleksikon Aksel Arstal.Tvedt, Knut Are. Oslo byleksikon. I: «St. Hallvard» nr. 3–4, 2010. Oslo Byes Vel. Oslo, 2010. Det kom i ny utgave i 1966, og har siden blitt revidert flere ganger og ble i 2020 lansert som nettjeneste.

Aksel Arstal introduserte sjangeren i Norge på et tidlig tidspunkt. Enkelte by- og delstatsleksikon kom ut i USA på samme tid, blant andre The New Encyclopedia of Texas i fire bind (1925-34) og Encyclopedia of Philadelphia (1931-33). Et byleksikon for Paris kom ut i 1963,Dictionnaire de Paris. Larousse. Paris, 1963. nye byleksikon for London kom i 1970 og 1983.Weinreb, Ben & Hibbert, Christopher. The London Encyclopaedia. Paper Mac. London, 1983. Etter dette økte interessen, og det ble skrevet leksikon over andre britiske byer som Oxford (1988)Hibbet, Christopher. The Encyclopaedia of Oxford. Macmillan. Oxford, 1988. og Edinburgh (1990). Siden 1990-tallet har sjangeren blitt utbredt også utenfor Storbritannia og Norge, og det finnes i dag byleksikon for en rekke byer i mange land, blant andre Berlin (1993),Ulrich, Horst (red.) Berlin Handbuch. Das Lexikon der Bundeshauptstadt. Presse- und Informationsamt des Landes Berlin. Berlin, 1993. New York (1995),Jackson, Kenneth. Encyclopedia of New York City. Yale University Press. New York, 1995. Los Angeles (2000),Pitt, Leonard & Pitt, Dale. Los Angeles A to Z: an encyclopedia of the city and county. University of California Press. LA, 2000. Hamburg (2002),Hamburg von Altona bis Zollenspieker : das Haspa-Handbuch für alle Stadtteile der Hansestadt Hoffmann und Campe. Hamburg, 2002. Madrid (2002),Camps, Pedro Montoliú. Enciclopedia de Madrid. Planeta. Barcelona, 2002. Beijing (2002)Beijing bai ke quan shu. Aolinpike. Beijing, 2002. og Moskva (2007).Sjmidt, S. O. (red.) Moskovskaya entsiklopedia. AOA. Moskva, 2007.

Norske byleksika Oppføringene er alfabetisert etter bynavn. Fortegnelse over veiene og broene i Aker. Sverre Sandberg. (1947.) Arendal byleksikon. Johan Christian Frøstrup. (1998, 2017.) Bergen byleksikon. Gunnar Hagen Hartvedt (red.) (1994, 1999, 2009.) Drammen byleksikon (1979, 1995, 1998, 2004.) Fredrikstad byleksikon. Finn Kurel, Sten Walther Karlsen. (1986, 1996.) Larvik A–Å. Per Nyhus. (1999.) Lørenskog leksikon. André Clemetsen, Ola Alsvik. (2008.) Molde byleksikon. Anders Kvernberg. (2021.) Onsøy leksikon. Nils E. Øy. (1990.) Oslo byleksikon (1938, 1966, 1987, 2000, 2010.) Skiensboka: Et lokalhistorisk leksikon. Eivind Blikstad, Tor Kjetil Gardåsen. (2010.) Stavanger byleksikon. (2008.) Trondheim byleksikon. Terje T. V. Bratberg. (1996, 2008.) Litt om mye. Ålesund byleksikon. Harald Grytten. (1997.)

Referanser

Kategori:Oppslagsverk