Götz Haydar Aly (født 1947) er en tysk statsviter, journalist og historiker som er spesialist på nazistisk eugenikk og holocaust.

Bakgrunn Han er utdannet journalist og har blant annet arbeidet for die tageszeitung, Berliner Zeitung og Frankfurter Allgemeine Zeitung. Han studerte ved Freie Universität i Berlin og var der involvert i den vesttyske studentbevegelsen i 1960-årene.Aly, G. (2009). Unser Kampf: 1968-ein irritierter Blick zurück. S. Fischer Verlag.Olsen, N. (2008): «Götz Aly: Unser Kampf. 1968–Ein irritierter Blick zurück. Frankfurt am Main, Fischer Verlag, 2008.» Historisk Tidsskrift. (…«af historikeren Götz Aly. Denne har i de seneste årtier manifesteret sig som en anerkendt, men også kontroversiel ekspert i nationalsocialismen og den nationalsocialistiske udryddelsespolitik. Unser Kampf. 1968 er mildest talt også kontroversiel») Faren meldte seg inn i NSDAP (nazipartiet) i 1937, deltok ved invasjonen av Frankrike i 1940 og var fronten ved Stalingrad vinteren 1942-1943. Familienavnet og mellomnavnet skriver seg fra en osmansk krigsfange gitt som gave til Sophie Charlotte (gift med Fredrik I av Preussen) på slutten av 1600-tallet.

Virke Aly tok doktorgrad i historie og statsvitenskap ved Freie Universität Berlin. Han har publisert over 20 bøker om holocaust og relaterte tema. Aly har argumentert mot antakelsen om at det var en overordnet målsetting bak holocaust og folkemordet i hovedsak vokste frem nedenfra. Han mener at holocaust i stor grad ble utløst av flere deportasjonstiltak som mislykkes. I forskning og debatt om årsak til og ansvar for holocaust tilhører Aly de såkalte funksjonalistene.Boyd, K. (Ed.). (1999). Encyclopedia of historians and historical writing (Vol. 1). Taylor & Francis.

Aly har fremholdt at anti-semittisme i Europa i stor grad skyldtes misunnelse og ikke rase eller religion, og at denne anti-semittismen var vanlig i en rekke europeiske land og ikke særpreget tysk. Tyskland var et av de landene der jødene hadde største frihet og var minst undertrykket. Han mener at holocaust kan regnes som del at et mer generelt press for etnisk renhet knyttet til nasjonalismen etter oppløsningen av imperien på slutten av første verdenskrig. Aly mener at anti-semittismen i Tyskland spilt en liten rolle som drivkraft bak holocaust.Friedman, J.C. (2021): «Review of the book Europe Against the Jews: 1880–1945, by Götz Aly». Holocaust and Genocide Studies 35(2), 286-287. https://www.muse.jhu.edu/article/836744. Aly og andre forskere i hans generasjon har dokumentert at vitenskapelig skolering og profesjonell utdannelse ikke var til hinder for medvirkning i nazistenes drapsprosjekter.

Alys bok Hitlers Volksstaat (2005; engelsk utgave Hitler's Beneficiaries: Plunder, Racial War, and The Nazi Welfare State) ble en bestselger og skapte mye debatt i Tyskland. Boken legger til grunn at beslag av jødenes eiendom var en viktig drivkraft i folkemordet. Vanlig tyskere nøt ifølge Aly godt av plyndringene i Tyskland og okkuperte land. Aly søker å forklare holocaust i rasjonelle økonomiske kalkulasjoner der blant annet demografi var en viktig faktor. Aly mener at forbrytelsene ikke ble organisert av ideologidrevne fanatiker, men av en utdannet elite som beholdt sin posisjoner etter krigen. Aly argumenterer for at forflytning av rundt 500 000 etnisk tyske (Volksdeutsche) fra Øst-Europa til tyskokkuperte områder skapte en dominoeffekt ved jøder og etnisk polske ble fordrevet østover til områder der det manglet mat og husly: Sult, epidemier og husmangel blant de fordrevne utløste planer for mer drastiske tiltak.

I boken Final Solution: Nazi Population Policy and the Murder of the European Jews (1999) argumenterer Aly for at RSHA, Gauleiter (fylkesledere i nazipartiet) og tjenestemenn på mellomnivå stadig forsøkte å utforme tiltak ikke basert på antisemittisme, men på økonomiske hensyn, ønske om å forflytte «ikke-ariske» innbyggere og utvide Lebensraum. Aly mener at ideologi var underordnet som drivkraft og at det handlet om skaffe mer territorium.

I 2025 kom han med boken Wie konnte das geschehen? Deutschland 1933 bis 1945 ("Hvordan kunne det skje?"; forlaget S. Fischer, Frankfurt am Main). Boken sammenfatter arbeidet han har gjort siden 1980-tallet. Ifølge boken er det ikke et enkelt svar, men flere faktorer som spilte ulik rolle i forskjellige faser. Aly nevner blant annet den lutherske kirkens entusiasme for Hitlers maktovertakelse, mens for eksempel den katolske biskop Clemens August Graf von Galen protesterte mot T4. Aly mener at massemordet påbegynt sommeren 1941 ble utvidet til å omfatte alle jøder vinteren 1941-1942 da krigen på østfronten gikk dårlig.

Aly ble i 2018 tildelt Geschwister-Scholl-Preis, en pris til minne om Scholl-søskenene Hans Scholl og Sophie Scholl.

Verker (utvalg) Staatliche Jugendpflege und Lebensbedürfnisse von Jugendlichen. Eine kritische Analyse der Arbeit des Amtes für Jugendpflege (Jug VI) der Abteilung Jugend und Sport des Bezirksamts Spandau von Berlin in den Jahren 1972–1977. Avhandling. Freie Universität Berlin 1978. Endlösung. Völkerverschiebung und der Mord an den europäischen Juden. 1999 (første utgave 1995), Frankfurt am Main: S. Fischer Verlag. ISBN 3-596-50231-4. Hitlers Volksstaat. Raub, Rassenkrieg und nationaler Sozialismus. S. Fischer Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-89331-607-8 (Bundeszentrale für politische Bildung), ISBN 3-10-000420-5 (Fischer).

Priser og utmerkelser Heinrich-Mann-Preis (2003) Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2007) Ludwig-Börne-Preis (2012) Estrongo Nachama-Preis (2018) Geschwister-Scholl-Preis for boken Europa gegen die Juden. 1880–1945 (2018)

Referanser

Litteratur

Kategori:Tyske historikere Kategori:Tyske journalister Kategori:Personer fra Heidelberg