Tyrihjelm (Aconitum septentrionale) er en høy, flerårig urt i soleiefamilien. Den vokser i rasmarker, vierkratt og bjørkeskog til fjells, og i nordvendt granskog i lavlandet. Den er et medlem av de frodige høystaudeengene i fjellet sammen med turt, ballblom, mjødurt, skogstorkenebb og kvitsoleie. Blomstene er som regel fiolette, men kan en sjelden gang være (gul)hvite.
Beskrivelse Vitenskapelig navn Noen botanikere regner tyrihjelm som en underart av Aconitum lycoctonum. Det vitenskapelige navnet blir da Aconitum lycoctonum subsp. septentrionale. Andre underarter er subsp. vulparia og subsp. neapolitanum, som forekommer i Mellom- og Sør-Europa. Disse underartene har gule blomster. Artsdatabanken velger å opprettholde Aconitum septentrionale som en egen art. Populærnavn Tyrihjelm, torhjelm, lushatt
Utbredelse Planten har en eiendommelig utbredelse. I Norge finnes den fra Bykle i Setesdal til Tjeldsund og Arnøya i Troms. I Nordland går den ut til kysten, men sør for Trondheimsfjorden har utbredelsen en vestgrense i de indre fjordstrøk. Den norske utbredelsen henger sammen med forekomsten i Midt-Sverige. I Finland finnes arten bare noen få steder helt i øst, og den er også sjelden i Nordvest-Russland. Øst for Ladoga og Onega blir den vanlig igjen, og man finner den østover til Sibir, Mongolia og Nord-Kina.
Økologi Tyrihjelmens utbredelse faller sammen med dens viktigste pollinator, lushatthumla. Dette skyldes trolig koevolusjon: Pollinatorene trenger en svært lang tunge for å komme til nektaren i blomstene som finnes i de to nektariene øverst i hjelmen. I Norge finnes det to humler med lang nok tunge: hagehumle og lushatthumle. Lushatthumla er nesten utelukkende å se på tyrihjelm, når den blomstrer. Mange andre humler «stjeler» nektar ved å stikke hull i blomstens øvre deler, noe som sees som små hull. På denne måten når «tjuvhumlene» nektaren. Siden humler som samler nektar på denne måten ikke kommer i kontakt med pollenbærere eller arret, bidrar de ikke til pollinering av planten.
Bruk Planten er svært giftig og inneholder alkaloidet lappaconitin. Navnet «lushatt» som forekommer noen steder, peker på at denne egenskapen har vært utnyttet. Et avkok av planten har vært brukt som et effektivt lusemiddel.
Forgiftningsfare Ved inntak kan den føre til kramper, lammelser og døden. Tyrihjelm har noe svakere giftvirkning, og det er ikke avklart noen sikker sammenheng mellom mengde og alvorlighetsgrad. Forgiftning skjer ved inntak av plantedeler eller plantesaft, ikke ganske enkelt berøring. Hvis barn får i seg noe av planten, anbefaler Giftinformasjonen øyeblikkelig sykehusinnleggelse.
Galleri
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Soleiefamilien Kategori:Blå blomster Kategori:Stauder Kategori:Giftige planter Kategori:Nyttevekstleksikonet