Konspirasjonsteorier om 11. september er konspirasjonsteorier som hevder at amerikanske myndigheter skjuler informasjon rundt terrorangrepet mot World Trade Center 11. september 2001, hvor fire sivile fly ble kapret av terrorister fra al-Qaida på selvmordsoppdrag. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i Verdens handelssenter (World Trade Center) i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon i Washington, D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.
Det er flere konspirasjonsteorier om angrepene. Enkelte går ut på at det var andre enn Al-Qaida som stod bak, andre hevder amerikanske myndigheter stod bak og noen mener amerikanske myndigheter visste om angrepet på forhånd, men valgte å ikke stoppe det. Motivene for en innblanding fra amerikanske myndigheter hevdes å være politiske og økonomiske interesser i Irak og Afghanistan. Ytterligere konspirasjonsteorier hevder at f.eks Illuminatus-ordenen, Bilderberg-gruppen eller Council on Foreign Relations står bak.
Konspirasjonsteoriene er tilbakevist flere ganger, blant annet i den uavhengige 9/11-kommisjonens (Eng: National Commission on Terrorist Attacks Upon the United States) endelige rapport fra 2004, samt av National Institute of Standards and Technology (NIST).
Bakgrunn: Hvorfor konspirasjonsteorier eksisterer I etterkrigstiden har drapet på John F. Kennedy vært emne for mange konspirasjonsteorier, og halvparten av alle amerikanere tror at Lee Harvey Oswald ikke opererte på egen hånd. Dessuten avfeier en tredel av amerikanere den globale oppvarmingen som ren svindel. Dette er eksempler på konspirasjonsteorier, altså forestillinger om at mektige og onde grupper har inngått hemmelige forbund der de fører allmennheten bak lyset for å fremme en hemmelig agenda.
Psykologene Douglas, Sutton og Cichocka (2017) har gruppert de psykologiske faktorene som får folk til å støtte konspirasjonsteorier inn i tre hovedgrupper:
Epistemologiske motiver: Mennesker har et behov for å beskrive årsakssammenhenger, slik at man lager seg en modell for hvordan verden fungerer. Man søker å finne systematikk i tilsynelatende uforutsigbare handlinger. Konspirasjonsteorier passer inn i disse modellene for årsakssammenhenger, men de skiller seg ut ved at de postulerer handlinger som ikke er kjent for offentligheten, og at flere hemmelige aktører samarbeider for at disse ikke skal slippe ut. Disse hemmelige aktørene bruker desinformasjon for å skjule sporene sine, slik at personer som prøver å tilbakevise konspirasjonsteoriene selv oppfattes som en del av konspirasjonen. Vitenskapelige funn som ikke passer inn i verdensbildet til konspirasjonsteoretikerene forkastes også med samme argumentasjon. Eksistensielle motiver: Mennesker har behov for å kjenne seg trygge og til å ta kontroll over omgivelsene, både som individer og som en del av en større gruppe. Folk kan ty til konspirasjonsteorier når disse behovene er truet. Gjennom å forkaste offisielle forklaringer føler man at at man gjenvinner kontrollen, og ved at man avslører systematiske løgner reduserer man eller nøytraliserer trusselen fra de som har løyet for deg. Sosiale motiver: Mennesker ønsker å være vellykket og høre til en vellykket sosial gruppe, og man vil dermed legge skylden for negative hendelser på folk utenfor gruppen. Slik opprettholder man synet på seg selv som kompetent og moralsk, samtidig som man trues av mektige krefter som vil ødelegge for seg og sine. Føler man at det positive bildet av individet eller gruppen sin er truet griper man gjerne til konspirasjonsteorier, og etniske minoriteter, fattigfolk og personer som normalt ikke får gjennomslag i politiske prosesser er overrepresentert i denne gruppen.
Douglas, Sutton og Cichocka peker også på at konspirasjonsteorier kan få en normativ eller offisiell rolle i enkelte miljøer, og at konspirasjonsteoriene om 11. september er et godt eksempel på dette. Konspirasjonsteoriene gir tilhørighet og mulighet til å dele virkelighetsoppfatning med andre. I disse miljøene føler man solidaritet, og man føler man får støtte til å kjempe tilbake mot de mektige kreftene som sammensverger seg mot allmennheten.
Opphav
Etter terrorangrepene den 11. september 2001 har en serie konspirasjonsteorier utfordret den allment aksepterte forklaringen om hva som skjedde den dagen. Før USAs gjengjeldelsesangrep ble det publisert bøker og nettsteder med enkeltstående hypoteser og teorier om 11. september. Disse utspillene forutsetter at en gruppe personer, sentralt plassert i USAs maktapparat, har gjennomført angrepene for seinere å legge skylden på al-Qaida. Enkelte hevder at hverken al-Qaida eller Osama bin Laden er virkelige fiender, men at de er konstruert av amerikanske myndigheter.Watson, Paul Joseph: «"Al-Qaeda" Does Not Exist» (på engelsk), infowars.com, publisert 6. oktober 2006, sist avlest 18. mai 2011. Felles for alle konspirasjonsteoriene er at de er basert på et svært tynt faglig grunnlag.
Mange radikale kritikere av Bushadministrasjonen har i større eller mindre grad stilt seg bak kritikken av den offisielle versjonen. Dette gjelder også nynazistiske, konservative, liberale og sosialistiske grupperinger i Vesten samt grupperinger i andre deler av verden som stiller seg avvisende eller skeptisk til amerikansk utenrikspolitikk.
Argumentasjon I boka Debunking 9/11 Myths publisert av tidsskriftet «Popular Mechanics» gikk sjefredaktør James B. Meigs gjennom konspirasjonsteoretikeres argumentasjonsteknikker. Meigs hevdet at hovedteknikken er å marginalisere «myndighetens versjon» eller «den offisielle versjonen». Dette til tross for at den ifølge Meigs består av blant annet TV- og radio-rapporter gjort av journalister fra hele verden, undersøkelser foretatt av uavhengige organisasjoner, øyenvitneskildringer, fotografier, radiosamband-opptak og telefonsamtaler. Når konspirasjonsteoretikerne presenterer denne brede konsensusen som noe myndighetene skal ha funnet på, mener Meigs at de ignorerer og utelukker fakta som ikke passer inn i teoriene og derfor demoniserer personer som stiller seg kritiske overfor konspirasjonsteorier om 11. september.Meigs, James B.: Debunking 9/11 Myths (på engelsk), Hearst, 2006, s. 94–95.
Meigs mener videre at konspirasjonsteoretikerne argumenterer med anomalier. Det at uavklarte punkter skal undergrave hele den veletablerte teorien, minner for enkelte om hvordan holocaust-fornektere argumenterer, hvor det påstås at de overser den overveldende mengden av bevis som støtter den allment anerkjennte teorien og fokuserer på mindre uklarheter.Meigs (2006), s. 95–96.
Enkelte mener at konspirasjonsteoretikere er kjente for sin sirkelargumentasjon. Fravær av bevis betyr ikke nødvendigvis bevis for fravær, et prinsipp man mener konspirasjonsteoretikere overser. Når filmopptak fra området rundt Pentagon ikke tydelig viser noe fly, tas dette som et bevis på at det ikke var noe fly som traff bygningen. Dessuten bruker konspirasjonsteoretikere ofte bevis som understøtter den allment anerkjente historien som «bevis» på et det finnes en konspirasjon som skjuler «sannheten».Meigs (2006), s. 99–100.
Rapporter fra Den amerikanske kongressen, Federal Emergency Management Agency, National Institute of Standards and Technology, American Society of Civil Engineers med flere blir alle avfeid som upålitelige. Argumentasjonen går ofte ut på at disse rapportene og organisasjonene er finansiert av de samme myndighetene som etter sigende skal ha organisert angrepet på sitt eget land, noe som implisitt kan tyde på at alle som har forbindelser til myndighetene skal ha vært med på plottet. James Meigs påpeker i denne sammenheng at USAs føderale myndigheter har over 1,9 millioner ansatte (ekskludert postverket), hvilket vanskeliggjør en hemmeligholdelse av en eventuell sammensvergelse.Meigs (2006), s. 101–102
Konspirasjonsteoretikernes metoder har også blitt beskrevet av forskeren Thomas W. Eagar ved MIT. Eager beskriver tenkegangen som en «omvendt vitenskapelig metode», der konspirasjonsteoretikerne bestemmer seg for hva som hendte, kaster alle data som ikke passer med konklusjonen, for så å hylle «funnene» som den eneste mulige konklusjonen.Walch, Tad: «Controversy dogs Y.'s Jones» (på engelsk), Deseret News, publisert 11. september 2006, sist avlest 18. mai 2011. Sitat: «These people (in the 9/11 truth movement) use the 'reverse scientific method,'[…]They determine what happened, throw out all the data that doesn't fit their conclusion, and then hail their findings as the only possible conclusion.»
USA-skeptiske teorier og hypoteser om terrorangrepenes forløp Mange konspirasjonsteoretikere var kritiske til Bush-regjeringens utenrikspolitikk, dens påstander om masseødeleggelsesvåpen i Irak (som ikke ble funnet) og om Saddams Husseins påståtte samarbeid med Al-Qaida. Noen konspirasjonsteoretikere hevder at personer med nykonservativ ideologisk orientering i statsadministrasjonen med tilknytning til tenketanken Project for a New American Century (PNAC) kjente til de forestående angrepene og unnlot å handle utfra denne kjennskapen, eller til og med at de aktivt tok del i dem. Enkelte har hevdet at angrepene var planlagt på forhånd av grupper i det konservative maktapparatet. Griffin, som er medlem av «Sannhetsbevegelsen» for 11. september, viser for eksempel til et sitat i et strategidokument til den ovennevnte tenketank hvor det i overført betydning etterlyses «et nytt Pearl Harbour» for å kunne øke bevilgningene til det amerikanske forsvaret. Dette hevder Griffin er en sterk indikasjon på at Bush-administrasjonen kunne ha motiver for å stå bak terrorangrepene den 11.september 2001.Rebuilding America's Defenses: Strategies, Forces and Resources for a New American Century (på engelsk), publisert september 2000 av Project for a New American Century, kap. V, «Creating Tomorrow's Dominant Force», s. 51] (PDF), sist avlest 18. mai 2011. Hovedteorier
For å kunne sortere de mange og ulike teoriene som stammer fra 9/11 Truth-bevegelsen, er det mulig å se dem ut ifra notatet «Hva er ditt 'HOP'-nivå?» av konspirasjonsteoretikeren Nicholas Levis.Jacobson, Mark: «The Ground Zero Grassy Knoll» (på engelsk), New York Magazine, publisert 19. mars 2006, sist avlest 18. mai 2011. Han mener perspektivene på terrorangrepene kan inndeles i fire hovedtyper:
Den offisielle historien (også kalt overraskelsesteorien): Osama bin Laden var ansvarlig, flyene ble kapret av 19 muslimske fundamentalister og det Det hvite hus mottok ingen advarsler.
Inkompetanseteorien: Aksepterer den offisielle historien, men klandrer Det hvite hus, FBI, CIA, NSA og andre for ikke å ha fulgt opp de mange advarslene. Denne linjen ble fulgt, med mye tildekking og kompensering i 11. September-kommisjonens rapport.
LIHOP («Let It Happen on Purpose», «lot det skje med vilje»): Denne finnes det en rekke variasjoner av. Den handler hovedsakelig om at deler av USAs myndigheter og den private sektor visste om kaprernes planer, men ikke gjorde noe for å stanse dem fordi planene passet godt overens med politiske målsetninger.
MIHOP («Made It Happen on Purpose», «fikk det til å skje med vilje»): USAs myndigheter eller private krefter planla og utførte angrepene gjennom «Al-Qaida», en terroristgruppe som hevdes i hovedsak å være skapt under full kontroll fra den grupperingen i USA som sto bak angrepene. Det er også vanlig som en del av MIHOP-teorien å anta at operasjonen ble styrt fra et kontrollsenter i USA, i påskudd av å være en del av de mange store terror- og kommunikasjonsøvelsene som var i sving den dagen.
Undervarianter
Utover en slik grovinndeling er det mulig å skille ut en rekke ulike varianter av de fire hovedtypene som listet under.
World Trade Center