miniatyr|Vaktskifte ved Deoksugung. Seoul er hovedstaden i Sør-Korea. Byen har 9,776 millioner innbyggere (2017) og utgjør sammen med forsteder i naboprovinsene Incheon og Gyeonggi storbyområdet Sudogwon som er verdens nest mest befolkede urbane område med over 25 millioner innbyggere. Området er dermed hjem til halvparten av landets befolkning, en fjerdedel innenfor byens grenser. Seoul er Sør-Koreas tyngdepunkt innenfor de fleste samfunnsområder.
Seoul ligger ved Hanelva og kan skrive sin historie tilbake til år 18, da Wiryeseong ble etablert som en av de to hovedstedene i kongedømmet Baekje. Joseon-kongen Taejo gjorde byen til hovedstad i 1394, og det har den vært siden, med unntak av perioden under japansk okkupasjonen (1910–1945). En finner i dag restene av den opprinnelige byen i utkanten av det sørøstre Seoul. Fire verdensarvsteder knytter byen tett til Koreas historie; Changdeokgungpalasset, Hwaseongfestningen, Jongmyohelligdommen og Joseondynastiets kongegraver.
Mirakelet ved Hanelva viser til den voldsomme økonomiske utviklingen Sør-Korea har hatt de siste tre tiårene, med utgangspunkt i Seoul.
Byen er klassifisert som verdensby på grunn av byens innflytelse på forretningsliv, handel, utdanning, teknologi, underholdning og politikk, og rangeres på 10.-plass i 2010. Metropolis Now 16. august 2010 Byen er en av verdens ti viktigste finanshovedsteder og huser hovedkontorene til noen av verdens største industriselskap, som Samsung, LG, Hyundai-Kia og SK, samt finanskonsernene Woori og Shinhan. I 2008 utpekte Forbes Seoul som verdens sjette økonomisk viktigste by, foran Paris og Los Angeles.In Pictures: World's Most Economically Powerful Cities Forbes 15. juli 2008 Byen har for å markere sin og landets økte innflytelse påtatt seg flere internasjonale vertskap; i 1986 for Asialekene, i 1988 for sommer-OL i 2002 for fotball-VM 2002 og i 2010 for toppmøtet i G20.
Seoul har en høyteknologisk infrastruktur, og var den første byen som etablerte Digital Multimedia Broadcasting (DMB) og WiBro for høyhastighets kringkasting og Internett. Den har en godt utbygd 100 Mbit/s fiberoptisk bredbåndsnett som skal oppgraderes til 1 Gbit/s innen 2012.
Seoul er det nordlige endepunktet for høyhastighetstoget KTX, som har forbindelse sørover til Busan og Mokpo med opptil 350 km/h. Seouls undergrunnsbane er helt avgjørende for persontransport i hele byområdet, banen er verdens tredje travleste målt i antall passasjerer med over åtte millioner daglige reiser. AREX er en egen jernbane som knytter byen sammen med Gimpo internasjonale lufthavn og Incheon internasjonale lufthavn, sistnevnte er rangert som verdens beste flyplass siden 2005.
Byens navn miniatyr|Japansk kart over Keijō (Seoul) fra 1937. miniatyr|Namdaemun i 1904 miniatyr|Gyeongbokgungpalasset. Tidligere navn på Seoul har vært:
Wiryeseong (위례성; 慰禮城, Baekjeperioden) Hanju (한주; 漢州, Sillaperioden) Namgyeong (남경; 南京, Goryeoperioden) Hanseong (한성; 漢城, Baekje- og Joseonperiodene) Hanyang (한양; 漢陽, Joseonperioden og ?? Gyeongseong (경성; 京城, japansk: Keijō, under den japanske okkupasjonen)
Dagens bynavn kommer fra det koreanske ordet som betyr «hovedstad», trolig en variant av ordet Seorabeol (서라벌; 徐羅伐), som opprinnelig refererte til Gyeongju, hovedstaden i Silla.yahoo
I motsetning til de fleste sørkoreanske byer, har ikke Seoul noe tegn på hanja. Tegnet som vanligvis blir brukt er det kinesiske tegnet for Seoul; 首尔 (forenklet) eller 首爾 (tradisjonell) (Shǒuěr), som høres ut som Seoul når det uttales på mandarin.
Historie
Seouls historie kan spores tilbake til år 18, da den ble etablert som et tettsted under kongedømmet Baekje, og fikk navnet Wiryeseong. En tror at Wiryeseong ligger innenfor dagens Seoul bygrenser, og at dagens Pungnap Toseong eller Mongchon Toseong ligger på stedet for den første befolkningskonsentrasjonen som senere ble til by. Byen hadde stor strategisk betydning og det var stadige kamper mellom de koreanske kongedømmene om kontrollen over området. I år 392 fikk Koguryo kontrollen I 551 gikk kontrollen videre til en allianse mellom Silla og Baekje. Ikke lenge etter fikk Silla alene kontroll og snart etter kontroll over hele halvøya. I 1104 sørget Goryeo-keiseren Sukjong av Goryeo for at det ble bygget et palass i byen.
Joseon utpekte Seoul som sin hovedstad i 1394 og fra da av har byen vært hovedstad for det tidligere Korea og i dagens Sør-Korea, i mer enn 610 år. Under kong Taejo av Joseon ble det i 1395 igangsatt bygging av en mur rundt byen, og denne stod ferdig i 1398. Muren skulle først og fremst beskytte mot ville dyr som sibirtiger, men også mot tyver og militære angrep. Muren er borte med unntak av enkelte deler nord for byen, men flere av byportene står den dag i dag, blant annet Namdaemun og Dongdaemun. Muren ble restaurert under kong Sejong den store i 1447 og igjen under kong Seongjong av Joseon i 1479.
Etter århundrer med isolasjon åpnet Seoul seg for utlendinger mot slutten av 1800-tallet. Moderniseringen startet og Seoul ble den første byen i Øst-Asia som fikk elektrisitet, sporvogn, innlagt vann, telefon og telegraf, i stor grad på grunn av handelen med USA. For eksempel var elektrisitetsverket, trikkeselskap og vannverk alle amerikanskeide.
Under Japans kolonisering av Korea ble bymuren ødelagt, angivelig for å lette trafikken i området. Okkupasjonen førte til at Seoul ble hovedstad i Japanske Korea, som landet ble kalt. Japanerne kalte byen for Gyeongseong (경성; 京城, japansk: Keijō), og Japanese General Government Building som ble revet mellom 1995 og 1996 ble etablert som hovedsetet for den japanskkontrollerte koloniregjeringen. Etter andre verdenskrig og frigjøringen i 1945 tok byen sitt nåværende navn, Seoul. Da Sør-Korea ble proklamert som selvstendig stat i 1948, ble Seoul utpekt som landets hovedstad.
Koreakrigen startet 25. juni 1950, ved at nordkoreanske styrker krysset den 38. breddegrad på vei sørover mot Seoul. Tre dager senere erobret styrkene den sørkoreanske hovedstaden. FN-styrkene gjennomførte en amfibielanding på Incheon, vest for Seoul, den 15. september 1950. Etter ti dagers intense kamphandlinger mot de gjenværende nordkoreanske soldatene ble det meste av byen frigjort. Byen ble overlevert til sivile myndigheter 25. september.
4. januar 1951 ble byen på nytt erobret, denne gangen av nordkoreanske og kinesiske styrker. Ikke før 14. mars ble byen gjenerobret av FN-styrkene. I mellomtiden var en stor andel av befolkningen sendt nordover. Kamphandlingene førte til at det meste av Seoul ble lagt i ruiner. Flyktningebølger sørover fra den nordlige delen av landet førte til at befolkningen ble mangedoblet til 2,5 millioner mennesker.
Med en autoritær og statsstyrt økonomisk utvikling med Japan som rollemodell opplevde Sør-Korea en kraftig økonomisk vekst særlig på 1960 og 1970-tallet. Seoul ble også gjenoppbygget med rekordfart. På 1980-tallet skøyt byen fart også oppover og stadig flere bolig- og kontorblokker ble bygget. En konsekvens av dette og den sterke tilflytningen til byen fra resten av landet førte til stadig større forurensning og trafikkproblem. Byplanleggerne har forsøkt å bøte på dette ved å legge ut store grøntområder i et belte rundt byen, men tross det er Seoul blitt en av verdens mest overbefolkede og forurensede byer.
På 1990-tallet ble en rekke historiske bygninger restaurert, inkludert deler av Gyeongbokgung, et av de tydeligste og tyngste symbolene for Joseonperioden.
Sør-Koreas og Seouls økende internasjonale betydning har ført til at landet og byen har påtatt seg rollen som vertskap for store internasjonale idrettsarrangement. Det første var Sommer-OL 1988. Byen var også et av arrangørstedene for Fotball-VM 2002 som Sør-Korea og Japan arrangerte sammen.
I 2004 bestemte den sørkoreanske regjeringen seg for å flytte hovedstaden fra Seoul til Gongju og Yeongi, men president Roh Moo-hyun lykkes ikke med det. Blant argumentene for dette foruten plassproblemene i Seoul, er at den nye byen ligger lengre unna nordkoreansk artilleri. I stedet blir det nå etablert en slags sekundær hovedstad, Sejong by, som får navn etter kong Sejong den store, nordvest for Daejeon, 120 km sør for Seoul. I 2007 ble det bestemt at ni departementer og fire direktorat skal flytte fra Seoul og til den nye byen, som planlegges å huse 500.000 innbyggere.
Geografi miniatyr|Hanelva, som deler Seoul i to. Seoul ligger i det nordvestre hjørnet av Sør-Korea. Byen omfatter 605,25 km², delt i omtrent like store deler av Hanelva. Elva og områdene rundt har spilt en viktig rolle i koreansk historie. Koreas tre kongedømmer tok kontroll over området og elva ble brukt til å utvikle handelsruter til Kina over Vesthavet. Elva er ikke lenger benyttet til navigasjon fordi utløpet er lokalisert svært nær den koreansk-koreanske grensa, som er forbudt område for sivil trafikk. Rundt og i byen ligger det åtte fjell, mens det i vest er store flater fra elvedeltaet.
Klima Som i resten av landet har Seoul fuktig kontinentalklima etter Köppens klimaklassifisering, selv om landmassene er omgitt av vann på tre sider. Klimaet er preget av store kontraster. Årlig gjennomsnittlig maksimumstemperatur er 38,4 °C om sommeren, mens tilsvarende vintertemperatur er -23,1 °C.기상청을 방문해 주셔서 감사합니다
Somrene er som regel varme med høy luftfuktighet og den østasiatiske regntiden (koreansk: 장마, Jangma) gjør seg gjeldende i juni og juli. 70 prosent av årets nedbør på 1344,2 mm faller vanligvis i regntiden, 369 mm i juli alene. Årlig gjennomsnittstemperatur er 12,2 °C. August er den varmeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på fra 22 °C til 30 °C. Vintrene er relativt kalde, sterkt influert av kalde vinder fra Sibir, med en gjennomsnittstemperatur i januar på fra -7 °C til 1 °C og er som oftest mye tørrere enn somrene. I gjennomsnitt har Seoul snø i 28 dager per år. Vanligvis vil en oppleve en veksling mellom tre kalde dager og fire varme dager.
Administrativ inndeling miniatyr|400px|Seouls administrative inndeling. Byen deles av Hanelva. Seoul er delt inn i 25 bydeler, gu (구; 區) som varierer fra 10 til 47 km² og 140 000 til 630 000 innbyggere. Den mest befolkningsrike bydelen er Songpa mens Seocho er den med størst areal.
Bydelene deles igjen inn i 522 nabolag, dong (동; 洞). Igjen er forskjellene store, noen gu inneholder bare et fåtall dong, andre et stort antall. Seouls dong deles i sin tur opp i 13 787 tong som til slutt utgjør 102 796 ban.
Dongdaemun-gu (동대문구; 東大門區) Dongjak-gu (동작구; 銅雀區) Eunpyeong-gu (은평구; 恩平區) Gangbuk-gu (강북구; 江北區) Gangdong-gu (강동구; 江東區) Gangnam-gu (강남구; 江南區) Gangseo-gu (강서구; 江西區) Geumcheon-gu (금천구; 衿川區) Guro-gu (구로구; 九老區) Gwanak-gu (관악구; 冠岳區) Gwangjin-gu (광진구; 廣津區) Jongno-gu (종로구; 鍾路區) Jung-gu (중구; 中區) Jungnang-gu (중랑구; 中浪區) Mapo-gu (마포구; 麻浦區) Nowon-gu (노원구; 蘆原區) Seocho-gu (서초구; 瑞草區) Seodaemun-gu (서대문구; 西大門區) Seongbuk-gu (성북구; 城北區) Seongdong-gu (성동구; 城東區) Songpa-gu (송파구; 松坡區) Yangcheon-gu (양천구; 陽川區) Yeongdeungpo-gu (영등포구; 永登浦區) Yongsan-gu (용산구; 龍山區)
Borgermester miniatyr|Urbaniseringen av den sørkoreanske befolkningen;mørkere farge=økt tilflytning. miniatyr|Cheonggyecheon.
Seouls borgermester leder byens politiske arbeid. Posisjonen anses som en av de viktigste og mest innlytelsesrike i landet. Flere av borgermestrene har blitt statsråder, mens to, Yun Bo-seon og Lee Myung-bak har blitt president. Lee er sittende president. Med ett unntak ble alle borgermestre utpekt fram til 1995, da det ble innført direktevalg til posisjonen.
Sittende borgermester siden 8. april 2021 er Oh Se-hoon.
Demografi